Del 8
Lovutkast og merknader til de enkelte bestemmelsene

39 Merknader til bestemmelsene

39.1 Straffeloven

Til § 5

Endringen i § 5 første ledd nr. 9 innebærer at straffebestemmelsene om mishandling i nære relasjoner og frihetsberøvelse unntas fra krav om dobbel straffbarhet. Endringen tilsvarer deler av Justis- og beredskapsdepartementets forslag i høringsnotat 20. august 2020, med det unntak av at bare grunndeliktet inntas i bestemmelsen. Det følger av straffelovens system at når simple overtredelser (grunndeliktet) nevnes, omfatter det også grove overtredelser. En grov overtredelse vil også være en overtredelse av grunndeliktet.1

Til § 77

Ny bokstav m innebærer at domstolene skal ta æresmotiv i betraktning i skjerpende retning ved straffeutmålingen. Hvilken vekt momentet skal tillegges i den enkelte sak, vil fortsatt være opp til domstolen å vurdere, basert på hva som i det konkrete tilfellet framstår som en adekvat og rimelig reaksjon, se kapittel 10.

Med «ære» menes omdømme, anseelse eller status. Æresbegrepet skal forstås kollektivt, det vil si at en persons handlinger anses for å påvirke en hel gruppes anseelse eller respekt, eller anseelsen eller respekten til andre enkeltpersoner i denne gruppen. Et eksempel er der en familie mener at en kvinnes påkledning eller sosiale liv påvirker æren til hele familien, og av denne grunn utfører straffbare handlinger mot henne. Bestemmelsen understreker at en slik kollektiv forestilling om ære ikke skal kunne føre til redusert straff, men snarere kan være straffskjerpende.

Vilkåret «begått for å» stiller krav til årsakssammenheng mellom æresmotivet og lovbruddet. Det er ikke tilstrekkelig at tiltalte tilhører en gruppe der æresnormer står sentralt. Den straffbare handlinger må faktisk være motivert av ære. Ære behøver ikke å ha vært det eneste motivet eller hovedmotivet for handlingene, men må ha vært en vesentlig del av motivasjonen.

Det er snakk om en forestilling om ære. Det er ikke et krav om at andre personer enn gjerningspersonen faktisk mener at gjerningspersonens, familiens eller gruppens ære står i fare eller er krenket. Det kreves heller ikke at tiltalte har brukt ordet ære. Det avgjørende er hva som faktisk har vært motivet for handlingene.

Formuleringen «bevare» omfatter lovbrudd som er begått for å hindre tap av ære i framtiden. Formuleringen «gjenopprette» omfatter lovbrudd som er begått når et tap av ære allerede anses å ha skjedd, og der formålet er å bøte på tapet av ære. Den straffbare handlingen må ikke faktisk ha ført til at personen eller gruppens ære blir gjenopprettet eller bevart, så lenge handlingen er begått med denne hensikt.

Begrepene «familie» og «slekt» skal forstås i vid forstand, og omfatter kjernefamilien og storfamilien. Med «gruppe» menes andre grupper som i formell forstand ikke utgjør en slekt eller familie, men som likevel kan sammenlignes med slike, slik som klaner. Det omfatter også grupper som ikke har likhetstrekk med familie og slekt, som for eksempel et kriminelt miljø med sterk æreskultur. Et annet eksempel kan være lukkede trossamfunn med utpreget hierarkisk struktur.

Til § 87

Endringen i første ledd andre punktum innebærer at foreldelsesfristen for overtredelser av straffeloven ny § 253 a om barneekteskap og ny § 269 om skadelige utenlandsopphold først begynner å løpe når den fornærmede fyller 18 år.

Til § 196

Tilføyelsen av ny § 253 a i første ledd bokstav a er en følge av forslaget om en egen straffebestemmelse om barneekteskap og av at gjeldende § 262 andre ledd oppheves. Barneekteskap skal fremdeles være omfattet av avvergingsplikten. I tillegg skal § 261 om omsorgsunndragelse omfattes av avvergingsplikten. Det samme gjelder ny § 269 om skadelige utenlandsopphold.

Til ny § 253 a

Første ledd gjelder straffansvar for den som gifter seg eller inngår en ekteskapslignende forbindelse med et barn under 18 år. Strafferammen er hevet sammenlignet med tidligere § 262 andre ledd. Bestemmelsen er utvidet til å gjelde tilfeller der den fornærmede er under 18 år, i motsetning til dagens bestemmelse som er begrenset til tilfeller der den fornærmede er under 16 år. Dette innebærer at inngåelse av ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse med en person under 18 år i framtiden skal tiltales etter § 253 a, og ikke § 253. Hvis noen av tvangsmidlene nevnt i § 253, som vold, tvang eller frihetsberøvelse, er benyttet, vil straffebestemmelsene som rammer de respektive handlingene kunne brukes i konkurrens med det nye straffebudet.

Første ledd tredje punktum innebærer noe prinsipielt nytt, ved at det å bo eller på annen måte leve sammen med et barn under 18 år i et ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse kriminaliseres. Dette er ikke straffbart i seg selv i dag. Bestemmelsen vil ikke ramme ordinære samboerskap som ikke er varige, ikke oppleves som bindende og ikke etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter. Det vises til de generelle merknadene i kapittel 12.

Andre ledd etablerer straffansvar for person med foreldreansvar som tillater at et barn vedkommende har foreldreansvar for inngår ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse, eller lever i en slik forbindelse. Begrepet «tillater» omfatter både aktive handlinger og passivitet. Slike handlinger vil nå rammes direkte av bestemmelsen, framfor som medvirkningshandlinger.

Tredje ledd etablerer straffansvar for den som forestår inngåelse av et ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse der en av eller begge partene er under 18 år. Det nye er at slike handlinger nå rammes direkte av bestemmelsen, framfor som medvirkningshandlinger. Det har ikke betydning hvordan inngåelsen finner sted, og bestemmelsen rammer derfor både den som forestår vielser i tradisjonell forstand, den som forestår andre seremonier med lignende formål og karakter som en vielse eller den som utferdiger en skriftlig avtale om ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse mellom partene.

Fjerde ledd viderefører § 262 andre ledd andre punktum om et særlig strengt aktsomhetskrav om den fornærmedes alder. Det særlig strenge aktsomhetskravet gjelder både for den som inngår ekteskapet, personer med foreldreansvar og vigsleren, jf. første til tredje ledd.

Femte ledd innebærer en begrensning av det straffbare, slik at handlinger som nevnt i første og andre ledd ikke er straffbare dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling og omstendighetene tilsier at handlingene ikke er krenkende. Endringen erstatter den tidligere straffbortfallsgrunnen i § 262 andre ledd tredje punktum. Formuleringen i bestemmelsen tilsvarer Straffelovrådets forslag til straffeloven § 305 om unntak fra straffbarhet, og den skal forstås på samme måte.

Til § 257

Forslaget til første ledd ny bokstav e innebærer at også det å tvinge, utnytte eller forlede en person til tvangsekteskap eller barneekteskap vil kunne anses som menneskehandel. Tvangsekteskap og barneekteskap skal forstås som handlinger som omfattes av straffeloven §§ 253 og ny 253 a. Ekteskapslignende forbindelser omfattes derfor også.

Til § 261

Endringen i første ledd tredje punktum innebærer at det kan ilegges straff dersom et barn tas med ut av landet når det er eller er i ferd med å bli truffet et vedtak om utreiseforbud etter barnevernsloven § 5-12. I tillegg kan det ilegges straff dersom barnet tas med ut av landet når det er truffet et akuttvedtak om utreiseforbud etter barnevernsloven § 4-6.

Til § 262

Bestemmelsens andre ledd oppheves som følge av forslaget om en egen straffebestemmelse om barneekteskap i ny § 253 a.

Til § 266

Endringen synliggjør at kontrollerende og nedverdigende atferd kan straffes etter bestemmelsen dersom atferden er hensynsløs. Slik atferd kan allerede i dag straffes etter alternativet «annen hensynsløs atferd», men endringen synliggjør praktiske eksempler på psykisk vold og alvorlig negativ sosial kontroll som bestemmelsen kan og bør benyttes på.

Eksempler på «kontrollerende atferd» er ulike former for innskrenkninger av den fornærmedes frihet og selvbestemmelsesrett. Det kan for eksempel være å begrense den fornærmedes bevegelsesfrihet, nekte den fornærmede å ha kontakt med venner og familie, kontrollere den fornærmedes påkledning, økonomi, hva den fornærmede spiser og daglige livsførsel. Kontrollen kan også skje digitalt, for eksempel overvåking av den fornærmede gjennom digitale virkemidler, slik som sporing på mobiltelefonen eller GPS-sporing, eller å kreve tilgang til passord på sosiale medier eller bankkontoer. Eksemplene er ikke uttømmende.

«Nedverdigende atferd» omfatter handlinger som på forskjellige måter er egnet til å ydmyke eller nedverdige den fornærmede, eksempelvis åpenlyst å behandle den fornærmede dårligere enn andre, verbalt å trakassere den fornærmede, tvinge den fornærmede til å gjøre noe som oppleves som uverdig, manipulerende atferd og ikke-straffbare trusler. Et annet tilfelle som bestemmelsen etter omstendighetene kan komme til anvendelse på, er såkalte «kyskhetsavhør» som blir gjennomført i enkelte lukkede trossamfunn hvor barnet må svare på detaljerte spørsmål fra menighetens forstandere om sin seksuelle aktivitet. Slike vil være i strid med barnets rett til privatliv etter EMK artikke 8. Eksemplene er ikke uttømmende.

De ulike alternativene i bestemmelsen – den skremmende, plagsomme, kontrollerende og nedverdigende opptredenen – kan også foregå i kombinasjon med hverandre. Dette er ofte slik psykisk vold foregår i praksis. Atferden må for alle alternativene utgjøre «hensynsløs atferd». Om atferden er hensynsløs vil på samme måte som etter gjeldende rett bero på en konkret vurdering av blant annet atferdens alvorlighet, omfang og virkning på den fornærmede. Atferden må ikke bestå av alvorlige enkelthendelser for å være hensynsløs. Også mindre krenkelser som foregår over tid kan være hensynsløs atferd overfor den utsatte. Maktskjevheten mellom gjerningspersonen og den fornærmede er videre sentral. Dersom den fornærmede er barn, skal det mindre til for at atferden vil være hensynsløs. Det samme gjelder andre sårbare individer, slik som en ektefelle med utenlandsk bakgrunn som ikke har norskkunnskaper eller nettverk i Norge og derfor er svært avhengig av gjerningspersonen.

Endringen fra «en annens fred» til «en annens psykiske integritet» er en språklig justering som ikke medfører realitetsendringer. Endringen er ment å gi bestemmelsen en mer moderne språkdrakt.

Til ny § 269

Bestemmelsen er ny. Første ledd setter straff for personer med foreldreansvar som sender eller tar med et barn hen har foreldreansvar for til utlandet til forhold som medfører alvorlig fare for barnet. Med barn menes personer under 18 år. Bestemmelsen rammer bare personer med foreldreansvar, og ikke for eksempel en forelder som ikke har foreldreansvar. For andre personer vil medvirkningsansvar kunne være aktuelt, jf. straffeloven § 15. Dersom en forelder uten foreldreansvar sender eller tar med et barn til utlandet uten den omsorgsberettigetes samtykke, vil det kunne innebære en ulovlig omsorgsunndragelse som rammes av straffeloven § 261, uavhengig av om oppholdet medfører noen fare for barnet.

Det at barnet sendes til utlandet, omfatter etter dette at barnet reiser til utlandet uten en person med foreldreansvar. Det er uten betydning om barnet reiser sammen med en annen voksenperson eller ikke. Alternativet ta med åpner for at personer med foreldreansvar kan straffes selv om de har vært sammen med barnet under utenlandsoppholdet. Forsøk på overtredelse er straffbart, jf. straffeloven § 16. Straffbart forsøk vil for eksempel kunne foreligge når det er kjøpt billetter, og barnet forlater bostedet for å reise ut av landet.

Etter første ledd bokstav a kan personer med foreldreansvar straffes dersom utenlandsoppholdet medfører alvorlig fare for barnets liv eller helse. Det er ikke noe krav om at faren materialiserer seg og at barnets liv eller helse faktisk skades. Alvorlig fare for barnets liv vil for eksempel omfatte tilfeller der et barn kan stå i fare for å dø fordi det ikke får livsnødvendig helsehjelp, eller tilfeller der et barn sendes til eller etterlates i et krigsherjet konfliktområde.

Med helse forstås både fysisk og psykisk helse. Alvorlig fare for helse kan for eksempel være at barnet ikke får helt nødvendig helsehjelp. At barnet blir isolert fra omverdenen eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt vil etter omstendighetene også kunne innebære en alvorlig fare for barnets psykiske helse.

At faren må være alvorlig, innebærer at ikke enhver negativ konsekvens for barnet vil omfattes. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig at landet har et dårligere utbygd helsevesen, eller at det er uroligheter i landet så lenge det ikke er noen indikasjoner på at oppholdet medfører alvorlig fare. Forholdene barnet risikerer å bli utsatt for. kan samlet sett utgjøre en alvorlig fare for barnets liv eller helse, selv om hvert enkelt forhold isolert sett ikke når opp til terskelen.

Bokstav b omfatter situasjoner der det er alvorlig fare for at barnet vil bli utsatt for en eller flere av de straffbare handlingene som er listet opp i bestemmelsen. Det er uten betydning om handlingene er straffbare i det landet barnet sendes til. Det er ikke tilstrekkelig med en fjern eller teoretisk risiko for at barnet kan bli utsatt for noen av de straffbare handlingene som er nevnt i bestemmelsen. Det må foreligge objektive holdepunkter som tilsier at barnet kan bli utsatt for en eller flere av de straffbare handlingene.

Etter bestemmelsens andre ledd straffes den som etterlater et barn hen har foreldreansvar for, under forhold som nevnt i første ledd. Dette omfatter tilfeller der en av eller begge foreldrene reiser til utlandet sammen med barnet for deretter å la barnet være igjen uten en forelder med foreldreansvar. Det har ikke betydning hvor eller hos hvem barnet etterlates. Bestemmelsen vil derfor komme til anvendelse også i de tilfeller der barnet etterlates hos slektninger i utlandet.

Etter tredje ledd straffes passivitet til at et skadelig utenlandsopphold kommer i stand, og tilfeller der en forelder kjenner til eller blir kjent med at oppholdet medfører slik fare bestemmelsen omfatter, men unnlater å hente barnet tilbake til Norge eller foreta seg andre handlinger som er egnet til å hjelpe barnet ut av faren.

Etter fjerde ledd kan straff bortfalle dersom personen bistår med å få barnet hjem til Norge. Slike bidrag kan for eksempel være at forelderen sørger for at barnet raskt får nødvendige reisedokumenter, at det bestilles reise for barnet tilbake til Norge, og at personen om nødvendig sørger for at noen kan følge barnet på reisen.

I vurderingen av om bortfallsgrunnen skal komme til anvendelse i den enkelte sak, er det av særlig betydning om forelderen har hentet barnet hjem av egen vilje, om barnet har kommet raskt tilbake til Norge og om barnet har vært utsatt for skade i utlandet. Dersom forelderen bistår med å hente barnet hjem, er det opp til påtalemyndigheten å vurdere om den enkelte sak skal henlegges, om det skal reageres på annen måte, for eksempel med påtaleunnlatelse, eller om forelderen likevel skal tiltales. Straffutmålingsutsetting og straffutmålingsfrafall kan også være aktuelle reaksjoner.

Til § 282

I første ledd innledningen flyttes ordene «alvorlig eller gjentatt» til starten av gjerningsbeskrivelsen for å synliggjøre at vilkårene refererer til de enkelte krenkelsene i bestemmelsen, og ikke til vilkåret «mishandler». Endringen er av ren språklig karakter.

I tillegg presiseres det at «andre krenkelser» omfatter både fysiske og psykiske krenkelser. Fysiske krenkelser er i stor grad fanget opp ved de øvrige alternativene i bestemmelsen, særlig vilkåret «vold». Det tas likevel inn for ikke å utelate eventuelle krenkelser, som for eksempel å pålegge et barn å stå i en ubehagelig stilling eller posisjon over tid.

I tillegg tilføyes formuleringen «psykiske krenkelser». Forslaget innebærer ingen endring av hvilke typer psykiske krenkelser som kan omfattes av bestemmelsen. Dette kan for eksempel være frihetsinnskrenkninger som ikke utgjør frihetsberøvelse, kontroll, overvåking, isolering, ydmykende eller nedverdigende behandling, ikke-straffbare trusler, verbal trakassering, aggressiv atferd, å være vitne til vold mot andre («indirekte» vold), personforfølgelse, eller materielle krenkelser. Krenkelser av økonomisk karakter som det å ta kontroll over en nær relasjons bankkonto, tvungen overføring av lønn, tvungen signering på ektepakter eller lånedokumenter, eller ID-tyveri er også handlinger som kan inngå i en vurdering av om det foreligger psykisk mishandling. Tilsvarende kan tilfeller hvor en person misbruker rettssystemet ved stadig å ta ut åpenbart grunnløse søksmål eller på annen måte åpenbart misbruker offentlige klageordninger eller lignende, med sikte på å plage en person være psykiske krenkelser. Opplistingen er ikke ment å være uttømmende.

I tråd med gjeldende rett, beror vurderingen av når slike psykiske krenkelser alene utgjør «mishandling», på hvorvidt krenkelsene danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et «regime» preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for nye krenkelser. Det er tilstrekkelig at den fornærmede føler frykt for at gjerningspersonen skal begå nye psykiske krenkelser. Hvorvidt et slikt regime av frykt foreligger, beror på en konkret helhetsvurdering av en rekke forhold, slik som alvorlighetsgraden av de psykiske krenkelsene, hyppigheten, den totale varigheten, konteksten handlingene utspiller seg i, styrkeforholdet mellom partene og hvordan krenkelsene påvirker den fornærmede. De enkelte handlingene må sees i sammenheng. Maktulikhet mellom partene og fornærmedes sårbarhet er særlig sentralt. Barn er langt mer forsvarsløse og svake, og flere typer handlinger kan være skadelige overfor barn enn en voksen. Det skal derfor mindre til for at et barn anses for å være utsatt for mishandling enn der handlingene er rettet mot en voksen person. Det samme gjelder andre sårbare grupper, se for eksempel HR-2019-621-A til illustrasjon.

Bokstav a og b viderefører den vernede personkretsen omfattet av dagens bokstav a, men er delt opp i to grupper. Gjerningspersonens nåværende ektefelle og samboer omfattes av bokstav a, mens gjerningspersonens tidligere ektefelle og samboer omfattes av bokstav b.

Bokstav c, j og k viderefører dagens bokstav b, men er delt opp i tre grupper. Bokstav c verner gjerningspersonens barn, bokstav j verner barn av gjerningspersons ektefelle eller samboer, og bokstav k verner barn av gjerningspersonens tidligere ektefelle eller samboer. Også barnebarn og videre nedstigende ledd vernes.

Bokstav d tilsvarer dagens bokstav c, og verner typisk gjerningspersonens foreldre og besteforeldre.

Bokstav e er ny, og utvider personkretsen til også å omfatte gjerningspersonens søsken. Dette innebærer at bestemmelsen vil omfatte søsken som ikke bor i samme husstand, men hvor den ene likevel er i posisjon til å mishandle den andre.

Bokstav f er ny og utvider personkretsen til å omfatte gjerningspersonens onkel og tante. Selv om disse ikke bor i samme husstand som gjerningspersonen, kan de etter omstendighetene være utsatt for mishandling. Det kan for eksempel være en tante som holdes under kontroll av en nevø gjennom mishandling.

Bokstav g er ny og utvider personkretsen til å omfatte gjerningspersonens niese og nevø.

Bokstav h er ny og utvider personkretsen til å omfatte gjerningspersonens søskenbarn.

Bokstav i er ny og utvider den vernede personkretsen til å omfatte gjerningspersonens svigerforeldre og videre oppstigende ledd.

Bokstav l er ny, og innebærer at også nåværende ektefeller eller samboere til relasjonene i bokstav c til k omfattes. Disse kan være ektefeller og samboere til gjerningspersonens nåværende svigerfamilie, og de kan være nåværende ektefeller eller samboere til slektninger i gjerningspersonens egen familie («inngiftede slektninger»), blant andre gjerningspersonens svogere og svigerinner.

Bokstav m og n viderefører dagens bokstav d og e.

Endringene i andre ledd er en følge av at nåværende bokstav b deles i tre bokstaver, og innebærer ikke realitetsendringer.

Til § 283

Etter ny bokstav d skal det ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov særlig legges vekt på om den er begått mot et barn. Med barn menes personer under 18 år. Det er ingen automatikk i at mishandling av en person under 18 år vil utgjøre grov mishandling, men momentet skal særlig tillegges vekt.

Etter ny bokstav e skal det ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov særlig legges vekt på om den er begått av flere i fellesskap. Det er tilstrekkelig at det er minst to personer som er sammen om å utføre mishandlingen. Det er ingen automatikk i at mishandling begått av flere i fellesskap vil utgjøre grov mishandling, men momentet skal særlig tillegges vekt.

39.2 Straffeprosessloven

Til § 107 a

Endringen i første ledd bokstav a innebærer at den fornærmede gis en ubetinget rett til bistandsadvokat i saker om barneekteskap, på samme måte som for tvangsekteskap. Videre gis fornærmede en ubetinget rett til bistandsadvokat i sak om skadelig utenlandsopphold etter straffeloven ny § 269.

Til § 239

Endringen i første ledd innebærer at tilrettelagt avhør alltid skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om skadelig utenlandsopphold, tvangsekteskap eller barneekteskap. Endringen i tredje ledd innebærer at det samme gjelder ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør.

39.3 Skadeserstatningsloven

Til § 3-3

Endringen er en følge av forslagene om en egen straffebestemmelse om barneekteskap og en ny bestemmelse om straff ved skadelig utenlandsopphold. Straffeloven ny § 253 a og ny § 269 tilføyes i opplistingen.

39.4 Ekteskapsloven

Til § 16 fjerde ledd:

Endringsforslaget innebærer at søksmålsfristen endres fra fem år til ti år. Forslaget har to formål: Å bedre den tvungne ektefellens mulighet til å få kjent et tvangsekteskap ugyldig og å skape samsvar mellom søksmålsfristen i ekteskapsloven og foreldelsesfristen for straff for brudd på straffeloven § 253 om tvangsekteskap, jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav c. Endringen innebærer at tilsvarende frist også vil gjelde i saker om skilsmisse på grunn av tvangsekteskap etter ekteskapsloven § 23 tredje ledd.

39.5 Barnelova

Til § 30 tredje ledd

Tredje punktum har fått en tilføyelse om at bruk av «kontrollerande» og «nedverdigande» atferd er forbudt. Formålet med endringen er å synligjøre flere elementer av psykisk vold og negativ sosial kontroll. Tilsvarende tilføyelse er foreslått inntatt i straffeloven § 266 om hensynsløs atferd.

39.6 Barnevernsloven

Til § 1-2

I fjerde ledd presiseres det at det ikke kan treffes akuttvedtak om utreiseforbud etter ny § 4-6 for barn som befinner seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat.

Femte ledd er nytt og innebærer at barnevernslovens virkeområde etter § 1-2 utvides, slik at barnevernstjenesten får en rett og plikt til å tilby frivillig hjelpetiltak når foreldrene oppholder seg i Norge, selv om barnet oppholder seg i et annet land og ikke lenger har vanlig bosted her. Formålet med bestemmelsen er å sikre at barn og unge som er utsatt for ufrivillig og skadelig utenlandsopphold i størst mulig grad kan hjelpes hjem der dette er til barnets beste, og foreldrene oppholder seg i Norge.

Sjette ledd er nytt og synliggjør adgangen til å anmode andre land som har tiltrådt Haagkonvensjonen 1996 om overføring av jurisdiksjon for et barn som har vanlig bosted i et annet konvensjonsland. Videre angir bestemmelsen hvilke typer tiltak som kan iverksettes i slike tilfeller. Tiltakene samsvarer med tiltak som kan iverksettes overfor barn som oppholder seg i en annen stat, men har sitt vanlige bosted i Norge, jf. bestemmelsens tredje ledd.

Sjuende ledd er nytt og synliggjør at barnevernstjenesten har rett og plikt til å gjennomgå bekymringsmeldinger etter lovens § 2-1, og at plikten til å gjennomføre undersøkelser etter § 2-3 gjelder uavhengig av hvor barnet har sitt vanlige bosted.

Til § 2-2 nytt fjerde ledd (alternativ I):

Endringsforslaget innebærer at barnevernstjenesten får en plikt til å foreta en risikovurdering før foreldre involveres eller informeres om at det er iverksatt undersøkelse i en sak, eller gis innsyn i sakens dokumenter.

Formålet med bestemmelsen er å sikre risikovurderinger på et tidlig stadium i en barnevernssak, og dermed sikre at barnet eller andre, for eksempel søsken, ikke utsettes for fare eller skade ved foreldreinvolvering. Videre er det et formål å sikre barnet et trygt samarbeid med barnevernet i undersøkelsesfasen. Risikoen barnevernstjenesten plikter å vurdere etter forslagene er særlig knyttet til to situasjoner: At undersøkelsen ellers ikke lar seg gjennomføre fordi barnet ikke forteller om sin situasjon eller trekker forklaringen sin, eller at barnet eller andre personer utsettes for fare eller skade. Sistnevnte vurdering vil gjelde på ethvert stadium av en barnevernssak. Dersom det foreligger en risiko for en eller begge av disse forholdene, må barnevernstjenesten utsette å informere foreldre om at undersøkelse er åpnet. Bestemmelsen skal særlig sikre at barn utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold mottar betryggende hjelp uten å bli utsatt for mer kontroll eller fare ved foreldreinvolvering.

Til § 2-2 nytt fjerde og femte ledd (alternativ II)

Endringen innebærer at barnevernstjenesten får en plikt til å foreta risikovurdering før foreldre involveres eller informeres om at det er iverksatt undersøkelse i en sak, eller gis innsyn i sakens dokumenter, dersom gjennomgangen av en bekymringsmelding viser at barnet kan være utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold eller står i fare for å bli utsatt for et skadelig utenlandsopphold som nevnt i § 5-12 bokstav a til c.

Formålet med bestemmelsen er å sikre risikovurderinger på et tidlig stadium i en barnevernssak, og dermed sikre at barnet eller andre, for eksempel søsken, ikke utsettes for fare eller skade ved foreldreinvolvering. Videre er det et formål å sikre barnet et trygt samarbeid med barnevernet i undersøkelsesfasen. Risikoen barnevernstjenesten plikter å vurdere etter forslagene er særlig knyttet til to situasjoner: At undersøkelsen ellers ikke lar seg gjennomføre fordi barnet ikke forteller om sin situasjon eller trekker forklaringen sin, eller at barnet eller andre personer utsettes for fare eller skade. Sistnevnte vurdering vil gjelde på ethvert stadium av en barnevernssak. Dersom det foreligger en risiko for en eller begge av disse forholdene, må utgangspunktet være at barnevernstjenesten utsetter å informere foreldre om at undersøkelse er åpnet.

Nytt femte ledd definerer begrepet negativ sosial kontroll.

Til § 3-1 (flertallets forslag)

Andre ledd tydeliggjør for det første at det i vurderingen av om barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp, skal legges særlig vekt på om det er mangler ved den psykiske omsorgen barnet får. Formålet er å tydeliggjøre gjeldende rett og å signalisere at mangler ved den psykiske omsorgen barnet får, kan medføre alvorlige skadevirkninger for barn.

Endringen innebærer for det andre at det skal legges vekt på om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket i § 3-1 (om frivillig hjelpetiltak). Formålet er å styrke beskyttelsen av barn og unge som ikke får ivaretatt sin medvirknings- og selvbestemmelsesrett i egen familie, der dette går ut over deres personlige utvikling og autonomi. Endringen vil også sikre at alvorlig krenkelse av barns medvirknings- og selvbestemmelsesrett også tillegges vekt i vurderingen av om det er grunnlag for å åpne undersøkelse i saken, jf. § 2-2 første ledd (om barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser). Hvor stor vekt momentene skal tillegges, må bero på en konkret vurdering. Det bør stilles strengere krav til krenkelsen i vurderingen av om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt enn om det er grunnlag for å åpne undersøkelse eller tilby frivillig hjelpetiltak i en sak.

Til § 3-1 (mindretallets forslag)

Mindretallets forslag til andre ledd tydeliggjør for det første at det i vurderingen av om barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp, skal legges særlig vekt på om det er mangler ved den psykiske omsorgen barnet får. Formålet er å tydeliggjøre gjeldende rett og å signalisere at mangler ved den psykiske omsorgen barnet får, kan medføre alvorlige skadevirkninger for barn.

Endringen innebærer for det andre at det skal legges særlig vekt på om barnet er utsatt for negativ sosial kontroll, herunder om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket. Formålet er å styrke beskyttelsen av barn og unge som er utsatt for negativ sosial kontroll, herunder ikke får ivaretatt sin medvirknings- og selvbestemmelsesrett i egen familie, der dette går ut over deres personlige utvikling og autonomi. Endringen vil også sikre at det legges vekt på momentene i vurderingen av om det er grunnlag for å åpne undersøkelse i saken, jf. § 2-2 første ledd (om barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser). Hvor stor vekt momentene skal tillegges, må bero på en konkret vurdering. Det bør stilles strengere krav til krenkelsen i vurderingen av om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt enn om det er grunnlag for å åpne undersøkelse eller tilby frivillig hjelpetiltak i en sak.

Til ny § 4-6

Bestemmelsen er ny. Første ledd åpner for at det kan treffes akuttvedtak om at et barn ikke kan reise eller bli tatt med ut av landet hvis det er nærliggende fare for at det kan bli utsatt for forhold som nevnt i § 5-12 dersom vedtaket ikke treffes straks. Kompetansen er lagt til barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten, på samme måte som for akuttvedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-2.

Ette andre ledd skal akuttvedtak om utreiseforbud følges opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda snarest, dersom det er behov for videre tiltak. Akuttvedtaket faller bort dersom en slik begjæring ikke foreligger innen seks uker. Bestemmelsen tilsvarer § 4-2 tredje ledd om akuttvedtak om omsorgsovertakelse.

Til § 5-1 (flertallets forslag)

Første ledd bokstav a: Endringen tydeliggjør at mangler ved den omsorgen barnet får omhandler både fysisk og psykisk omsorg. Formålet med forslaget er å tydeliggjøre gjeldende rett og å signalisere at psykisk omsorgssvikt kan medføre alvorlige skadevirkninger for barn.

Videre innebærer endringen at det at det i vurderingen av om det er «alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får», skal legges vekt på om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket. Formålet er å styrke beskyttelsen av barn og unge som ikke får ivaretatt sin medvirknings- og selvbestemmelsesrett i egen familie, der dette går ut over deres personlige utvikling og autonomi. Hvor stor vekt momentet skal tillegges, vil avhenge av i hvor stor grad retten er krenket. Det bør stilles strengere krav til krenkelsen i vurderingen av om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt enn om det er grunnlag for å åpne undersøkelse eller tilby frivillig hjelpetiltak i en sak.

Til § 5-1 (mindretallets forslag)

Første ledd bokstav a: Endringen tydeliggjør at mangler ved den omsorgen barnet får omhandler både fysisk og psykisk omsorg. Formålet med forslaget er å tydeliggjøre gjeldende rett og å signalisere at psykisk omsorgssvikt kan medføre alvorlige skadevirkninger for barn.

Videre innebærer endringen at det i vurderingen av om det er «alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får», skal legges vekt på om barnet er utsatt for «negativ sosial kontroll, herunder om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket». Formålet med å innta negativ sosial kontroll som moment i bestemmelsen er å synliggjøre at alvorlige former for negativ sosial kontroll kan utgjøre omsorgssvikt og utløse tiltak etter bestemmelsen. Det er videre et formål å styrke beskyttelsen av barn og unge som ikke får ivaretatt sin medvirknings- og selvbestemmelsesrett i egen familie, der dette går ut over deres personlige utvikling og autonomi. Hvor stor vekt momentene skal tillegges, vil avhenge av alvorlighetsgraden av den negative sosiale kontrollen, eller i hvor stor grad retten til medvirkning og selvbestemmelse er krenket. Det bør stilles strengere krav til krenkelsen i vurderingen av om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt enn om det er grunnlag for å åpne undersøkelse eller tilby frivillig hjelpetiltak i en sak. Dette kommer til uttrykk i formuleringen «skal det legges særlig vekt på» i tilsvarende forslaget til nytt andre ledd i § 3-1 om frivillig hjelpetiltak.

Til § 5-1

Første ledd bokstav c: Forslaget innebærer en presisering av at mishandlingen kan være fysisk eller psykisk. En slik forståelse følger allerede av gjeldende rett og forslaget innebærer ingen realitetsendring. Formålet med forslaget er å tydeliggjøre at psykisk mishandling alene kan danne grunnlag for omsorgsovertakelse, og å synliggjøre «usynlige» former for mishandling. Negativ sosial kontroll vil i de fleste tilfeller innebære psykiske krenkelser av den utsatte, i form av overvåkning, kontroll, trusler og press. I de grovere tilfellene med omfattende trusler, ydmykende behandling m.m. kan kontrollen utgjøre psykisk mishandling av barnet som kan gi grunnlag for omsorgsovertakelse etter bestemmelsen.

Til § 5-2

Andre ledd er nytt og innebærer at et vedtak om omsorgsovertakelse av et barn som befinner seg i et land som ikke er medlem av Haagkonvensjonen 1996 består i seks måneder dersom barnevernstjenesten har varslet norsk utenrikstjeneste i vedkommende land. Nemndlederen kan forlenge fristen med seks nye måneder når særlige grunner tilsier det.

Til § 5-6

Andre punktum: Det foreslås et nytt andre punktum som gjør det ulovlig å ta barnet med ut av landet når det er truffet akuttvedtak om utreiseforbud etter ny § 4-6 eller vedtak om utreiseforbud etter § 5-12, og der det er sendt begjæring om utreiseforbud til barneverns- og helsenemnda. Dette tilsvarer reglene for akuttvedtak og vedtak om omsorgsovertakelse. Straffetrusselen dersom barnet tas med ut av landet er inntatt i straffeloven § 261 om omsorgsunndragelse.

Til ny § 5-12

Bestemmelsen er ny. Første ledd åpner for at barneverns- og helsenemnda kan treffe vedtak om at et barn ikke kan reise eller bli tatt med ut av landet i visse tilfeller, et såkalt utreiseforbud. Det må være nærliggende fare for at barnet vil bli sendt til utlandet til forhold som nevnt i bestemmelsen. «Nærliggende fare» innebærer at det som utgangspunkt må være sannsynlighetsovervekt, men der faren framstår som konkret og svært alvorlig kan en lavere sannsynlighetsgrad aksepteres. Dette kan være dersom det barnet risikerer å bli utsatt for er svært alvorlig. Det gjelder for eksempel fare for kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, menneskehandel eller tvangsekteskap.

Etter første punktum første alternativ kan utreiseforbud ilegges der det er nærliggende fare for at barnet vil bli utsatt for forhold som medfører alvorlig fare for barnets liv eller helse. Dette vil blant annet omfatte straffbare handlinger som nevnt i straffeloven ny § 269, men er ikke begrenset til dette. Alvorlig fare for liv eller helse trenger ikke å skyldes straffbare forhold, men kan for eksempel også være at barnet ikke vil få helt nødvendig helsehjelp, eller at det er en risiko for at barnet blir sendt til eller etterlatt i et krigsrammet konfliktområde. Med helse forstås både barnets fysiske og psykiske tilstand.

Etter første punktum andre alternativ kan utreiseforbud ilegges dersom det er nærliggende fare for at barnet blir utsatt for forhold som nevnt i barnevernsloven § 5-1 første ledd bokstav a til d, det vil si fare for at barnet vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Etter første ledd andre punktum kan utreiseforbud ilegges dersom det er nærliggende fare for at barnet vil bli fratatt mulighetene til grunnleggende utdanning, fordi foreldre eller andre omsorgspersoner aktivt motarbeider at barnet får skolegang. Det må foreligge objektive holdepunkter og sannsynlighetsovervekt for slik motarbeidelse. Det vil ikke være tilstrekkelig til å ilegge utreiseforbud at utdanningen vil være av lavere kvalitet eller mindre omfattende enn barnet ville fått i Norge, eller at utenlandsoppholdet vil medføre et kortvarig avbrudd i utdanningsløpet. Det må være sannsynsynlighetsovervekt for at barnet helt vil bli fratatt mulighetene for grunnleggende utdanning. Med grunnleggende utdanning menes utdanning som barnet har rett og plikt til etter barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 og EMKs tilleggsprotokoll 1 artikkel 2.

Etter andre ledd kan utreiseforbudet ikke ha lengre varighet enn nødvendig for å forhindre faren, og ikke lengre varighet enn seks måneder. Vedtaket kan fornyes for inntil seks måneder av gangen dersom vilkårene fremdeles er oppfylt. Hvis vedtaket ikke fornyes innen fristen, faller det bort. Vedtaket faller uansett bort senest når barnet fyller 18 år.

Etter tredje ledd opphører utreiseforbud for et barn som er utenlandsk statsborger dersom barnet har plikt til å forlate riket etter utlendingsloven, for eksempel ed iverksettelse av vedtak om avslag på opphold etter utlendingsloven § 90.

Etter fjerde ledd kan barnevernstjenesten gi tillatelse til enkeltreiser selv om det er truffet vedtak om utreiseforbud, dersom det er åpenbart at reisen ikke medfører fare for barnet. Kravet om at det er åpenbart at reisen ikke medfører fare, innebærer at det må være høy grad av sikkerhet. Et eksempel kan være en skoletur der barnet vil være sammen med lærere og medelever under hele utenlandsoppholdet.

Til ny § 8-7

Bestemmelsen er ny og gir barnevernstjenesten plikt til å følge opp barnet og foreldrene etter at det er truffet vedtak om utreiseforbud, på samme måte som når det er truffet andre inngripende barnevernstiltak.

Til § 12-6

Første ledd, tredje punktum: Forslaget innebærer at barnevernstjenesten må foreta en risikovurdering før barnets foreldre får innsyn i sakens dokumenter eller blir forelagt opplysninger. Formålet med forslaget er å sikre risikovurderinger på et tidlig stadium i en barnevernssak og dermed sikre at barnet eller andre, for eksempel søsken, ikke utsettes for fare eller skade ved foreldreinvolvering. Videre er det et formål å sikre barnet et trygt samarbeid med barnevernet i undersøkelsesfasen. Risikoen barnevernstjenesten plikter å vurdere etter forslaget er særlig knyttet til to situasjoner: At undersøkelsen ellers ikke lar seg gjennomføre fordi barnet ikke forteller om sin situasjon eller trekker forklaringen sin, eller at barnet eller andre personer utsettes for fare eller skade. Sistnevnte vurderingsplikt vil gjelde på ethvert stadium av en barnevernssak.

Til § 13-2

Første ledd bokstav a er endret slikt at begrepet «daglig omsorg» er erstattet med «fysisk og psykisk omsorg». Formålet er å synliggjøre den mer usynlige omsorgssvikten og på den måten sikre at barn får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.

Etter gjeldende rett skal begrepet «omsorg» i barnevernsloven § 13-2 første ledd bokstav a forstås som både den materielle, fysiske eller emosjonelle omsorgen og kombinasjoner av dette. Tilføyelsen innebærer dermed ingen realitetsendringer, men signaliserer tydeligere at mangler ved den psykiske omsorgen barnet får, kan medføre alvorlige skadevirkninger for barn, og dermed også alvorlig omsorgssvikt.

Et annet formål med endringen er å skape samsvar i begrepsbruk i lovgivningen. Begrepet «daglig omsorg» benyttes ikke barnelova og er heller ikke benyttet i barnevernsloven § 5-1 første ledd bokstav a om omsorgsovertakelse. Utelatelsen av begrepet er en språklig tilpasning og innebærer ikke en endring i gjeldende rett.

Første ledd ny bokstav f etablerer meldeplikt til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for et utenlandsopphold som kan medføre slike farer at det kan gi grunnlag for utreiseforbud etter barnevernsloven § 5-12. Meldeplikten oppstår både der det er grunn til å tro at barnet allerede er i utlandet under slike forhold, og der bekymringen er knyttet til fare for et framtidig utenlandsopphold. Sannsynlighetskravet er det samme som etter første ledd bokstav a til c og f, det vil si at det ikke må være sannsynlighetsovervekt for at faren vil inntre.

Meldeplikten vil for det første utløses dersom det er grunn til å tro at utenlandsoppholdet kan medføre alvorlig fare for barnets liv eller helse. Det omfatter fare for at barnet vil bli utsatt for alvorlige straffbare handlinger som vold, tvang, trusler, tvangsekteskap, frihetsberøvelse, kjønnslemlestelse eller mishandling i nære relasjoner. Det har ikke betydning om handlingene er straffbare i det landet barnet risikerer å bli sendt til. I tillegg omfattes forhold som ikke nødvendigvis er straffbare. Alvorlig fare for liv vil for eksempel omfatte tilfeller der det er risiko for at barnet ikke vil få strengt nødvendig helsehjelp eller der det er en risiko for at barnet blir sendt til eller etterlatt i et krigsrammet konfliktområde. Med helse forstås både fysisk og psykisk helse. Alvorlig fare for helse kan omfatte tilfeller der barnet ikke vil få helt nødvendig helsehjelp, eller der det er risiko for at barnet utsettes for alvorlig undertrykkelse, gjenoppdragelsesreiser eller konverteringsterapi på grunn av sin legning eller kjønnsidentitet. At barnet blir etterlatt alene i utlandet uten kjente omsorgspersoner rundt seg eller blir isolert fra omverdenen vil også kunne innebære en alvorlig fare for barnets fysiske og psykiske helse.

For det andre vil meldeplikten utløses dersom det er grunn til å tro at barnet vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt i utlandet. Dette kan eksempelvis omfatte tilfeller der det er fare for at barnet blir plassert hos personer som ikke vil ivareta barnets behov for kontakt og trygghet, at det blir holdt borte fra den andre forelderen ved barnebortføring eller at det er en risiko for at barnet vil havne i en situasjon der det må begå alvorlig kriminalitet eller leve i et miljø der alvorlig kriminalitet begås.

For det tredje vil meldeplikten utløses dersom det er grunn til å tro at utenlandsoppholdet vil innebære at barnet mister mulighetene til grunnleggende utdanning. Med grunnleggende utdanning menes utdanning som barnet har rett og plikt til etter opplæringsloven § 2-1, det vil si grunnskoleutdanning. Det vil ikke være tilstrekkelig at utdanningen vil være av lavere kvalitet eller mindre omfattende enn barnet ville fått i Norge, eller at utenlandsoppholdet vil medføre et kortvarig avbrudd i utdanningsløpet. Det må være grunn til å tro at foreldre eller andre omsorgspersoner vil frata barnet muligheten til grunnleggende utdanning.

Andre ledd er endret slik at det blant annet skal legges vekt på om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket i vurderingen av om det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for forhold som nevnt i første ledd bokstav a (mishandling, alvorlige mangler ved den fysiske og psykiske omsorgen barnet får, eller annen alvorlig omsorgssvikt). Formålet er å styrke beskyttelsen av barn og unge som ikke får ivaretatt sin medvirknings- og selvbestemmelsesrett i egen familie, der dette går ut over deres personlige utvikling og autonomi. Hvor stor vekt momentet skal tillegges, vil avhenge av i hvor stor grad retten er krenket.

Tredje ledd er nytt, og innebærer at melderen skal gjøre en risikovurdering før foreldre informeres om en melding som nevnt i første ledd. Dersom melderen er usikker på om foreldrene bør informeres, kan melderen overlate til barnevernstjenesten eller politiet å vurdere når og på hvilken måte foreldrene skal involveres. Formålet med forslaget er å sikre risikovurderinger på et tidlig stadium i en barnevernssak, og dermed sikre at barnet eller andre, for eksempel søsken, ikke utsettes for fare eller skade ved for tidlig foreldreinvolvering. Videre er det et formål å sikre barnet et trygt samarbeid med barnevernet i undersøkelsesfasen.

Til § 13-4

Første ledd ny bokstav g og m gir barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda hjemmel til å pålegge offentlige organer å utlevere opplysninger som er nødvendige for å vurdere, forberede og behandle saker om henholdsvis akuttvedtak om utreiseforbud etter ny § 4-6 og vedtak om utreiseforbud etter ny § 5-12.

Til § 13-5

Nytt tredje ledd gir barnevernstjenesten plikt til å varsle politiet om akuttvedtak og vedtak om utreiseforbud uten ugrunnet opphold, jf. lovforslagene §§ 4-6 oh 5-12. Underretningen skal blant annet sikre at barnets reisedokumenter tilbakekalles, jf. passloven § 7 jf. § 5. Dersom barnet ikke er norsk statsborger, skal også utlendingsmyndighetene varsles. Dette er både for å sikre at eventuelle reisedokumenter utstedt av utlendingsmyndighetene blir tilbakekalt, og for å sikre at opplysninger om utreiseforbudet inngår i en eventuell utlendingssak.

Dersom utreiseforbudet er begrunnet i fare for barnebortføring, at barnet blir et offer for menneskehandel, tvangsgiftet, kjønnslemlestet, utsatt for andre former for kjønnsbasert vold, utsatt for eller involvert i terrorisme, eller at det blir vervet til væpnet konflikt, skal barnevernstjenesten anmode om at vedtaket blir registrert i Schengen informasjonssystem.

Til § 14-22

Tilføyelsen av et nytt andre punktum i første ledd innebærer at akuttvedtak om utreiseforbud etter ny § 4-6 straks etter vedtakelse skal sendes til barneverns- og helsenemnda, på samme måte som andre akuttvedtak.

Til § 14-23

I første ledd første punktum tilføyes ny § 4-6 om akuttvedtak om utreiseforbud, slik at de private partene kan påklage også slike akuttvedtak.

Til § 15-3

I tredje ledd tilføyes at barnevernstjenesten har ansvaret for å treffe vedtak om unntak fra utreiseforbud, jf. ny § 5-12 fjerde ledd.

Til § 15-5

I første ledd presiseres at det er kommunen der barnet oppholder seg, som har ansvaret for å reise sak om utreiseforbud etter ny § 5-12 for barneverns- og helsenemnda.

39.7 Utlendingsloven

Til § 51

Andre ledd: Endringsforslaget innebærer at utlendingsloven § 51 andre ledd om å nekte oppholdstillatelse for familieinnvandring ved ufrivillige ekteskap utvides til å omfatte ekteskapslignende forbindelser. Tilsvarende endring foreslås i lovens § 120 sjette ledd om EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Det er også foreslått tekniske endringer i bestemmelsen ved å synliggjøre de to ulike avslagsgrunnene i henholdsvis bokstav a og b.

Om forståelsen av «ekteskapslignende forbindelser» vises det til forarbeidene til straffeloven § 253 om kriminalisering av utenomrettslige tvangsekteskap, jf. Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.) Det skal ifølge merknadene til straffeloven § 253 legges vekt på tre momenter. For det første skal det legges vekt på om forbindelsen er varig. Den må være av en viss fast karakter. Normalt vil ekteskapslignende forbindelser i utgangspunktet være tidsubegrensede. Det kan likevel tenkes tidsbegrensede ekteskapslignende forbindelser. For det andre skal det legges vekt på om forbindelsen oppleves som bindende for partene selv og for deres sosiale krets. For det tredje skal det legges vekt på om forbindelsen etablerer rettigheter og plikter mellom partene. Disse kan bygge på både formelle og uformelle normer. Rettighetene og pliktene kan være av en type rettslig karakter som ikke anerkjennes i Norge. De kan også være av religiøs, kulturell eller sosial natur. Det er delvis overlapp og ikke noe klart skille mellom de nevnte kategoriene. Rettighetene og pliktene kan for eksempel gjelde reproduksjon og seksuell omgang.

Beviskravet er sannsynlighetsovervekt, tilsvarende det som gjelder etter utlendingsloven § 51 andre ledd om ufrivillige ekteskap. Det er utlendingsmyndighetene som har bevisbyrden.

Til § 53

Første ledd bokstav b er endret slik at det synligjøres at en utlending med tillatelse etter lovens §§ 40 og 41 har rett på en tillatelse dersom samlivet er opphørt og det er grunn til å anta at vedkommende eller eventuelle barn har blitt «fysisk eller psykisk» mishandlet. Formålet med å innta formuleringen fysisk eller psykisk er å synliggjøre de mer usynlige formene for mishandling. Det er et formål med endringen å skape økt forutberegnelighet for utlendinger som er utsatt for psykisk mishandling og å bidra til en økt oppmerksomhet om ulike former for psykisk vold og negativ sosial kontroll i saksbehandlingen.

Det følger allerede av både forarbeider, rundskriv og forvaltningspraksis at mishandlingsbegrepet i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b omfatter handlinger og atferd av psykisk art. Endringen er dermed en presisering uten andre realitetsendringer enn at dagens kunnskap om psykisk vold må tas i betraktning i vurderingen av om det foreligger mishandling.

I vurderingen av om det foreligger psykisk mishandling må det ses hen til kompleksiteten av en mishandlingssituasjon, herunder maktforholdet mellom partene, for eksempel som følge av at den utsatte har dårlig norskkunnskaper, manglende kjennskap til det norske samfunnet eller blir truet med å bli sendt tilbake til hjemlandet om hen ikke følger ektefellens ønsker og behov. Eksempler på krenkelser som kan inngå i vurderingen av om det foreligger psykisk mishandling kan være at referansepersonen tar kontroll over utlendingens økonomi, nekter vedkommende å ta arbeid eller delta på norskkurs, nekter vedkommende å være med venner, eller for øvrig utøver press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser utlendingen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer vedkommende i å treffe selvstendige valg om eget liv og framtid.

Med bakgrunn i at terskelen for når handlinger skal kunne anses som mishandling etter utlendingsloven skal ligge noe under tilsvarende begrep i straffeloven § 282, kan forarbeider og rettspraksis fra strafferetten si noe om hva som i alle fall bør anses som mishandling i utlendingslovens forstand.

Psykisk mishandling kan påføre den utsatte alvorlige og langvarige skadevirkninger og redusere vedkommendes livskvalitet. Reduksjonen i livskvalitet omfatter blant annet psykiske lidelser, som angst og depresjon. Skadevirkningen kan oppstå lang tid etter mishandlingssituasjonen.

Tredje ledd innebærer at barn og unge voksne som har oppholdstillatelse etter lovens § 42 (om oppholdstillatelse for barn), § 43 andre ledd (søsken som gjenforenes med en mindreårig flyktning) og § 49 (om familieinnvandring i andre tilfeller) har rett til oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom familielivet opphører og det er grunn til å tro at utlendingen, dennes søsken eller foreldre har vært utsatt for mishandling. Bestemmelsen er utformet slik at den rammer mishandling som er utøvet i familien eller av andre medlemmer av samme husstand. Med familien menes kjernefamilien som mor, far og søsken. Dersom familien ikke beskytter barnet mot mishandling som blir utøvet av andre, og barnet har behov for å flytte fra familien for å bli beskyttet, skal dette også omfattes av bestemmelsen. Eksempler på sistnevnte tilfelle kan være der familien ikke beskytter barnet mot mishandling utøvet av for eksempel besteforeldre, onkler, tanter eller andre medlemmer av en storfamilie eller et lukket samfunn.

Formålet med forslaget er å sikre at barn og unge ikke føler seg presset til å bli værende i et familieliv hvor de blir utsatt for mishandling eller opplever at søsken eller foreldre blir utsatt for mishandling. Beviskravet er lavt (grunn til å anta) og tilsvarer beviskravet etter § 53 første ledd bokstav b. Til forskjell fra sistnevnte bestemmelse, er det ikke et krav om at familielivet er opphørt. Dette innebærer at tillatelse kan gis i forkant av at barnet eller den unge flytter ut av familien.

Det er ikke et krav om at den unges livskvalitet er redusert. Der det er konstatert mishandling er det en presumsjon for at mishandlingen i seg selv utgjør redusert livskvalitet enten på kort eller på lang sikt. Der den utsatt er et barn under 18 år, må det legges til grunn at det skal mindre til for å konstatere mishandling enn der utlendingen er voksen. Dette fordi skadevirkningene av fysisk og psykisk mishandling er spesielt framtredende for barn og kan gi alvorlige skadevirkninger langt ut i voksenlivet, som for eksempel angst og depresjon i voksen alder.

Fjerde ledd innebærer at barn som har oppholdstillatelse etter lovens § 42 (om oppholdstillatelse for barn), § 43 andre ledd (søsken som gjenforenes med en mindreårig flyktning) og § 49 (om familieinnvandring i andre tilfeller) har rett til oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom barnevernet har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernsloven § 5-1. Formålet med endringen er å sikre at barn som lever under forhold som kvalifiserer for omsorgsovertakelse etter barnevernsloven kan oppsøke hjelp og støtte uten frykt for eget oppholdsgrunnlag. Tilsvarende vil et sikkert oppholdsgrunnlag gjøre hjelpeapparatet bedre i stand til å vurdere riktig oppfølging og tiltak for å sikre at barnet får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.

Femte ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om kravet til mishandling.

Til § 120

Sjette ledd: Endringsforslaget innebærer at utlendingsloven § § 120 sjette ledd om å nekte oppholdskort dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, utvides til også å gjelde ufrivillige ekteskapslignende forbindelser. Det vises til merknader til utlendingsloven § 51 andre ledd om forståelsen av «ekteskapslignende forbindelser». Det er også foreslått tekniske endringer i bestemmelsen ved å synliggjøre de tre ulike avslagsgrunnene i henholdsvis bokstav a, b og c.

39.8 Rettshjelploven

Til § 11

I første ledd nr. 7 tilføyes barneekteskap etter straffeloven ny § 253 a. Endringen innebærer at den som er utsatt for barneekteskap, men hvor forholdet ikke er anmeldt, kan innvilges rettshjelp uten behovsprøving på samme vilkår som personer utsatt for tvangsekteskap.

Første ledd nr. 9 til 11 omhandler rettshjelp til personer som er holdt tilbake i utlandet mot sin vilje eller som er utsatt for skadelig utenlandsopphold.

Første ledd nr. 9 innebærer at personer over 18 år som er holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av nære relasjoner kan søke om fritt rettsråd uten behovsprøving. Formålet med bestemmelsen er å styrke rettsvernet og bedre muligheten for retur til personer som er utsatt for negativ sosial kontroll av nære relasjoner, der kontrollen er av en slik art at den utsatte ikke står fritt i å returnere til Norge.

Med nære relasjoner menes samme personkrets som er omfattet av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner. Bestemmelsen skal sikre rettshjelp som dekker nødvendig og relevant bistand for den utsattes retur til Norge. Bistanden kan blant annet omfatte hjelp til å søke om nytt pass eller ny oppholdstillatelse, hjelp til å undersøke hvilke stønader de utsatte kan få med tanke på utgifter til hjemreise og forberedelse av retur til Norge. Bistanden omfatter også oppfølgning etter retur til Norge, blant annet bistand til å finne et sted å bo, undersøke muligheter for norskopplæring og skolegang, få adressesperre, navneendring og voldsalarm, bistand i forbindelse med separasjon eller skilsmisse og til å undersøke muligheter for økonomisk bistand fra NAV eller andre ordninger. Utenfor faller bistand som den enkelte trenger i møte med myndighetene i oppholdslandet. Fri rettshjelp til bistand i oppholdslandet må behandles etter rettshjelploven § 12.

Første ledd nr. 10 omfatter rettshjelp til barn og unge som er utsatt for, eller som risikerer å bli utsatt for, skadelige utenlandsopphold, jf. forslag til straffeloven ny § 269 (skadelige utenlandsopphold for barn). Rettshjelpen gis som fritt rettsråd uten behovsprøving. Rettshjelpen er ment å dekke relevant bistand som er nødvendig for den utsattes retur til Norge, tilsvarende rettshjelp etter forslaget i rettshjelpsloven § 11 ny nr. 9. Barn og unge som er holdt tilbake i utlandet mot sin vilje, men som ikke er utsatt for eller risikerer å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold, vil falle utenfor bestemmelsen. Disse kan etter omstendighetene omfattes av alternativet i første ledd nr. 11.

Som omtalt i kapittel 14 har utvalget foreslått at fornærmede i saker etter straffeloven ny § 269 om skadelig utenlandsopphold, skal gis en ubetinget rett til bistandsadvokat, jf. straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a. En konsekvens er at den utsatte også vil ha mulighet til rettshjelp etter rettshjelpsloven § 11 nr. 6 for å vurdere forhold av betydning for en anmeldelse. Alternativet i § 11 første ledd ny nr. 10 innebærer en ytterligere utvidelse av muligheten til rettshjelp.

Første ledd nr. 11 omfatter rettshjelp til barn over 12 år som er ufrivillig i utlandet uten en forelder med foreldreansvar. Rettshjelpen gis som fritt rettsråd uten behovsprøving. Barn som er fylt 12 år må samtykke i avgjørelsen om å flytte, ta opphold eller reise til utlandet uten en forelder med foreldreansvar, jf. §§ 40 tredje ledd og 41 femte ledd. Det er uklart hvorvidt rettshjelp for denne gruppen allerede er dekket gjennom rettshjelpsloven §§ 11 andre ledd nr. 1. og 16 andre ledd nr. 1, som henviser til barnelova kapittel 5 der både §§ 40 og 41 er plassert, dersom foreldrene bryter samtykkekravet. Bestemmelsen vil ha mest praktisk betydning i forkant av utenlandsoppholdet, men kan også være relevant når barnet allerede oppholder seg i et annet land, men hvor rettshjelpen ikke allerede dekkes av nr. 9 om rettshjelp i forbindelse med skadelig utenlandsopphold. I forkant av utenlandsoppholdet kan advokaten bistå barnet med henblikk på å hindre utreise. Advokaten kan undersøke barnets rettslige stilling, knytte kontakt med barnevernet, bistå barnet i å håndheve sine rettigheter overfor foreldre og barnevernstjenesten og være barnets representant i møte med forvaltningen, herunder utlendingsmyndighetene og passmyndighetene.

39.9 Passloven

Til § 5

Endringen i første ledd bokstav b innebærer at pass ikke skal utstedes dersom det er ilagt akuttvedtak eller vedtak om utreiseforbud etter barnevernsloven henholdsvis §§ 4-6 og 5-12.

Endringen i femte ledd åpner for at pass med begrenset gyldighetstid eller begrenset gyldighetsområde likevel kan utstedes i særlige tilfeller, selv om det er truffet vedtak om utreiseforbud etter barnevernslovens regler. Et slikt tilfelle vil først og fremst være dersom barnevernstjenesten har gitt samtykke til en konkret utenlandsreise etter barnevernsloven ny § 5-12 fjerde ledd.

Til passloven § 12

Andre ledd ny bokstav d åpner for at det kan gis forskrifter om momenter som kan vektlegges i vurderingen av om pass skal utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvar, jf. lovens § 4 tredje ledd. Formålet er særlig å sikre mulighet til å tydeliggjøre i forskrift at barn som er utsatt for et langvarig og ufrivillig opphold i utlandet uten en forelder med foreldreansvar, som utgangspunkt bør få utstedt pass, uten samtykke fra foreldre, for å gjenopprette normalsituasjonen i Norge.

39.10 ID-kortloven

Til § 5

Endringen i første ledd bokstav b innebærer at nasjonalt ID-kort med reiserett ikke skal utstedes dersom det er ilagt akuttvedtak eller vedtak om utreiseforbud etter barnevernsloven §§ 4-6 eller 5-12.

39.11 Integreringsloven

Til § 8

Nytt tredje ledd innebærer at retten og plikten til å delta i introduksjonsprogrammet i særlige tilfeller kan inntre fra det tidspunktet krav om program settes fram. Formålet med forslaget er å sikre at tilbudet ikke nektes som følge av deltakerens ufrivillige fravær. Hva som skal betegnes som særlige grunner, kan fastsettes nærmere i forskrift. Bestemmelsen er særlig ment å fange opp ufrivillig fravær som skyldes mishandling, negativ sosial kontroll, æresmotivert vold eller ufrivillig utenlandsopphold. Dette bør tas inn i forskrift.

Til § 9

I første ledd bokstav g er den opprinnelige henvisningen til utlendingsloven § 53 tredje ledd endret til § 53 fjerde ledd. Dette fordi utvalget har foreslått endringer i utlendingsloven § 53 som innebærer at gjeldende tredje ledd blir til nytt fjerde ledd. Endringen innebærer dermed ingen realitetsendring.

Første ledd bokstav h er ny og innebærer at utlendinger som har blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje, og som får en fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven på dette grunnlaget, jf. utlendingsforskriften § 8-9 jf. utlendingsloven § 38, skal inngå i målgruppen for rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.

40 Lovforslag

40.1 Straffeloven

• 9. rammes av §§ 254, 257, 282, 291–296, 299–306 eller §§ 309–316,

• m. er begått for å bevare eller gjenopprette en persons, families, slekts eller gruppes ære.

• a. § 111 (krenkelse av Norges selvstendighet og fred), § 113 (krenkelse av Norges statsforfatning), § 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet), § 117 (inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner), § 119 (landssvik), § 121 (etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter), § 123 (avsløring av statshemmeligheter), § 128 (ulovlig militær virksomhet), § 129 (straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål), § 131 (terrorhandlinger), § 133 (terrorforbund), § 138 (terrorbombing), § 139 (kapring av luftfartøy og skip mv.), § 140 (forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv.), § 141 (bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv.), § 142 (ulovlig befatning med farlig materiale mv.), § 143 (gisseltaking i terrorøyemed), § 144 (angrep på en internasjonalt beskyttet person), § 192 (anslag mot infrastrukturen), § 193 (forbund om anslag mot infrastrukturen), § 194 (forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og buss), § 223 (grov uriktig anklage), § 238 (allmennfarlig smittespredning), § 239 (allmennfarlig forgiftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 253 (tvangsekteskap), § 253 a (barneekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 256 (forbund om grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 261 (omsorgsunndragelse), § 269 (skadelige utenlandsopphold), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 279 (forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp og helse), § 282 (mishandling i nære relasjoner), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse), § 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.), § 291 (voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 303 (grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest), § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående), § 327 (ran), § 329 (forbund om ran), § 355 (fremkalling av fare for allmennheten) og § 357 (forbund om fremkalling av fare for allmennheten),

• b. om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte,

• c. om den er begått mot en forsvarsløs person,

• d. om den er begått mot et barn under 18 år, eller

• e. om den er begått av flere i fellesskap.

40.2 Straffeprosessloven

• a. om overtredelse av straffeloven §§ 168, 253, 253 a, 257, 269, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312 og 314,

40.3 Barnevernsloven

• a. det er alvorlige mangler ved den fysiske eller psykiske omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakt og trygghet sett hen til det barnet trenger etter sin alder og utvikling. Ved vurderingen skal det legges vekt på om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket.

• det er alvorlige mangler ved den fysiske eller psykiske omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakt og trygghet sett hen til det barnet trenger etter sin alder og utvikling. Ved vurderingen skal det legges vekt på om barnet er utsatt for negativ sosial kontroll, herunder om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket.

• c) barnet blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet

• a. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den fysiske eller psykiske omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt

• f. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for utenlandsopphold som kan medføre alvorlig fare for liv eller helse, eller forhold som nevnt i bokstav a til c, eller fare for at foreldre eller andre omsorgspersoner vil frata barnet muligheten til grunnleggende utdanning i utlandet.

40.4 Utlendingsloven

• b. samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt fysisk eller psykisk mishandlet i samlivsforholdet eller av andre medlemmer av samme husstand, eller av svigerfamilie.

40.5 Passloven

40.6 ID-kortloven

• b. når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11, konkursloven § 102 eller barnevernsloven §§ 4- 6 eller 5-12;

40.7 Barnelova

40.8 Skadeserstatningsloven

40.9 Rettshjelploven

• 7. til den som er utsatt for tvangsekteskap eller barneekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven §§ 253 og 253 a, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand.

• 9. til personer over 18 år som er holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av personkretsen omfattet av straffeloven § 282 (mishandling i nære relasjoner) og bistanden er relevant for den utsattes retur til Norge.

• 10. til den som er utsatt for forhold som nevnt i straffeloven § 269 (skadelig utenlandsopphold) og bistanden er relevant for den utsattes retur til Norge.

• 11. til barn over 12 år som er i utlandet, eller som risikerer flytting til utlandet, mot sin vilje og i strid med barnelova § 40 tredje ledd og § 41 femte ledd.

40.10 Ekteskapsloven

40.11 Integreringsloven

• g. fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, andre, tredje eller fjerde ledd

• h. fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 for utlendinger som har blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje.

40.12 Forskriftsendringer

40.12.1 Utlendingsforskriften

40.13 Opplæringsforskriften