3 Forslag til endring i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

3.1 Presisering av karensbestemmelse knyttet til uføre- og enke- / enkemannspensjon

I likhet med lov om Statens Pensjonskasse begrenses retten til uførepensjon og enke-/ enkemannspensjon etter lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. i enkelte tilfeller der en sykdom er kjent da retten til medlemskap inntrer. Departementet foreslo i høringsbrevet en presisering av karensbestemmelsen for uførepensjon (§ 10 tredje ledd) og enke- og enkemannspensjon (§ 15 tredje ledd) om hva som kjennetegnes av ordene «som medlemmet led av» og «antas å ha kjent til». Endringen stadfester gjeldende rett om at også symptomer på en sykdom omfattes.

Farmasiforbundet, Norges Farmaceutiske Forening og Styret i Pensjonsordning for apotekvirksomhet støtter forslaget. Det vises til kommentarene under punkt 2.3 fra de instanser som ikke støtter forslaget.

Departementet ønsker å fremme lovforslag i samsvar med forslaget i høringsbrevet. Det har vært en forutsetning at forslaget ikke medfører en skjerping av vilkårene for tilståelse av uførepensjon. Hensikten er å gi bedre informasjon i lovteksten, og innebærer ingen innstramming i forhold til gjeldende praksis. Vurderingen av symptomer i forhold til karensregelen er en medisinsk vurdering. I legeerklæringen som ligger til grunn for uføresøknaden må det redegjøres for når uførheten oppsto. Her fremgår altså legens vurdering av når uførheten oppsto, herunder om det var symptomer på den etterfølgende diagnostiserte sykdommen. I tillegg til primærlege, vurderer også hovedlegen i Statens Pensjonskasse disse tilfellene. Den samme medisinske vurderingen benyttes i forhold til karens ved enke- og enkemannspensjon.

3.2 Likebehandling av enker og enkemenn

Det vises til punkt 2.4 ovenfor. Av hensyn til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, foreslo departementet i høringsbrevet endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 17. Forslaget er det samme som for lov om Statens Pensjonskasse.

Farmasiforbundetog Norges Farmaceutiske Forening støttet forslaget.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) mener en så lav aldersgrense på 55 år som foreslått av departementet, vil være relativt sett mer kostbart for pensjonsordningen for apotekvirksomhet enn for Statens Pensjonskasse. Det har sammenheng med at det er høyere kvinneandel i Pensjonsordning for apotekvirksomhet enn i Statens Pensjonskasse. HSH mener derfor at økonomiske hensyn veier tungt til fordel for at det velges en annen og høyere aldersgrense og foreslår at den settes til 60 år i lov om pensjon for apotekvirksomhet. Hva gjelder de kostnader endringsforslaget medfører for Pensjonsordning for apotekvirksomhet, mener HSH det må skilles mellom de merkostnader som følger av (1) at pensjonsordningen vil bli belastet uforutsette merkostnader for perioden fra EØS-avtalens begynnelse og fram til lovens ikrafttreden og (2) framtidige høyere kostnader som følge av ny lovgivning. I denne saken legges det opp til at endringsloven får tilbakevirkende kraft som følge av den feil staten har begått ved manglende likestilling mellom enker og enkemenn siden EØS-avtalens begynnelse. HSH mener derfor at staten har et juridisk ansvar for å dekke de for Pensjonsordning for apotekvirksomhet uforutsette merkostnadene som skyldes den feil staten har begått og at departementet følger opp med de tiltak som er nødvendige for å avlaste Pensjonsordning for apotekvirksomhet for den økonomiske belastningen som skyldes statens feil i denne sammenhengen.

Styret i Pensjonsordning for apotekvirksomhet ønsker i likhet med HSH at skjæringspunktet settes til 60 år i stedet for 55 år. Årsaken til dette er den kjønnsmessige fordelingen av medlemmene i Pensjonsordning for apotekvirksomhet. Styret påpeker at mens man i Statens Pensjonskasse har en medlemsbestand som er noenlunde likt fordelt mellom kvinner og menn, er det en hovedvekt av kvinnelige medlemmer i Pensjonsordning for apotekvirksomhet. Styret mener derfor at Pensjonsordning for apotekvirksomhet får en relativt sett høyere kostnadsøkning enn for eksempel Statens Pensjonskasse. Statens Pensjonskasse mener selv å ha foretatt et forsiktig anslag på konsekvensene, og er kommet til at det for pensjonsordningen er snakk om en kapitalisert kostnad på 6 millioner, som fordeler seg med 5 millioner på pensjonistene (etterbetaling og framtidige kostnader) og 1 millioner på de yrkesaktive medlemmene (de som ennå ikke er pensjonister). Beregningen er basert på departementets forslag (med et skjæringspunkt på 55 år), og det er ikke tatt hensyn til at pensjonsordningen har en overvekt av kvinnelige medlemmer i pensjonsordningen. Styret mener staten må dekke de kostnadene pensjonsordningen blir påført ved endringen. Grunnen til dette er at forholdet ikke ble rettet opp da Norge sluttet seg til EØS-avtalen i 1992 (med virkning fra 1994).

Departementets forslag

Departementet viser til vurderingen som er gjort under punkt 2.4 og fremmer forslag om endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. i samsvar med forslaget i høringsbrevet. Departementet ønsker ikke å foreslå at grensen settes til 60 år slik HSH og Styret i pensjonsordningen ønsker. Departementet mener det kan reises tvil om et slikt forslag står seg i forhold til § 97 i Grunnloven. Departementet mener arbeidsgiverne må betale det endringen koster.