2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Forordningen om forbrukervernsamarbeid
Økt handel over landegrensene, blant annet gjennom netthandel, medfører behov for et godt og effektivt grenseoverskridende samarbeid mellom myndighetene om håndheving av forbrukerregelverket. Dette er en betingelse både for å skape tillit i markedet og legge til rette for velfungerende konkurranseforhold. Det er i dag stor variasjon når det gjelder systemer for håndheving av forbrukerregelverket i EØS-landene, og i enkelte land har det i praksis ikke vært ført offentlig tilsyn med regelverket. Et annet problem er at nødvendig utveksling av informasjon mellom tilsynene i de forskjellige landene ofte hindres av nasjonalt regelverk om konfidensialitet. På denne bakgrunn har det vært et prioritert siktemål at samtlige EØS-land etablerer tilsynsorganer for forbrukerregelverket og å få i stand effektive systemer for samarbeid mellom disse.
Forordningen gir regler om samarbeid mellom nasjonale myndigheter om håndheving av Felleskapets regler om forbrukernes kollektive interesser. Dette er regler som næringslivet skal overholde av hensyn til forbrukere generelt, uten at den enkelte forbruker kan gjøre rettigheter gjeldende. Overtredelser er en sak bare mellom den næringsdrivende og håndhevingsmyndighetene. Eksempler på slikt regelverk er markedsføring, standardvilkår i avtaler og informasjon til forbrukerne. Enkeltstående tvister som oppstår mellom næringsdrivende og forbrukere faller utenfor forordningens virkeområde.
Formålet med forordningen er å sikre en effektiv og harmonisert håndheving av forbrukerregelverket som er listet opp i forordningens vedlegg. Dette omfatter blant annet direktiver om villedende og sammenlignende reklame, avtaler inngått utenfor fast utsalgssted, forbrukerkreditt, pakkereiser, kringkasting og elektronisk handel.
Forordningens virkeområde er avgrenset til håndheving ved grenseoverskridende overtredelser av nasjonale bestemmelser som gjennomfører nevnte regelverk. I dette ligger at lovbruddet rammer forbrukere som er bosatt i et annet EØS-land enn der hvor selgeren eller tjenesteyteren er etablert. Et praktisk eksempel er at spanske timesharetilbydere opererer på det norske markedet og tilbyr kontrakter som er i strid med direktiv 94/47/EF (timesharedirektivet).
De viktigste elementene i forordningen er:
Plikt til å etablere offentlige håndhevingsmyndigheter.
Plikt til å utstyre disse med nærmere angitte virkemidler, bl.a. rett til å innhente nødvendige opplysninger og å kunne foreta undersøkelser for å kunne avgjøre om det foreligger lovbrudd. Håndhevingsmyndighetene skal også kunne kreve opphør av eller forbud mot lovstridige handlinger og ilegge økonomiske sanksjoner ved overtredelser av reglene.
Håndhevingsmyndighetene skal utveksle relevant informasjon om lovstridige handlinger, både av eget tiltak og på forespørsel fra myndighetene i andre land.
Myndighetene skal bistå hverandre ved undersøkelser med sikte på iverksettelse av nødvendige tiltak.
Plikt til å etablere et koordinerende kontaktpunkt («sentralt kontaktorgan») i hvert land. Samarbeidet mellom myndighetene skal samordnes og kommuniseres gjennom disse kontaktpunktene.
Informasjon om samarbeidet skal legges inn i en database som administreres av Europakommisjonen og som er tilgjengelig kun for håndhevingsmyndighetene.
Etablering av en komité, blant annet for behandling av spørsmål som oppstår i forbindelse med anvendelsen av forordningen. Komiteen består av representanter fra Europakommisjonen og medlemslandenes myndigheter, og skal fungere som et forum for analyse, tilsyn, problemløsning og ikke-lovgivningsmessige tiltak.
Forordningen er trådt i kraft innen EU og anvendes fra 29. desember 2005. Bestemmelsene om gjensidig bistand, dvs. det praktiske samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene, skal gjennomføres fra den 29. desember 2006.
EØS-komiteen har 7. juli 2006 (beslutning nr. 92/2006) besluttet at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. For Norges vedkommende ble beslutningen tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Det vil snarlig bli fremmet en stortingsproposisjon om innhenting av Stortinget samtykke. Fristen etter EØS-avtalens artikkel 103 for meddelelse om at de forfatningsrettslige krav er oppfylt, er 7. januar 2007. Samme tidspunkt er Norges frist for å gjennomføre forordningen.
2.2 Utredning og høring
Det daværende Barne- og familiedepartementet har vært representert i Europakommisjonens ekspertgruppe som ble opprettet i forbindelse med utarbeidelsen av forordningen. Den har bestått av lovgivnings- og håndhevingsmyndigheter fra EØS-landene. Ekspertgruppen har vært samlet to til tre ganger årlig.
Departementet sendte et tidligere utkast til forordning på bred høring høsten 2003. Bakgrunnen var at departementet ønsket innspill fra berørte instanser til bruk i en felles EFTA-uttalelse til utkastet. I tillegg ble det avholdt et diskusjonsmøte i det daværende Barne- og familiedepartementet om forslaget i oktober 2003. Det var en gjennomgående positiv holdning til innholdet i forslaget fra de myndigheter og organisasjoner som uttalte seg.
I november 2004 arrangerte departementet et nordisk samrådsmøte der forordningens innhold og planer for implementeringen ble diskutert av de ansvarlige myndighetene. Representanter fra samtlige nordiske land møtte. Det var i hovedsak en positiv holdning til forordningen samt bred enighet om tolkningen av forordningsteksten. Alle landene var i en tidlig fase i gjennomføringen. Den foreløpige vurderingen tydet imidlertid på at gjennomføringen ville medføre få problemer og kun innebære mindre lovmessige endringer.
I prosessen med å utarbeide forslag til hvem som skal oppnevnes som vedkommende myndigheter, samt kartlegging av behovet for endringer i sektorlovgivningen, har departementet avholdt diskusjonsmøter med og innhentet innspill fra berørte departementer og instanser.
Barne- og familiedepartementet sendte forslag til gjennomføring av forordningen om forbrukervernsamarbeid på alminnelig høring 12. juli 2005 med høringsfrist 15. september 2005.
Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:
Annonsørforeningen
Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Dagligvareleverandørenes forening
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
De norske Bokklubbene AS
Den norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Den norske Dommerforening
Den norske Reisebransjeforening
Departementene
EL & IT-forbundet
Elektronikk Importør Foreningen
Elektronikkforbundet
Energiforsyningens Fellesorganisasjon
Farmasiforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Hobby- og Leketøyhandlernes Forening
Håndverksbedriftenes landsforening
IKT-Norge
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Legemiddelparallellimportørforeningen
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Markedsrådet
Medietilsynet
Norges Apotekerforening
Norges Automobilforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Båtbransjeforbund
Norges Eksportråd
Norges Farmaceutiske forening
Norges Juristforbund
Norges Kooperative Landsforening
Norges Markedsføringsforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Direkte Markedsføringsforening
Norsk Forbund for Lokal-TV
Norsk Rikskringkasting
Norske Avisers Landsforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Byggvareprodusenters Forening
Norske Elektroleverandørers Landsforening
Norske Inkassobyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets Servicekontor for Markedsrett
Regjeringsadvokaten
Reklamebyråforeningen
Riksadvokaten
Sosial- og helsedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statens helsetilsyn
Statens institutt for folkehelse
Statens institutt for forbruksforskning
Statens legemiddelverk
Stiftelsen eforum
Teknologibedriftenes Landsforening
TV Norge
TV2
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende har kommet med merknader til høringsnotatet:
Arbeids- og sosialdepartementet
De norske Bokklubbene
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Justis- og politidepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Medietilsynet
Norges Automobilforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sosial- og helsedirektoratet
Følgende har svart og meddelt at de ikke har merknader:
Elektronikkforbundet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsetilsynet
Kommunal- og regionaldepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Legemiddelindustriforeningen
Mattilsynet
Moderniseringsdepartementet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Stiftelsen eforum
Utenriksdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge uttrykker generelt tilfredshet med at det blir etablert et sterkere samarbeid mellom forbrukermyndighetene i de ulike europeiske landene, og at det blir gjennomført nødvendige tilpasninger i regelverkene for å få det til. Øvrige synspunkter fra høringsinstansene er innarbeidet i behandlingen av de enkelte spørsmål nedenfor.