Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på handlinger foretatti næringsvirksomhet som strider mot bestemmelser som ihenhold til EØS-avtalen beskytter forbrukernes kollektiveinteresser slik de er gjennomført i norsk rett.

§§ 9 f og 9 g får anvendelsepå handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomførerEØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg 1 til europaparlaments-og rådsdirektiv 98/27/EF om nedleggingav forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser. Bestemmelsenefår kun anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomheti Norge som har virkning i en annet EØS-stat eller somer foretatt i næringsvirksomhet i en annen EØS-statog har virkning i Norge.

§ 9 h får anvendelse på handlingersom strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningensom er tatt inn i vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning(EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndighetermed ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning. Bestemmelsen fårkun anvendelse hvis lovbruddet rammer forbrukere som har bopel ien annen medlemsstat enn der lovbruddet har sin opprinnelse ellerhar funnet sted, der den næringsdrivende er etablerteller der bevismaterialet befinner seg.

Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmelser som til en hver tid beskytter forbrukernes kollektive interesser etter annet og tredje ledd.

Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er oppført på listen over godkjente institusjoner som i henhold til EØS-avtalens bestemmelser offentliggjøres av EU-kommisjonen i De Europeiske Fellesskapers Tidende og i EØS-tillegget til dette, kan bringe sak inn for Forbrukerombudet og Markedsrådet med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 9 e annet ledd .

Departementet godkjenner norske myndigheter og organisasjoner som kan opptre som part i sak i andre EØS-stater med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 9 e annet ledd. Departementet underretter EFTA-statenes faste komité om de utpekte myndigheters og organisasjoners navn og formål, med sikte på oppføring på listen nevnt i § 9 f.

EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7f (forordning(EF) nr. 2006/2004) om samarbeid mellom nasjonale myndighetermed ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningenom forbrukervernsamarbeid) gjelder som lov med de tilpasninger som følgerav vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet oppnevner vedkommende myndighetersom håndhever forordningens bestemmelser og sentralt kontaktorgan.

Markedsrådet kan forby en handling som rådet finner er i strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av kapittel I eller § 9 c, når det finner at inngrep tilsies av hensyn til forbrukerne, eller, i forhold til § 1 annet ledd av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Markedsrådet kan også forby part for Markedsrådet å bruke vilkår som nevnt i kapittel II eller som ikke oppfyller kravene i § 9 d, eller foreta handlinger som tilsikter slik bruk. Markedsrådet kan videre forby en handling som strider mot bestemmelser som nevnt i § 9 e annet ledd , hvis handlingen er foretatt i næringsvirksomhet i Norge og har virkning i en annet EØS-stat. Markedsrådetkan videre forby en handling der det foreligger brudd på bestemmelsersom nevnt i § 9 e tredje ledd og som Forbrukerombudet etter § 9h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve . Markedsrådet kan videre forby handling som rådet finner er i strid med regler som Forbrukerombudet er tillagt tilsyn med etter forskrifter gitt i medhold av lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 3-1 fjerde ledd, når det tilsies av hensyn til forbrukerne eller av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Markedsrådet kan forby handlinger som rådet finner er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 når hensynet til forbrukerne tilsier dette. Markedsrådet kan gi påbud om de tiltak rådet finner er nødvendige for å sikre at forbudet overholdes.

Forbrukerombudet kan på anmodning fra myndighet eller organisasjon som nevnt i § 9 f, med sikte på å verne forbrukernes kollektive interesser i en annen EØS-stat, behandle saker vedrørende handlinger som nevnt i § 9 e annet ledd .

Forbrukerombudet kan kreve skriftlig bekreftelse fraovertrederen på at ulovlige forhold skal opphøre. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet forelegge saken for Markedsrådet til avgjørelse etter § 12.

Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som nevnt i § 12 første ledd, første, annet, tredje, fjerde, femte og sjette punktum dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

I vedtak etter §§ 12 og 14 mot markedsføring i strid med §§ 1 til 5 eller mot urimelige avtalevilkår som nevnt i § 9 a skal det fastsettes et tvangsgebyr som den som vedtaket retter seg mot, skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket eller medvirker til at en annen foretar den handlingen vedtaket retter seg mot. Det samme gjelder vedtak etter §§ 12 og 14 som retter seg mot overtredelse av bestemmelser i kapittel II a. Det samme gjelder i vedtak etter § 12 første ledd tredje og fjerde punktum og § 14 første ledd første punktum. Dersom den som vedtaket retter seg mot, må tilbakekalle annonsekampanjer e l, skal vedkommende gis en frist for det. Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det.

Enhver plikter å gi Medietilsynet deopplysninger som tilsynet krever for å kunne utføresine gjøremål etter loven eller for å kunneoppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat ellerinternasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig ellermuntlig innen en fastsatt frist.

Departementet kan i forskrift gi nærmerebestemmelser om opplysningsplikten, herunder om hvem som er omfattetav opplysningsplikten og hvilke opplysninger som kan kreves.

Medietilsynet kan kreve skriftlig bekreftelsefra kringkaster under norsk jurisdiksjon på at overtredelseav bestemmelser som nevnt i § 9 e tredje ledd i lov 16.juni 1972 nr. 47 om markedsføring skal opphøre.Medietilsynet kan videre forby kringkasteren å sende innslaghvis det foreligger slik overtredelse i disse innslagene.

Ved overtredelser som nevnt i førsteledd kan Medietilsynet gjennomføre gransking og besiktigelse på stedethvor kringkasteren utøver sin virksomhet hvis det er nødvendigfor at Medietilsynet skal kunne utføre sine gjøremåletter markedsføringsloven § 9 h.

Medietilsynes kompetanse etter denne bestemmelsengjelder kun i forhold til de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven § 9h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve.

Departementet kan i forskrift gi nærmerebestemmelser om vedtak om forbud, herunder om framgangsmåteved gransking.

Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning av konsesjon .

§ 8 Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i §§ 2 og 3, og bestemmelser gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Sosial-og helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse somdet finner nødvendig for å utføre sinegjøremål etter loven.

Finner Sosial- og helsedirektoratet at noen av disse bestemmelser er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig settes en frist for rettingen. Sosial- og helsedirektoratetkan kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på atdet ulovlige forholdet skal opphøre.

Ved overtredelse av legemiddelloven § 19og 21 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse bestemmelsene,kan departementet kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på atdet ulovlige forholdet skal opphøre.

Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Sosial- og helsedirektoratet kanforeta slik gransking og besiktigelse som det finner nødvendigfor å utføre sine gjøremål etterloven.

Enhver plikter å gi de opplysninger somer nødvendige for gjennomføringen av Sosial- oghelsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9.

Sosial- og helsedirektoratet kan kreve skriftlig bekreftelsefra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre.