5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til endringene i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)

Til endring i kapitteloverskriften til Kapittel II b

Kapitteloverskriften endres ved å presisere at kapittelet kun omhandler grenseoverskridende handlinger. Dette er handlinger eller unnlatelser som har sitt utspring i en EØS-stat, men som får virkning for forbrukere i en annen EØS-stat. Bestemmelsene i kapittelet gjennomfører direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser (forbudsdirektivet) og forordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid).

Til § 9 e

Første ledd endres slik at virkeområdet i kapittelet også fanger opp handlinger eller unnlatelser som skal behandles etter forordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning. Virkeområdet til forordningen er videre enn forbudsdirektivets virkeområde. Ordlyden gjøres derfor mer generell, slik at begge virkeområdene fanges opp. Virkeområdet knyttes også opp til EØS-avtalens bestemmelser om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser generelt, og åpner derfor for å innlemme eventuelt senere regelverk med tilsvarende beskyttelsesformål i kapittelet. Det presise virkeområdet for direktivet og forordningen følger henholdsvis i bestemmelsens annet og tredje ledd. Lovvalgsbestemmelsen i gjeldende bestemmelse videreføres. Se nærmere om dette i pkt. 3.1.2.

Annet ledd er nytt og tas inn for å presisere at §§ 9 f og 9 g kun får anvendelse på saker etter forbudsdirektivet. Denne endringen er nødvendig som en følge av utvidelsen av virkeområdet i bestemmelsens første ledd.

Tredje ledd beskriver virkeområdet for forordningen. Virkeområdet som oppstilles i bestemmelsens annet punktum er samsvarende med forordningens virkeområde, slik det utledes av artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 3 bokstav b).

Fjerde ledd er en videreføring av dagens annet ledd. I tillegg gir den hjemmel til å ved forskrift utvide listen over regelverk som skal omfattes av forordningen om forbrukervernsamarbeid. Det kan bli aktuelt når nytt regelverk som beskytter forbrukernes interesser blir vedtatt i EU og føres opp på listen over direktiver og forordninger i forordningens vedlegg.

Til §§ 9 f og 9 g

Endringene er kun lovtekniske. I dag viser §§ 9 f og 9 g til § 9 e. Som en følge av at virkeområdet for forbudsdirektivet foreslås flyttet til § 9 e annet ledd, må henvisningene endres tilsvarende.

Til ny § 9 h

Første ledd gjennomfører forordningen ved inkorporasjon. Dermed vil forordningen gjelde som lov. Forordningsteksten i norsk oversettelse er inntatt som vedlegg til denne proposisjonen.

I annet ledd gis departementet hjemmel til å oppnevne vedkommende myndigheter og sentralt kontaktorgan. Vedkommende myndigheter skal ha til oppgave å delta i samarbeidet om håndheving av regelverket som omfattes av forordningen, mens det sentrale kontaktorganet samordner samarbeidet mellom de vedkommende myndigheter i de forskjellige landene. Oppnevningen vil skje ved administrativt vedtak, og foretas i samråd med de ansvarlige fagdepartementer for de enkelte håndhevingsmyndighetene.

Til § 12

Første ledd tredje punktum endres som en lovteknisk følge av at § 9 e endres.

Første ledd nytt fjerde punktum innebærer at Markedsrådets vedtakskompetanse utvides til å omfatte overtredelser av regelverket som Forbrukerombudet blir oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve etter forordningen.

Til § 13

Endringen i tredje ledd medfører ingen realitetsendring og er en lovteknisk følge av at virkeområdet for forbudsdirektivet foreslås flyttet til § 9 e annet ledd.

Femte ledd nytt første punktum gir Forbrukerombudet uttrykkelig hjemmel til å kreve at den som bryter markedsføringsloven skal avgi skriftlig bekreftelse på at lovbruddet vil opphøre. Bestemmelsen gjennomfører forordningens artikkel 4 nr. 6 bokstav e). Se for øvrig pkt. 3.4.2 og 3.4.3.1 ovenfor.

Til § 14

Endringen i første ledd første punktum innebærer at Forbrukerombudets vedtakskompetanse utvides til å omfatte bestemmelsene som gjennomfører forordningen.

Til § 16

Endringen i første ledd tredje punktum innebærer at tvangsgebyr kan fastsettes ved overtredelser etter forordningen.

Til endringene i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven)

Til ny § 2-11

Første ledd gir Medietilsynet tilstrekkelig kompetanse til å kreve opplysninger etter forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav a) og b). Opplysningsplikten omfatter enhver og kan for eksempel omfatte kringkasternes datterselskaper, produsenter av kringkastingsprogrammer, annonsører, sponsorer og selskaper som selger tilgang til satellittsendte kanalpakker. Det som materielt kan kreves er opplysninger Medietilsynet finner nødvendig for å kunne fastslå om reglene i loven og forordningen er overholdt. Eksempelvis vil Medietilsynet kunne kreve fremlagt en avtale mellom en programprodusent og en sponsor for å kunne fastslå om sponsereglene er fulgt.

Hvis det i praktiseringen av opplysningspliktbestemmelsen oppstår tvil om hvem som har opplysningsplikt eller rekkevidden av opplysningsplikten, kan departementet fastsette utfyllende bestemmelser om dette i forskrift hvis det finnes nødvendig, jf. annet ledd .

Til ny § 2-12

Første ledd første punktum gir hjemmel til å kreve opphørstilsagn fra kringkasteren avgrenset til saker der det forekommer overtredelser innenfor Fellesskapet i henhold til forslaget til markedsføringsloven § 9 e tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav e). Se nærmere pkt. 3.4.2 og 3.4.3.2 ovenfor.

Kringkastingsloven hjemler ikke rett til å forby eller påby opphør av enkeltinnslag i strid med regelverket om reklame og sponsing. Forordningen krever uttrykkelig hjemmel for dette, jf. forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav f). Første ledd annet punktum gir hjemmel til å forby sending av ulovlige innslag, avgrenset til saker der det forekommer overtredelser innenfor Fellesskapet etter forslaget til markedsføringsloven § 9 e tredje ledd. Vedtak om forbud vil være et enkeltvedtak som følger reglene om slike i forvaltningsloven. Brudd på forbudsvedtak kan sanksjoneres med tvangsmulkt etter kringkastingsloven § 10-4.

Annet ledd gir hjemmel til å foreta kontrollundersøkelser på stedet hvor kringkasteren utøver sin virksomhet avgrenset til saker der det forekommer overtredelser innenfor Fellesskapet slik dette er definert i forslaget til markedsføringsloven § 9 e tredje ledd. Siden de fleste av de aktuelle bestemmelsene regulerer forhold som i utgangspunktet foregår åpent (innhold, mengde og plassering av reklame) er det få tilfeller der det vil være nødvendig å foreta undersøkelser på stedet. Departementet legger til grunn at det må være forholdsmessighet mellom eventuelle overtredelser og virkemidlene som benyttes for å bringe overtredelsen til opphør. Dersom Medietilsynet nektes adgang til tross for sin rett til kontrollundersøkelser, vil det være nødvendig for tilsynet å få bistand fra politiet om tvangsmidler skal brukes.

I tredje ledd oppstilles bestemmelsens anvendelsesområde. Den gjelder for bestemmelsene Medietilsynet etter forslaget til markedsføringsloven § 9 h annet ledd er oppnevnt som vedkommende myndighet til å håndheve.

Fjerde ledd gir en forskriftshjemmel som ved behov kan benyttes til nærmere regulering om forbudsvedtak og gjennomføring av gransking.

Til § 10-5

Tredje ledd gir i dag hjemmel til å fastsette forskrifter om opplysningsplikt. I det ny § 2-11 vil gi slike regler, finner departementet at denne hjemmelen blir overflødig. Bestemmelsen endres derfor ved å sløyfe «herunder om opplysningsplikt for kringkastere» i dagens ordlyd.

Til endringene i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven)

Til § 8

Første ledd nytt annet punktum gjennomfører forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav c) om kontrollundersøkelser. Det vises til pkt. 3.4.2 og 3.4.3.4 ovenfor. Dersom Sosial- og helsedirektoratet nektes adgang til tross for sin rett til kontrollundersøkelser, vil det være nødvendig for direktoratet å få bistand fra politiet om tvangsmidler skal brukes.

Annet ledd nytt tredje punktum gjennomfører forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav e). Bestemmelsen innebærer at Sosial- og helsedirektoratet kan kreve en bekreftelse på at overtredelser av reklameforbudet og brudd på merkebestemmelsene etter tobakksskadeloven §§ 2 og/eller 3 skal opphøre. For øvrig vises til pkt. 3.4.2 og 3.4.3.4 ovenfor.

Til endringene i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)

Til § 28

Kompetansen etter denne bestemmelsen er delegert til Statens legemiddelverk. Nytt åttende ledd gir en uttrykkelig hjemmel for å kreve skriftlig bekreftelse fra den næringsdrivende ved brudd på bestemmelser om reklame for legemidler, jf. de krav som stilles i forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav e). Det vises til pkt. 3.4.2 og 3.4.3.3. ovenfor.

Når det gjelder offentliggjøring av tilbakemeldingen, er det ingen uttrykkelige bestemmelser om dette. Det er imidlertid ingen taushetsplikt som hindrer Legemiddelverket i å offentliggjøre den aktuelle tilbakemeldingen, jf. legemiddelloven § 30.

Til endringene i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)

Til § 9-3

Første ledd nytt annet punktum gjennomfører forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav c) om kontrollundersøkelser. Det vises til pkt. 3.4.2 og 3.4.3.4 ovenfor. Dersom Sosial- og helsedirektoratet nektes adgang til tross for sin rett til kontrollundersøkelser, vil det være nødvendig for direktoratet å få bistand fra politiet om tvangsmidler skal brukes.

Nytt annet ledd implementerer forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav a) og b) og fastsetter at enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Sosial- og helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet har rett til å be om tilgang til dokumenter og andre opplysninger som er relevante i forhold til direktoratets tilsyns- og håndhevingsoppgaver etter alkoholloven kapittel 9, og at enhver har plikt til å gi direktoratet slike opplysninger. Opplysningsplikten utløses av pålegg fra Sosial- og helsedirektoratet. Opplysningsplikten er avgrenset til informasjon som vedkommende faktisk sitter inne med. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet vil ha mulighet til å be om dokumentasjon også fra personer og virksomheter som det ikke vurderer å sanksjonere/sanksjonerer mot, men som likevel antas å ha relevant dokumentasjon. Når det gjelder TV-reklame for alkoholholdig drikk, kan direktoratet, selv om det for eksempel vurderer å fatte/har fattet vedtak om retting overfor en TV-stasjon som sender reklame, be om opplysninger også fra eksempelvis den drikkevareprodusenten som har kjøpt reklameplassen og det reklamebyrået som har utarbeidet reklamen. Bestemmelsen er ikke avgrenset til saker knyttet til TV-direktivet artikkel 15, men alle saker etter alkoholloven kapittel 9.

Til § 9-4

Første ledd nytt tredje punktum gir en uttrykkelig hjemmel for Sosial- og helsedirektoratet til å kreve skriftlig bekreftelse på at overtredelser skal opphøre i tråd med forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav e). Det vises til pkt. 3.4.2. og 3.4.3.4 ovenfor.