4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er fastslått i forordningen at landene plikter å stille de nødvendige ressurser til rådighet og at de vedkommende myndigheter skal prioritere saker etter forordningen på lik linje med nasjonale saker, jf. henholdsvis artikkel 4 nr. 7 og 11 nr. 1. Det følger også av artikkel 15 at de vedkommende myndigheter som hovedregel ikke kan kreve godtgjørelse for ytt bistand etter samarbeidsbestemmelsene.

Forpliktelsene og oppgavene for oppfyllelse av forordningen kan få økonomiske og administrative konsekvenser for de vedkommende myndigheter, avhengig av økt saksmengde innenfor de enkelte forvaltningsområder som omfattes av forordningen. I tillegg til saksbehandlingen skal de enkelte myndighetene også foreta nødvendig rapportering etter artiklene 7, 9, 16 og 17 og sette seg i stand til bruk av den felles databasen.

Forbrukerombudet vil få økt saksmengde ved gjennomføringen av forordningen, da ombudet håndhever mesteparten av regelverkene som er omfattet av den. I den grad gjennomføringen av forordningen medfører økt saksmengde innenfor de øvrige vedkommende myndigheters ansvarsområde, vil ombudet også få befatning med disse i sin rolle som sentralt kontaktorgan. Dette innebærer i hovedsak at det må etableres rutiner for mottak og videresending (samordning) av henvendelser om gjensidig bistand mellom de vedkommende myndighetene. Ombudet vil også få en koordinerende rolle med hensyn til nasjonale rapporter, jf. pkt. 3.8.2. Det er videre mulig Forbrukerombudet får økt reisevirksomhet.

Medietilsynet henvender seg med jevne mellomrom til myndigheter i andre land i forbindelse med fjernsynssendinger rettet mot Norge. Forordningen formaliserer rutinene for slike henvendelser. Forordningen vil trolig ikke medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Medietilsynet. Forordningen vil neppe innebære vesentlige saksbehandlingsmessige gevinster sammenlignet med uformelle samarbeidsordninger som allerede er etablert. Det vil imidlertid kunne ligge en gevinst i mer effektiv og sikker håndheving.

Gjennomføringen av forordningen antas ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for Statens legemiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet.

Endringsforslagene ventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for private, da forordningen gjelder håndheving av regelverk som allerede er på plass.