10 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Bestemmelsen angir at lovens formål er å ivareta arbeidstakeres og selvstendig næringsdrivendes rettigheter i supplerende pensjonsordning som definert i § 2, når disse personene flytter innenfor EØS-området. Loven skal også ivareta rettigheter som andre personer har i ordningen. Det vises til omtale i kapittel 3.

Til § 2

Bestemmelsen angir lovens virkeområde og definerer samtidig begrepet supplerende pensjonsordning. Oppregningen av de ulike typer ordninger er basert på hvilke ordninger som er kjent under norsk lovgivning og praksis, og er ment å være uttømmende. Det vises til omtale i kapittel 3.

Til § 3

Ifølge lovforslaget § 3 skal medlemmer av en supplerende pensjonsordning som flytter til en annen EØS-stat ha rett til å få utbetalt pensjon med fradrag for eventuelle transaksjonskostnader i den staten vedkommende bor. Tilsvarende gjelder for andre som har pensjonsrettigheter etter slik supplerende pensjonsordning. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 4.

Til § 4

Bestemmelsen i første ledd regulerer personer som arbeider i en annen EØS-stat, men som omfattes av en supplerende pensjonsordning i Norge og av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr.1, jf. avdeling II i forordning (EØF) nr. 1408/71 og forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen. Slike personer skal fortsatt ha rett til å være medlemmer av den supplerende pensjonsordningen med fulle rettigheter, herunder rett til videre pensjonsopptjening, eventuelt rett til å kunne betale bidrag til supplerende pensjonsordning. Bestemmelsen gjelder kun i tilfelle med utestasjonering som ikke innebærer skifte av arbeidsgiver.

En person som arbeider i Norge og som er omfattet av en supplerende pensjonsordning i sitt hjemland, skal etter annet ledd ikke ha plikt til å betale bidrag til supplerende pensjonsordning her i landet, dersom vedkommende ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr.1 (Forordning (EØF) nr. 1408/71 avdeling II). Arbeidsgiver skal heller ikke ha plikt til å betale bidrag til ordningen for arbeidstaker. Bestemmelsen gjelder kun i tilfelle med utestasjonering som ikke innebærer skifte av arbeidsgiver. Det vises til omtale i kapittel 5.

Til § 5

Bestemmelsen skal sikre likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter for personer som fratrer en pensjonsordning, uavhengig av om personen flytter til en annen stat innen EØS eller forblir i Norge. Bestemmelsen er også gjort gjeldende for andre med rettigheter etter den supplerende pensjonsordningen. Bestemmelsen gir ingen innskrenkninger i forhold til lov om foretakspensjon § 4-10 og innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje ledd. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 6.

Til § 6

I forslag til § 6 angis krav til informasjon som arbeidsgiver eller den som administrerer supplerende pensjonsordning skal gi når en person som omfattes av pensjonsordningen flytter til en annen EØS-stat enn Norge. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for andre personer med rettigheter i pensjonsordningen, dvs. ektefelle, registrert partner, samboer eller barn. Det vises til omtale i kapittel 7.

Til § 7

Kredittilsynet kan ifølge bestemmelsen gi en supplerende pensjonsordning pålegg om retting, og kan kreve at ordningen etablerer rutiner slik at informasjonsplikten etter § 6 oppfylles innen en fastsatt frist. Kredittilsynet kan ilegge dagsmulkt dersom pålegget ikke blir etterkommet. Det vises til omtale i kapittel 8.

Til § 8

Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som utfyller og gjennomfører bestemmelsene i loven.

Til § 9

Bestemmelsen angir at loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen fastsetter. Det kan eventuelt gis overgangsbestemmelser av Kongen.