5 Rettigheter ved midlertidig utestasjonering i andre EØS-stater

5.1 Kredittilsynets utkast

I Kredittilsynets utkast til § 5 heter det at en person som arbeider i annen EØS-stat og som omfattes av en supplerende pensjonsordning, fortsatt skal ha rett til å være medlem i denne ordningen dersom vedkommende er medlem av folketrygden. Videre heter det at en person som arbeider i Norge og som er omfattet av en supplerende pensjonsordning i hjemlandet ikke skal ha plikt til å betale bidrag til supplerende pensjonsordning her i landet, dersom vedkommende ikke er medlem av folketrygden.

Bestemmelsene er en oppfølging av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 98/49/EF artikkel 6. Kredittilsynet legger til grunn at bestemmelsen vil gjelde arbeidstakere som er utestasjonert i annen EØS-stat og som etter reglene i avdeling II i forordning (EØF) nr. 1408/71 fortsatt er undergitt trygdelovgivningen i hjemlandet, jf. forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen. Kredittilsynet skriver:

«Forordning 1408 del II fastsetter regler for hvilket lands lovgivning som får anvendelse i tilfelle av lovkonflikt mellom de nasjonale trygderegler. Hovedregelen er at de personer som er omfattet av forordningen kun er undergitt lovgivningen i én EØS-stat. Utgangspunktet er videre at arbeidstakerne er omfattet av lovgivningen i den EØS-stat hvor vedkommende har en lønnet eller selvstendig beskjeftigelse. Hovedregelen utfylles med regler for særlige grupper av arbeidstakere. Det viktigste av disse unntak er den såkalte montørregelen, som sier at en arbeidstaker som er utsendt av en virksomhet for å utføre arbeid i en annen EØS-stat fortsatt er omfattet av lovgivningen i den stat hvor virksomheten har hjemsted. Dette unntak gjelder kun utsendelse som påregnes ikke å overstige ett år, med mulighet for ett års forlengelse hvis det arbeid som skal utføres på grunn av uforutsette omstendigheter varer lenger en opprinnelig forutsatt. [...] Et felles trekk med alle de aktuelle grupper som reguleres i avdeling II i forordningen er at de er medlemmer av trygden i annen stat enn der de arbeider helt eller delvis.»

Kredittilsynet har videre vurdert forholdet til lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Disse lovene er basert på at alle arbeidstakere som er obligatoriske medlemmer av folketrygden skal være medlemmer av pensjonsordningen. Medlemskap for andre arbeidstakere krever hjemmel i forskrift. Personer som er utestasjonert i Norge uten pliktig medlemskap i folketrygden vil således heller ikke være pliktige medlemmer. Nordmenn som er utestasjonert i andre EØS-land og samtidig obligatoriske medlemmer av norsk folketrygd, vil være pliktige medlemmer i ordninger etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven. Kredittilsynet opplyser for øvrig at Folketrygdkontoret for utenlandssaker utsteder utsendingsattest som dokumenterer medlemskap i norsk folketrygd overfor myndighetene i vertslandet. Etter Kredittilsynets vurdering er det således ikke konflikt mellom direktivets artikkel 6 og pensjonslovene på dette punkt.

5.2 Høringsinstansenes merknader

Sosial- og helsedepartementet bemerker at:

«... forskriften det er vist til av 25. april 1997 nr. 384 er erstattet av en ny forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204. Det må av ulike grunner forventes at også denne i nær framtid vil bli byttet ut. Vi vil derfor anbefale at man i stedet viser direkte til EØS-avtalen.»

Justisdepartementet har tilsvarende innvendinger mot henvisninger til forskriftsbestemmelser. Videre påpeker Justisdepartementet at:

«Lovforslaget bygger på en antakelse om at direktivets artikkel 6 krever endringer i norsk rett. Dette samsvarer imidlertid ikke med hva som uttales om dette spørsmålet i kapittel 4 i St.prp. nr. 17 (2000-2001) om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 80/99 av 25. juni 1999 om endring av vedlegg VI om trygd til EØS-avtala. Her fremgår at artikkel 6 neppenødvendiggjør lov- eller forskriftsendringer.»

5.3 Departementets vurdering

Departementet legger etter en nærmere vurdering til grunn at direktivets artikkel 6 nødvendiggjør en slik endring i norsk rett som Kredittilsynet har foreslått.

Departementet mener videre at det som påpekt av Sosial- og helsedepartementet og Justisdepartementet ikke vil være hensiktsmessig å vise til spesifikke forskrifter i den aktuelle lovbestemmelse, og at det i stedet bør innarbeides en henvisning til EØS-avtalen. Lovforslaget er justert i tråd med dette, jf. lovforslaget § 4.