Forslag til lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området
§ 1. Lovens formål
Denne loven har som formål å ivareta rettighetene i supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Tilsvarende gjelder for rettigheter som ektefelle, registrert partner, samboer og barn har i en supplerende pensjonsordning.
§ 2. Lovens virkeområde
Loven gjelder pensjonsordninger som nevnt i punkt 1 til 6 når de skal gi arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon og eventuelt uførepensjon og etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for tilsvarende lovbaserte trygdeytelser (supplerende pensjonsordninger):
1. pensjonsordninger opprettet i livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond og som omfattes av lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon eller lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold,
2. kommunale pensjonsordninger som omfattes av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 24 nr. 4 og 43 annet ledd med tilhørende forskrifter,
3. andre kollektive pensjonsordninger i pensjonskasse eller livsforsikringsselskap enn de som er nevnt under 1 og 2,
4. avtalebaserte kollektive pensjonsordninger hvor ytelsene utbetales over foretakets drift,
5. pensjonsfond som omfattes av lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 16-2 23. ledd, eller
6. kollektive avtaler om pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende.
§ 3. Rett til grenseoverskridende utbetalinger
En person med rett til opptjent pensjon fra en supplerende pensjonsordning som flytter til en annen stat innen EØS, skal ha rett til å få sin pensjon med fradrag av eventuelle transaksjonskostnader utbetalt i den stat vedkommende bor. Det samme gjelder overfor ektefelle, registrert partner, samboer eller barn med rettigheter i pensjonsordningene.
§ 4. Rett til medlemskap i pensjonsordning ved midlertidig utestasjonering i annen EØS-stat
En person som arbeider i en annen EØS-stat og som omfattes av en supplerende pensjonsordning i Norge, skal fortsatt ha rett til å være medlem med fulle rettigheter i pensjonsordningen dersom vedkommende er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71 avdeling II).
En person hjemmehørende i annen EØS-stat som arbeider i Norge og som er omfattet av en supplerende pensjonsordning i sitt hjemland, skal ikke ha plikt til å betale bidrag til pensjonsordning som nevnt i § 2 her i riket dersom vedkommende ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71 avdeling II). Arbeidsgiver skal heller ikke ha plikt til å betale bidrag til pensjonsordning i Norge for arbeidstaker i tilfeller som nevnt.
§ 5. Likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter
Supplerende pensjonsordninger skal være basert på avtaler som sikrer opptjente pensjonsrettigheter for personer som fratrer pensjonsordningen, uavhengig av om arbeidstaker som fratrer forblir i Norge eller flytter til en annen stat innen EØS. Det samme gjelder overfor ektefelle, registrert partner, samboer eller barn med rettigheter i pensjonsordningene.
§ 6. Informasjon til medlemmer av supplerende pensjonsordninger
Når en person som omfattes av en supplerende pensjonsordning flytter til en annen EØS-stat, skal vedkommende gis informasjon av arbeidsgiver eller den som administrerer pensjonsordningen om:
1. pensjonsrettigheter når vedkommende går ut av ordningen,
2. retten til etter behov å få utbetalt pensjon i en annen EØS-stat,
3. en eventuell rett til å fortsette pensjonsopptjening ved utestasjonering i en annen EØS-stat,
4. en eventuell rett til å fortsette egen premiebetaling i pensjonsordningen, og
5. fritak fra å betale premie til supplerende pensjonsordning i vertslandet.
§ 7. Pålegg fra Kredittilsynet
Kredittilsynet kan gi en supplerende pensjonsordning pålegg om retting dersom pensjonsordningen ikke har overholdt sine plikter gitt i eller i medhold av denne loven. Kredittilsynet kan også kreve at ordningen etablerer rutiner slik at informasjonsplikten etter § 6 oppfylles innen en nærmere fastsatt frist.
Lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven) § 10 annet ledd om ileggelse av dagmulkt dersom Kredittilsynets pålegg ikke blir etterkommet, gjelder tilsvarende.
§ 8. Forskrifter
Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven her.
§ 9. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.