4 Barne-, ungdoms- og familieetatens standardkontrakter

4.1 Standardkontraktenes innhold

Oppdragstakernes formelle tilknytning til den nye pensjonsordningen er de standardiserte oppdragskontraktene med staten. Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet to typer standardiserte kontrakter med tilnærmet lik form og likt innhold, en for familiehjem og en for beredskapshjem.

Ettersom oppdragstakere ikke anses som arbeidstakere, er deres arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidssted, ferie, godtgjørelser og andre sosiale ordninger regulert i kontrakten. Det kan som eksempel vises til kontraktens pkt. 3, første avsnitt som sier at arbeidsstedet er oppdragstakerens private hjem og at oppdragstakeren er å definere som frilanser etter folketrygdlovens bestemmelser. I kontraktens pkt. 8 omhandles kontraktens varighet (5 år) og regulering av oppsigelse. Det betyr at pkt. 8 gir oppdragstakerne et visst oppsigelsesvern.

I kontraktens pkt. 3, andre avsnitt er det en bestemmelse som begrenser oppdragstakerens mulighet til å ta annet arbeid: «Oppdragstaker skal til en hver tid være tilgjengelig for oppdraget. Annet inntektsgivende arbeid og andre oppdrag må avtales særskilt med oppdragsgiver. Slik avtale skal være skriftlig.»

Hovedregelen som avskjærer en oppdragstaker fra å ta annet arbeid, har - sammen med hensynet til barnets beste - vært utslagsgivende for å gi den enkelte oppdragstaker egne pensjonsrettigheter. Se også proposisjonens pkt. 6.1.

Unntaksvis kan oppdragstaker gjennom skriftlig tilleggsavtale få adgang til å ta annet arbeid eller andre oppdrag. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har derfor funnet det nødvendig å fastsette begrensninger som regulerer hvor mye arbeid eller oppdrag den enkelte kan utføre ved siden av oppdraget. Dersom oppdragstakeren tar arbeid som går ut over begrensningene, kan dette medføre at vedkommende mister retten til pensjonsordningen etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Dette er drøftet nærmere under proposisjonens pkt. 6.2.

Standardkontraktenes pkt. 5.4 behandler regulering av godtgjørelsen. For både familiehjem og beredskapshjem er den faste arbeidsgodtgjørelsen satt til minimum kr 285 000 per år for 2009. Som pensjonsgrunnlag regnes som utgangspunkt den enkeltes faste arbeidsgodtgjørelse som avtales i kontraktens pkt. 5.4. Den enkelte oppdragstaker har mulighet til å forhandle om godtgjørelsens størrelse på bakgrunn av kompetanse, erfaring og hvor krevende oppdraget antas være. For ekstra barn og i spesielle tilfeller kan det avtales ekstra arbeidsgodtgjørelse. Departementet vil i forskrift kunne fastsette bestemmelser om ekstra godtgjørelser som kan gi økt pensjonsgrunnlag for oppdragstakere.

Standardkontraktenes pkt. 5.8 gjelder pensjonsordningen, og vil gi en henvisning til den nye loven som foreslås i denne proposisjonen. Den enkelte oppdragstakers tilknytning til pensjonsordningen reguleres gjennom den enkeltes kontrakt, jf. loven § 1 første ledd.

I tillegg inneholder kontrakten instrukser som omhandler hvordan barna skal ivaretas.

Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem skal, på bakgrunn av de standardiserte kontraktene, gi en oppdragstaker rett til pensjonsordning på bestemte vilkår. Vilkårene gjelder uavhengig av endringer i standardkontraktenes innhold, revisjoner og individuelle tilpassede kontrakter. Standardkontraktene må være i overensstemmelse med lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem med tilhørende forskrift. Det betyr at de alminnelige vilkårene i pensjonsordningen ikke kan påvirkes av partene. Dersom partene gjør endringer i den individuelle kontrakten som avviker fra standardkontrakten, kan oppdragstakeren risikere å miste retten til pensjonstilknytning. Partene som signerer kontraktene må derfor ved en hver individuell tilpasning vurdere risikoen for at tilknytning til pensjonsordningen ikke blir etablert for den enkelte oppdragstaker.

Barne-, ungdoms- og familieetaten, eller den som representerer staten, bør informere oppdragstakerne slik at den enkelte oppdragstaker utilsiktet ikke forhandler bort retten til pensjonsordningen. Dette vil reguleres som en administrativ bestemmelse i forskrift, jf. loven § 7 andre ledd.

Departementet som forvalter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem, eller den departementet bemyndiger, må gis adgang til å delta ved revisjon av standardkontraktene slik at kontraktene ikke kommer i konflikt med vilkårene i pensjonsordningen.

4.2 Oppdragstakers tilknytning ved kontrakt med staten

4.2.1 Høringsbrevet

I høringsbrevet er det forutsatt at det foreligger en skriftlig kontrakt mellom oppdragsgiver og oppdragstaker, basert på standardkontraktene Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet i samråd med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og diverse arbeidstakerorganisasjoner.

Private hjem som ikke har kontrakt med staten, er utelukket fra pensjonsordningen gjennom denne loven. Det gjelder også kommunale fosterforeldre. Andre oppdragstakere eller frilansere med andre typer avtaler med staten enn de som er nevnt i loven, er også utelukket fra pensjonsordningen.

Slik høringsbrevet gir uttrykk for, kan ikke partene foreta individuelle tilpasninger i kontraktene som strider mot lovens intensjoner eller bestemmelser. Det gjelder også tilleggskontrakter mellom de samme parter, for eksempel kontrakter som berører annet arbeid.

4.2.2 Høringsinstansenes syn

Statens Pensjonskasse har følgende bemerkning angående standardkontraktene:

«Det er ikke klart for SPK om tanken er å knytte standardkontraktene direkte til vilkår for medlemskap i pensjonsordningen. Er det i så fall meningen at det skal legges inn kontrollrutiner for dette? Vi legger imidlertid til grunn at det ikke er hensikten å innføre noe formkrav for å oppnå pensjonsrettigheter, men snarere å sikre at oppdragsforholdet må være presist angitt, og fylle de objektive kriterier som fremgår av loven m/forskrifter.»

Videre påpeker Statens Pensjonskasse at det er noe uklart om flere personer i beredskaps- eller familiehjem skal omfattes av ordningen, når det er mer enn én omsorgsperson i hjemmet.

4.2.3 Departementets vurdering

Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nye standardkontrakter som skal erstatte ulike ordninger og individuelle kontrakter som eksisterer i dag. Innholdet i kontraktene og fastsettelse av kontraktspartene ligger utenfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet forvaltningsområde. Rettigheter og plikter etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem tar utgangspunkt i standardkontraktenes innhold.

Det er opp til hver enkelt oppdragstaker å foreta individuelle tilpasninger innenfor de rammer staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten gir. Men det er da en risiko for at man inngår avtaler som ikke gir rettigheter etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. På denne bakgrunn vil det også være behov for å ha bestemmelser om innsyn i den enkeltes kontrakt med tilleggsavtaler. Adgangen til innsyn er ikke ensbetydende med faste kontroller, men det må være mulig å kunne kontrollere avtalene hvis det foreligger mistanke om forhold ved en kontrakt som kan sette pensjonsordningen til side. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift.

Standardkontraktenes innhold må til en hver tid være i overensstemmelse med lov om pensjonsordning etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Det er derfor viktig at Fornyings- og administrasjonsdepartementet inkluderes i arbeidet når standardkontraktene revideres.

Kontraktene med staten er personlige, og én kontrakt kan ikke knytte mer enn én person til pensjonsordningen. Det samme kravet må gjelde når skatt og arbeidsgiveravgift skal beregnes. Foreligger det to kontrakter med to personer i samme hjem, er det å anse som to individuelle oppdragstakere. Hvis en person har flere enn én oppdragskontrakt med staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten, skal vedkommende som utgangspunkt likevel ikke ha mer enn én fast arbeidsgodtgjørelse. Andre ekstra arbeidsgodtgjørelser etter kontraktene som kan gi økt pensjonsgrunnlag, fastsettes nærmere i forskrift, jf. loven § 4 andre ledd.

4.3 Staten som oppdragsgiver i kontraktsforholdet

4.3.1 Høringsbrevet

Det er opplyst i høringsbrevet at det kun er staten som kan være oppdragsgiver i kontraktsforholdet. De regionale kontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten ivaretar i dag oppdragsgiverrollen på vegne av staten.

4.3.2 Høringsinstansenes syn

Statens Pensjonskasse legger vekt på at det vil være administrativt besparende å koordinere arbeidsgiverfunksjonen inn under et sentralt arbeidsgiverledd. Høringsinstansen bemerker i den forbindelse at:

«Det spesielle med denne pensjonsordningen er særlig at det ikke foreligger et regulært arbeidstaker-/arbeidsgiverforhold. Det er imidlertid svært viktig for SPK å kunne forholde seg til et ansvarlig subjekt som ivaretar arbeidsgiverfunksjonene.

Det legges til grunn i høringsnotatet at BUF- etat skal inneha den samme rolle vis a vis SPK som om de var arbeidsgiver, herunder at det påhviler BUF- etat å trekke oppdragstakers innskudd, samt betale premie, jf. § 3 annet ledd. For SPK vil det også være en fordel om arbeidsgiverfunksjonen blir koordinert via et sentralt og ansvarlig ledd i BUF- etat.»

4.3.3 Departementets vurdering

Barne-, ungdoms- og familieetaten er direkte underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og består av fem regionskontor som hver for seg har egne system for utbetaling av arbeidsgodtgjørelser.

Etter å ha drøftet problemstillingen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, antar departementet det er mest hensiktsmessig at arbeidsgiverrollen gis til de fem regionkontorene, da utbetaling av lønn til ansatte og godtgjørelse til oppdragstakere administreres regionalt. Departementet ser imidlertid ikke grunn til å lovfeste hvor dette ansvaret skal ligge, ut over at det er «staten» som er oppdragsgiver, jf. § 1 første ledd.