9 Merknader til de enkelte bestemmelser
Til § 1
Bestemmelsen tar utgangspunkt i § 1 i lovutkastet av 30. januar 2009, men det er foretatt flere endringer. Blant annet er bestemmelsen fra det første lovutkastet nå delt i to paragrafer, §§ 1 og 3. Paragraf 1 har som hovedformål å beskrive hvem loven gjelder for. Den gjelder hvilke oppdragstakere som gis rettigheter til pensjonsordning etter denne loven, og hvem som er oppdragsgiver.
Første ledd bestemmer at loven gjelder oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Det må fremgå av oppdragskontrakten med oppdragsgiver at oppdragstaker holder et beredskapshjem eller familiehjem som oppfyller bestemte kriterier gitt i standardkontrakten. Det må også komme klart frem hvem som er oppdragstaker. Det er kun en person som kan tre inn i en oppdragskontrakt. Fødselsnummer bør benyttes til identifisering av denne personen i kontrakten.
«Oppdragstaker» etter denne loven har samme definisjon som «frilanser» etter folketrygdloven § 1-9 og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav e. Oppdragstakere avgrenses mot arbeidstakere på den ene siden, og selvstendig næringsdrivende på den andre. Oppdragstakerens godtgjørelse er skattepliktig, og oppdragsgiveren må betale arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen.
Statens oppdragsgiverrolle ivaretas av det departement som forvalter statens oppgaver innenfor barnevernet. For tiden er dette Barne- og likestillingsdepartementet. Barne- og likestillingsdepartementet kan gi fullmakt til underliggende instanser eller andre aktuelle foretak til å ivareta oppdragstakerrollen på Barne- og likestillingsdepartementets vegne. Slik fullmakt er for tiden gitt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Barne-, ungdoms- og familieetaten regionalt skal ivareta ansvaret som oppdragsgivere på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Det foreligger standardiserte oppdragskontrakter utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, som benyttes av Barne-, ungdoms- og familieetaten og den enkelte oppdragstaker. De standardiserte oppdragskontraktene kombinerer oppdragsinstruks og oppdragskontrakt. De omhandler i første rekke hvordan oppdraget skal utføres og barnet skal ivaretas. Samtidig reguleres lønn, oppsigelse, ferie osv. i kontrakten.
Det er vesentlig for den enkelte oppdragstakers tilknytning til pensjonsordningen at vedkommende ikke inngår individuelle oppdragskontrakter som avviker i stor grad fra de standardiserte kontraktene. Dersom bestemmelser som er sentrale for pensjonsordningen avvikes, kan departementet som forvalter loven vurdere om rettigheter til pensjonsordningen er gitt på feil vilkår. Nærmere regler rundt dette vil reguleres i forskrift, jf. lovutkastet § 7 andre ledd.
Oppdragstakerne mottar ikke lønn, men godtgjørelse. Godtgjørelsen er i standardkontraktene pkt. 5.4 omtalt som arbeidsgodtgjørelse. Den faste, avtalte arbeidsgodtgjørelsen omfatter ikke ekstra godtgjørelser, tillegg eller andre former for utgiftsdekning. Skal ekstra godtgjørelse inngå i pensjonsgrunnlaget, må dette reguleres i egen forskrift, jf. lovutkastet § 4 andre ledd.
Andre ledd utelater oppdragstakere med mindre enn 35 prosent av heltidsoppdrag fra medlemskap i pensjonsordningen. Dette tilsvarer den minstegrense som gjelder for statlig ansatte lærere, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 5 første ledd. Dersom en oppdragstaker har et engasjement som er mindre enn et heltidsoppdrag, bør oppdragsstørrelsen målt i brøk eller prosent fremgå i kontrakten. Oppdrag mindre enn et heltidsoppdrag beskrives som et deltidsoppdrag. Et heltidsoppdrag er å forstå som en benevnelse på oppdraget dersom vedkommende har et oppdragsengasjement som tilsvarer et fulltidsengasjement som oppdragstaker. Arbeidsmengden må da vurderes mot den arbeidsmengden andre fulltidsengasjerte oppdragstakere har i samme region.
Til § 2
Regelen tar utgangspunkt i § 3 i utkastet til lov som var vedlagt høringsbrevet.
Første ledd gir som utgangspunkt oppdragstakeren og oppdragsgiver samme rettigheter og plikter som medlemmer etter lov om Statens Pensjonskasse. Det bemerkes at oppdragstakere ikke er medlemmer av Statens Pensjonskasse tilsvarende ansatte i statens tjeneste.
Oppdragstakers plikteretter lov om Statens Pensjonskasse tilsvarer de plikter ordinære medlemmer i Statens Pensjonskasse har. Oppdragstaker må være trygdet etter folketrygdloven kapittel 2, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 6. Oppdragstaker har også plikt til å betale medlemsinnskudd med to prosent av pensjonsgrunnlaget, jf lov om Statens Pensjonskasse § 16. Videre må oppdragstakeren selv rette krav om uførepensjon innen ett år etter at oppdragstakeren har fratrådt sin stilling på grunn av uførhet, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 27 fjerde ledd. En oppdragstaker som gjør krav på uførepensjon samt den som oppebærer uførepensjon, plikter å la seg undersøke av lege etter retningslinjer gitt av Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 31 første og tredje ledd. En oppdragstaker som har mottatt en ytelse i strid med redelighet og god tro, har plikt til å betale tilbake ytelsen, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 44 sjette ledd. Det samme gjelder når særlige grunner gjør det rimelig å kreve tilbake ytelser som er utbetalt for mye, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 44 sjuende ledd. Det foreligger også en informasjonsplikt hvor oppdragstakeren må melde fra til Statens Pensjonskasse når vedkommende inngår ekteskap eller ved oppløsing av ekteskap, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 45 første ledd. Etter § 45 andre ledd, plikter medlemmene på generelt grunnlag å informere om meldinger, attester og opplyninger som Statens Pensjonskasse forlanger. Det samme må også gjelde for oppdragstakere. For eksempel pålegges medlemmene gjennom skriftlig informasjon fra Statens Pensjonskasse, å melde fra om nye eller endrede inntektsforhold vedrørende avtalefestet pensjon, alders-, uføre- og etterlattepensjon.
Oppdragsgivers plikter som følger av tilknytningen til lov om Statens Pensjonskasse, er blant annet plikten til å innbetale arbeidsgiverandelen etter lov om Statens Pensjonskasse § 18. Dertil har oppdragsgiver en fortløpende og altomfattende informasjonsplikt til Statens Pensjonskasse om de enkelte pensjonstilfellene, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 45 fjerde ledd andre punktum. Dette gjelder blant annet rapportering av nye oppdragstakere som skal med i ordningen, endringer underveis og melding om når oppdragstakeren går av med pensjon. Statens Pensjonskasse vil informere oppdragsgiver angående hvilke opplysninger som skal sendes inn til pensjonskassen.
Andre ledd er en forskriftshjemmel hvor departementet kan regulere hvilke bestemmelser i lov om Statens Pensjonskasse som ikke vil omfatte oppdragstakere. I utgangspunktet gjelder hele lov om Statens Pensjonskasse for oppdragstakerne, unntatt de bestemmelser som omtales nedenfor.
Bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse § 5 om rett til medlemskap gjelder ikke for oppdragstakere, da denne bestemmelsen ikke åpner for å innlemme oppdragstakere eller andre enkeltpersoner. Det er kun virksomheter og deres arbeidstakere som kan innlemmes i pensjonsordningen.
Lov om Statens Pensjonskasse § 11 gjelder ansattes pensjonsgrunnlag, som er den faste arbeidsinntekt. Reglene i § 11 i pensjonsloven kommer derfor ikke til anvendelse for oppdragstakerne som mottar godtgjørelse. Av samme grunn kan heller ikke § 13 om særskilte pensjonsgrunnlag anses å gjelde for oppdragstakere.
Lov om Statens Pensjonskasse § 19, som gjelder tjenestetid og tilhørende tariffavtale, kommer til anvendelse så langt den passer. Det samme gjelder § 20 om tjenestetid.
I lov om Statens Pensjonskasse § 21 tredje ledd om avtalefestet pensjon, henvises det til tariffavtale. Bestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse. Vartpenger etter § 24 tredje ledd gjelder ikke for oppdragstakere. Da de ikke er knyttet til noen stilling gjennom ansettelse, er ordningen med vartpenger utelukket.
Lov om Statens Pensjonskasse § 23 andre ledd, om barn medlemmet forsørger, skal ikke gjelde for barnet oppdragstakeren har omsorg for etter oppdragskontrakten. Det er staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten som har forsørgeransvaret. Det samme gjelder § 38 åttende ledd hvor begrepet «pleiebarn» må forstås som «fosterbarn». Bestemmelsen om pleiebarn skal ikke gjelde for barn plassert i beredskaps- eller familiehjem. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som forsørger barnet, og dersom oppdragstakeren dør, må barnevernet sørge for at barnet plasseres i et annet beredskaps- eller familiehjem. Barnet eller barna vil dermed ikke stå uten omsorgspersoner.
I lov om Statens Pensjonskasse § 27 andre ledd reguleres uførepensjon for arbeidstakere som har permisjon fra sin stilling. Kontrakten mellom oppdragstaker og staten åpner ikke for permisjonsrettigheter, og bestemmelsen vil ikke komme til anvendelse for oppdragstakere.
Lov om Statens Pensjonskasse § 29 som gjelder usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, har også vært vurdert unntatt for oppdragstakerne. Inntil videre ser ikke departementet grunn til å unnta regelen. Departementet kan vurdere å unnta bestemmelsen på et senere tidspunkt etter en nærmere evaluering. Det samme gjelder andre bestemmelser i lov om Statens Pensjonskasse som her ikke er nevnt.
Til § 3
Bestemmelsen tar utgangspunkt i § 1 første ledd bokstav c og andre ledd i lovforslaget i høringsbrevet. Bestemmelsen inneholder vilkår som må oppfylles for å gi oppdragstakere rett til pensjonsordningen. Departementet legger stor vekt på kun å oppfylle denne rettigheten til en bestemt og avgrenset gruppe oppdragstakere. Denne gruppen oppdragstakere skal utføre samfunnsviktige oppdrag innen det statlige barnevernsområdet hvor det er påkrevd at de i avtale som hovedregel fraskriver seg muligheten til annet arbeid. Departementet anser dette som et vesentlig vilkår for å gi oppdragstakeren egen pensjonsordning.
Første ledd forplikter oppdragstakeren som hovedregel til ikke å utføre annet arbeid i perioden kontrakten gjelder, dersom oppdragstakeren skal ha rett til pensjonsordningen etter denne loven.
Med annet arbeid menes her både lønnet og ulønnet arbeid, oppdrag som frilanser, arbeid og oppdrag som selvstendig næringsdrivende, styreverv og andre verv. Listen er ikke uttømmende. Det gjøres ikke forskjell på arbeid som foregår i eller ved hjemmet, og arbeid som foregår utenfor hjemmet. Verneplikt i Forsvaret eller Heimevernet som ikke er frivillig, samt hobbyvirksomhet uten inntektspotensiale, anses ikke som arbeid. Hobbyvirksomhet med inntektspotensiale, skolearbeid og studier, frivillig arbeid for organisasjoner og andre oppdrag og verv som ligger i en gråsone, må av oppdragsgiver skjønnsmessig vurderes som annet arbeid, på bakgrunn av omfang og særpreg.
Andre ledd tillater oppdragstakeren likevel å ha annet arbeid i et avgrenset omfang. Det forutsettes imidlertid at det foreligger en skriftlig tilleggsavtale med oppdragsgiver, og at oppdraget kan utføres uten å bli redusert eller forstyrret. Oppstår det konflikt mellom oppdraget og andre gjøremål, må oppdraget alltid prioriteres.
En oppdragstaker som har annet arbeid som tilsvarer 20 prosent eller mer av en heltidsstilling, mister uansett retten til pensjonsordning etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Dette gjelder også oppdragstaker med avtale om deltidsoppdrag. En heltidsstilling omfatter 40 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (1), og 20 prosent stilling tilsvarer 8 timer pr uke. Den tilmålte tid som aksepteres innen begrensningen på 20 prosent, kan disponeres fritt innen et kalenderår så fremt det passer i en kombinasjon med hovedoppdraget. Derimot kan ikke oppdragstakeren overføre ubenyttet tid fra ett år til et annet.
Tredje leddgir departementet fullmakt til i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser for hva som er å anse som annet arbeid.
Til § 4
Regelen tilsvarer § 4 i utkastet til lov som var vedlagt høringsbrevet.
Første leddfastsetter pensjonsgrunnlaget til å være oppdragstakers faste godtgjørelse, slik den er forklart i merknaden til § 1 og i standardkontrakten pkt. 5.4.
Utlegg til levekostnader som gjelder barnet oppdragstakerne har omsorg for, kan ikke inngå som del av godtgjørelsen. I standardkontrakten pkt. 5.5 omtales dette som reelle utgifter som er ment til dekning av barnets matvarer, klær, hygieneprodukter, sport, lek og fritid, møbler, husholdningsartikler, bolig, brensel, reisekostnader, telefon, mediebruk, gaver, kontingenter, forsikring, bidrag til feriereiser osv.
Andre ledd er en forskriftshjemmel hvor pensjonsgrunnlag ut over den faste godtgjørelsen kan fastsettes. Dette kan blant annet gjelde ekstra godtgjørelse som oppdragstakere mottar etter standardkontraktens pkt. 5.4 med eventuelle vedlegg.
En oppdragstaker som midlertidig mottar en ekstra godtgjørelse som er med på å øke den totale godtgjørelsen, har i denne perioden et høyere pensjonsgrunnlag som kan legges til grunn ved pensjonsberegningen. Som et alternativ kan et midlertidig økt pensjonsgrunnlag fastsettes i forskrift i samsvar med lov om Statens Pensjonskasse § 15 andre ledd.
Til § 5
Regelen tilsvarer § 5 i utkastet til lov som var vedlagt høringsbrevet. Den alminnelige aldersgrensen er for tiden 70 år, jf. § 2 i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. 21. desember 1956 nr. 1. Hensikten med å sette en aldersgrense for oppdragstakere er praktiske hensyn for pensjonstekniske og aktuarmessige beregninger. Aldersgrense må angis når uføre- og etterlattepensjon skal beregnes, og fastsetter når alderspensjon skal komme til utbetaling. Aldersgrensen påvirker også fastsettelsen av pensjonsordningens premier og beregningen av ordningens reserver.
Skal regelverket samsvare mellom oppdragstakere og ansatte i statens tjeneste, er det nødvendig å vise til denne loven i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem, fordi aldersgrenser ikke reguleres i lov om Statens Pensjonskasse.
Endres den alminnelige aldersgrensen i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl., vil endringen også gjelde oppdragstakere.
Etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 fjerde ledd, skal oppdragstakere som hovedregel fratre sitt oppdrag ved første månedsskifte etter at aldersgrensen 70 år er oppnådd. Ut over dette pålegges ikke oppdragsgiver eller oppdragstaker andre plikter.
Til § 6
Regelen tilsvarer § 6 i utkastet til lov som var vedlagt høringsbrevet. Oppdragstakerne har rett til tidligpensjon tilsvarende den til enhver tid gjeldende avtalefestet pensjon (AFP) i det statlige tariffområdet. Avtalefestet pensjon er regulert i hovedtariffavtalen pkt. 4.2 som gjengis her (Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2008 - 30. april 2010):
«4.2. Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjonsordning (AFP) omfatter arbeidstakere og undervisningspersonalet i stillinger som går inn under Lov om Statens Pensjonskasse og har minst 10 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 50 år. Arbeidstakeren må være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. Arbeidstakeren må videre i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Deltidstilsatte gis rett til å ta ut avtalefestet pensjon etter bestemmelsene i punktet her.
4.2.1. AFP 62 - 67 år
Arbeidstakere i staten og undervisningspersonalet har rett til fra 01.10.97 å fratre med straks begynnende pensjon (AFP) ved fylte 63 år og fra 01.03.98 å fratre med straks begynnende pensjon (AFP) ved fylte 62 år. Pensjonen beregnes etter de regler som er avtalt om avtalefestet pensjon mellom LO og NHO. I tillegg til denne pensjonen utbetales et skattepliktig tillegg på 1 700 kroner pr. mnd. som tilsvarer det skattefrie sluttvederlag i LO/NHO-området. Arbeidstakere som fratrer med AFP tilstås en ytelse slik at ingen får mer enn 70 % av løpende lønnsinntekt på årsbasis.
Ordningen gjennomføres for personer som pensjoneres etter 1. oktober 1997.
Ved fylte 65 år vil pensjonen bli omregnet etter reglene i pensjonsloven kapittel 5. Det særlige kronebeløpet faller bort for pensjoner som beregnes etter pensjonslovens bestemmelser. Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegg, i ordningen som er avtalt mellom LO og NHO, utbetales differansen i tillegg til pensjon etter pensjonslovens regler.
Merknad:
Partene vil gjennomgå nærmere anvendelsen av begrensningsregelen når definisjonen av løpende lønnsinntekt er nærmere avklart.
4.2.2. AFP 65 - 67 år
Arbeidstakere som fratrer med avtalefestet pensjon (AFP) i en alder av 65 eller 66 får pensjonen beregnet etter reglene i pensjonsloven kapittel 5. Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegg, i ordningen som er avtalt mellom LO og NHO, utbetales differansen i tillegg til pensjon etter pensjonslovens regler.
4.2.3. Avkortningsregler
AFP-pensjonister får redusert pensjonen ved annen inntekt i samsvar med reglene i lov 23. desember 1988 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2, første ledd litra d og tilhørende forskrifter.
4.2.4. Delpensjon
Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere med stillingsprosent 60 % eller mer av heltidsstilling ta ut delpensjon slik at arbeidstakeren kan trappe ned sin yrkesaktivitet med inntil 40 % reduksjon i forhold til heltidsstilling (100 %).
4.2.5. Særaldersgrenser
Arbeidstakere med særaldersgrense 65 år og som har benyttet tilbudet om avtalefestet pensjon, fortsetter som AFP-pensjonist fram til 67 år.
4.2.6. Andre arbeidstakere
Arbeidstakere i staten som ikke er medlemmer av Statens Pensjonskasse eller som ikke har 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år, men som ellers fyller vilkårene for å ta ut AFP etter LO/NHO-ordningen, får de samme ytelser som de ville ha fått etter LO/NHO-ordningen inkludert AFP-tillegget på 1 700 kroner pr. mnd.
4.2.7. Regulering
AFP reguleres på samme måte som tilsvarende pensjoner. Kronebeløpene reguleres ikke som løpende pensjoner.
4.2.8. Andre forhold
Skjer det endringer i det skattefrie sluttvederlaget i LO/NHO-avtalen som kan påvirke nivået på AFP-ordningen, kan partene ta dette opp i tariffperioden.»
Henvisningen til «pensjonsloven» i Hovedtariffavtalen gjelder lov om Statens Pensjonskasse.
Hvis reglene etter hovedtariffavtalen vedrørende avtalefestet pensjon skulle endres slik at de ikke passer oppdragstakerne, eller falle helt eller delvis bort, kan departementet i forskrift utarbeide egne regler om tidligpensjon for oppdragstakere. Det gjelder også hvis det er behov for egne regler av andre årsaker. Skulle det oppstå motsetninger mellom regler vedrørende tidligpensjon etter hovedtariffavtalen og regler fastsatt i egen forskrift, skal oppdragstakerne følge reglene i forskriften.
Til § 7
Bestemmelsen tilsvarer § 7 i lovutkastet som var vedlagt høringsbrevet, men er endret noe.
Første leddfastsetter at pensjonsordningen skal administreres av Statens Pensjonskasse.
Oppdragsgivere har ansvar for at Statens Pensjonskasse mottar de opplysninger som er nødvendige for å kunne administrere pensjonsordningen, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 45 fjerde ledd andre punktum. Hvilke opplysninger som Statens Pensjonskasse skal motta, fastsettes av Statens Pensjonskasse.
Andre ledder en forskriftshjemmel som fastsetter at administrative bestemmelser kan gis i forskrift. I forskrift kan det også fastsettes nærmere regler for innsyn i kontraktene som gir oppdragstakere rettigheter til pensjonsordningen. Det gjelder både standardkontraktene, de individuelle kontraktene og eventuelle tilleggskontrakter. En innsynsrett i kontraktene kan være nødvendig av kontrollmessige årsaker.
Til § 8
Departementet foreslår at lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Statens Pensjonskasse har i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for at loven ikke bør tre i kraft før Statens Pensjonskasse har fått nok tid til å forberede og håndtere pensjonsordningen. Departementet tar sikte på at loven ikke trer i kraft før Statens Pensjonskasse kan håndtere pensjonsordningen tilfredsstillende.