5 Nærmere om pensjonsordningen

5.1 Tilknytningen til lov om Statens Pensjonskasse

5.1.1 Høringsbrevet

I høringsbrevet legges det til grunn at oppdragstakere skal ha pensjonsordning tilsvarende medlemmer i Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 5 første ledd. Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem vil derfor henvise til lov om Statens Pensjonskasse, slik at reglene om pensjonsordningen for oppdragstakere er tilnærmet de samme som for medlemmer i Statens Pensjonskasse. Bestemmelser som kun gjelder oppdragsforholdet, reguleres i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem og i tilhørende forskrift. Ikke alle bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse passer for oppdragstakere. Det foreslås i høringsbrevet at de bestemmelsene som ikke skal gjelde oppdragstakerne, skal bli unntatt i forskrift.

5.1.2 Høringsinstansenes syn

Statens Pensjonskasse har vurdert om ikke lov om Statens Pensjonskasse § 29 bør unntas for oppdragstakere:

«Et annet eksempel som bør nevnes særskilt er SPK loven § 29. Dersom denne kommer til anvendelse, vil det oppstå uklarheter når oppdragstaker anses for å være i tjeneste. Vil vedkommende anses for å være "i tjenesten" hele døgnet, eller knyttes dette opp mot faktiske oppgaver? I denne forbindelse kan det også nevnes at det må vurderes om oppdragstakerne skal innfases i yrkesskadeordningen, og således gis samme rettigheter som arbeidstakere i BUF- etat.»

For øvrig er det ikke innkommet merknader til de bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse som vurderes unntatt for oppdragstakerne i høringsbrevet.

Statens Pensjonskasse har også en lovteknisk bemerkning vedrørende derogasjon:

«En annen mer generell bemerkning er at derogasjonsbestemmelsen i § 3 siste ledd synes noe vid. De bestemmelser som ikke skal gjelde bør etter SPK sin oppfatning vurderes unntatt ved lov, ikke ved forskrift.»

I den forbindelse viser Statens Pensjonskasse til en uttalelse fra Justisdepartementet i forarbeidene til offentleglova (NOU 2003: 30), hvor de drøfter innskrenkning av rettigheter i forskrift.

5.1.3 Departementets vurdering

Når det gjelder lov om Statens Pensjonskasse § 29 har departementet vurdert om denne bestemmelsen bør unntas for oppdragstakerne. Departementet har kommet frem til at det ikke vil bør være problematisk å ta stilling til om vilkårene «usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten», jf. lov om Statens Pensjonskasse § 29, har oppstått i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Alle ulykkeshendelser har en egen historie som må vurderes på individuelt grunnlag. Problemstillingen er ikke ukjent da det i andre sammenhenger også har vært behov for å vurdere om ulykker i hjemmet har hatt tilknyting til arbeidet.

Hvis det over tid viser seg som problematisk eller oppdragstakerne har forholdsmessig usedvanlig mange saker som omfattes av denne bestemmelsen, kan man på et senere tidspunkt vurdere å unnta regelen gjennom forskrift, jf § 3 tredje ledd.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vært i kontakt med Lovavdelingen i Justisdepartementet for å få belyst om det foreligger problematikk knyttet til derogasjon. Lovavdelingen mener det ikke skal være problematisk i dette tilfellet. Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem er en lov som gir oppdragstakerne tilsvarende pensjonsrettigheter som andre statsansatte ved å henvise til en annen lov. Forskrift til lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem, regulerer rettighetene som loven gir. Den vil ikke frata oppdragstakere rettigheter gitt i loven hvor forskriften er hjemlet. Departementet er derfor av den oppfatning at det ikke foreligger lovtekniske problemer knyttet til derogasjon.

5.2 Pensjonsgrunnlaget

5.2.1 Høringsbrevet

Det følger av høringsbrevet at utgangspunktet for pensjonsgrunnlaget er den faste, årlige godtgjørelsen, jf. standardkontraktene pkt. 5.4. Den er satt til minimum kr 285 000 for 2009. I høringsbrevet forutsettes det at arbeidsgodtgjørelsen er skattepliktig, jf. skattelovgivningen.

Dekning av utgifter til levekostnader for barna, ordinært forbruk og andre lignende utgifter, inngår ikke i arbeidsgodtgjørelsen.

I høringsbrevet foreslås at departementet i forskrift kan fastsette at ekstra godtgjørelser eller andre tillegg skal være pensjonsgivende. Det betyr likevel ikke at slike tillegg vil være å betrakte som en del av den faste godtgjørelsen. Dette har også en relasjon til lov om Statens Pensjonskasse § 15 andre ledd som omhandler vilkår for pensjonsberegning av midlertidig høyere pensjonsgrunnlag i en tidligere periode.

5.2.2 Høringsinstansenes syn

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har synspunkter angående pensjonsgrunnlaget. De uttaler at:

«all arbeidsgodtgjørelse bør inngå i pensjonsgrunnlaget. Dette vil være administrativt enklest å håndtere og samsvare best med situasjonene for offentlige arbeidstakere. Dette vil også kunne ha betydning for rekruttering til spesielt utfordrende oppdrag. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at det i en del tilfeller, spesielt for beredskapshjem, men også for familiehjem, vil være aktuelt å ha flere barn plassert i fosterhjemmet i kortere eller lengre perioder. Det kan også tenkes at en oppdragstaker blir engasjert for to fosterbarn i utgangspunktet. Den ekstra godtgjørelsen som oppdragstaker eventuelt får for barn utover det første barnet må inngå i pensjonsgrunnlaget.»

5.2.3 Departementets vurdering

Forslaget til § 4 fastsetter at det er den faste godtgjørelse som skal legges til grunn for pensjonsgrunnlaget. Den faste godtgjørelsen defineres i merknadene til de enkelte bestemmelser til å være den avtalte faste arbeidsgodtgjørelsen for hovedoppdraget i standardkontrakten. Annen godtgjørelse er i utgangspunktet ikke en del av pensjonsgrunnlaget.

Slik Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet påpeker, bør også annen godtgjørelse være pensjonsgivende. De viser da særlig til ekstra godtgjørelse som gjelder ved ekstra barn plassert i hjemmet.

Departementet vil regulere andre typer godtgjørelser i forskrift, men likevel slik at de samsvarer med lov om Statens Pensjonskasse §§ 6 og 15 andre ledd.

Lov om Statens Pensjonskasse § 6 setter som vilkår for arbeidstakerens medlemskap i Pensjonskassen, at vedkommende er trygdet etter folketrygdloven og betaler folketrygdavgift. Paragraf 15 andre ledd har som nevnt vilkår for pensjonsberegning av midlertidig høyere pensjonsgrunnlag i en tidligere arbeidsperiode.

Departementet bemerker i samme anledning at pensjonsgrunnlaget til ansatte i staten ikke inkluderer all lønn. For eksempel er det unntak fra pensjonsgrunnlaget for overtid, bonuser og tillegg som ikke utbetales under ferie og sykdom.

Som departementet har vært inne på, vil utbetalinger som dekker den enkelte oppdragstakers utlegg og utgifter til ordinære levekostnader for barnet, ikke inkluderes som pensjonsgivende inntekt.

5.3 Aldersgrense 70 år og tidligpensjon

5.3.1 Høringsbrevet

I følge høringsbrevet er det av praktiske og beregningsmessige årsaker nødvendig å fastsette en aldersgrense. Aldersgrensen er satt lik den til en hver tid alminnelige aldersgrense etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. 21. desember 1956 nr. 1. Aldersgrensen er i dag 70 år. Aldersgrensen er en viktig beregningsfaktor ved både alders-, etterlatte- og uførepensjon. Aldersgrensen påvirker også fastsettelsen av pensjonsordningens premier og beregningen av ordningens reserver.

5.3.2 Høringsinstansenes syn

Fylkesmannen i Nordland har bemerket at de er skeptiske til at personer opp til 70 år skal ha oppdragskontrakt da de anser det som uheldig med en aldersforskjell på 2 - 3 generasjoner. Det samme synet har Bodø kommune. De legger til at de anser det som for krevende dersom en person på nærmere 70 år skal håndtere barn med adferdsproblemer. Det vil også være uheldig for det enkelte barn med eldre omsorgspersoner.

5.3.3 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringsuttalelsene anser departementet at det er relevant å utrede uklarheter rundt aldersgrensen. Regelen om 70 års aldersgrense har liten betydning for hvem staten inngår kontrakt med. Fornyings- og administrasjonsdepartementet kan ikke gripe inn i Barne-, ungdoms- og familieetatens vurdering av hvem som kan inngå kontrakter som oppdragstaker. På bakgrunn av høringsinstansenes uttalelser kan det likevel kort nevnes at to motstående hensyn kan gjøres gjeldende. Det ene er hensynet til barnets beste på den ene siden, mot hensynet til aldersdiskriminering på den andre siden. Barne- og likestillingsdepartementet som utarbeider standardkontraktene står nærmest til å sette generelle vurderingskriterier dersom dette spørsmålet gjør seg gjeldende, og Barne-, ungdoms- og familieetaten som statens oppdragsgiver står nærmest til å foreta de individuelle vurderingene.

Bakgrunnen for aldersgrensesettingen som Fornyings- og administrasjonsdepartementet foretar i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem § 6, bygger på pensjonstekniske og aktuarmessige beregninger. Departementet finner det riktig å forholde seg til den lovgitte, generelle aldersgrense på 70 år. Det vil være mulig for den enkelte oppdragstaker etter endt oppdragsperiode å ta annet, pensjonsgivende arbeid.

Som et reelt alternativ vil det etter lovutkastet § 6 være muligheter for å gå av med tidligpensjon. Oppdragstakernes tidligpensjon skal i utgangspunktet følge de regler for avtalefestet pensjon (AFP) som gjelder på det statlige tariffområdet. Etter dagens regler kan man gå av med tidligpensjon fra fylte 62 år. Bestemmelsen åpner likevel for at det gjennom forskrift kan fastsettes alternative vilkår for oppdragstakernes tidligpensjon hvis Hovedtariffavtalens regler om avtalefestet pensjon ikke passer, endres eller faller bort.

Hvis en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold før fylte 62 år, vil pensjonen beregnes etter de regler som gjelder oppsatt pensjon etter lov om Statens Pensjonskasse § 24. Dersom en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold mellom 62 og 67 år, gjelder bestemmelsene om tidligpensjon som nevnt over.

5.4 Oppdragstakere på deltidsengasjement

Ansatte i statens tjeneste som arbeider mindre enn 14 timer pr. uke, og lærere i statens tjeneste som har mindre enn 35 prosent stilling, er ikke medlemmer av Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens Pensjonskasse § 5 første ledd. I høringsbrevet legges det til grunn at en tilsvarende begrensning også må gjelde for en oppdragstaker som har oppdragsandel mindre enn 35 prosent av et heltidsoppdrag. Minstegrensen på 35 prosent beregnes på grunnlag av den enkelte oppdragstakers pensjonsgrunnlag pr. år, dersom pensjonsgrunnlaget tilsvarte et heltidsoppdrag. Dette går frem av lovforslaget § 1 andre ledd.

Bakgrunnen er at når man har en lav stillingsandel, vil en brutto pensjonsordning i samordning med folketrygdens pensjonsregler, kunne gi negative økonomiske virkninger for den enkelte. Noe forenklet kan to virkninger gi negative utfall. Den gjelder situasjoner der en oppdragstaker over flere år betaler pensjonspremie til en pensjonskasse, men hvor folketrygden alene dekker mer enn bruttogarantien på 66 prosent av samordnet pensjonsgrunnlag på tidspunktet for utbetaling av pensjon. Pensjonsmottakeren vil derved ikke motta pensjonsytelse ut over folketrygdpensjon. Et annet negativt utfall kan inntre når lave stillingsandeler underveis i yrkeslivet vil kunne gi en lavere samlet pensjon. Dette forekommer når samordningsfradraget i pensjonsordningen er større enn bruttopensjonens økning ved en slik opptjening. Det forutsetter en kombinasjon mellom noen år med deltidsstilling under ca. 35 prosent stilling og noen år med heltidsarbeid.

Oppdragstakere som arbeider i deltidsoppdrag mellom 20 og 35 prosent kan velge å ha en annen pensjonsordning. Som et alternativ kan de med lav oppdragsandel opparbeide en gunstigere pensjon ved en nettobasert pensjonsordning, for eksempel en innskuddsordning, enn å være tilknyttet en bruttobasert pensjonsordning.

5.5 Administrasjon

5.5.1 Høringsbrevet

I følge høringsbrevet skal pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse.

Oppdragsgiver skal ha ansvar for at Statens Pensjonskasse mottar de opplysninger som er nødvendige for å kunne administrere pensjonsordningen. Dette er også i samsvar med lov om Statens Pensjonskasse § 45 fjerde ledd andre punktum, som pålegger arbeidsgiverne en opplysningsplikt vedrørende medlemmene i pensjonskassen.

Departementet eller den departementet gir fullmakt til, bør ha tilgang til de kontrakter som gir oppdragstakerne rettigheter etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Det gjelder både de standardiserte kontraktene og de individuelle kontraktene. Nærmere regler om dette nedfelles i egen forskrift.

5.5.2 Høringsinstansenes syn

Statens Pensjonskasse har gitt følgende uttalelse vedrørende administrasjon av pensjonsordningen: «Et annet alternativ, og for SPK et foretrukket alternativ, er at det blir fastsatt i forskrift nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal administreres.»

5.5.3 Departementets vurdering

Departementet er enig med Statens Pensjonskasse i at de administrative bestemmelsene bør fastsettes i forskrift, jf.§ 7 andre ledd. Teksten i lovutkastet tilpasses i tråd med dette.