4 Høringen

4.1 Departementets høringsnotat

Proposisjonen bygger på departementets høringsnotat av 15. juli 1999. Adressatene for høringsnotatet var følgende:

• Nærings- og handelsdepartementet

• Finansdepartementet

• Justisdepartementet

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Fiskeridepartementet

• Utenriksdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Barne- og Familiedepartementet

• Statsministerens kontor

• Statens Landbruksbank

• Statens Kornforretning

• Omsetningsrådet

• Fraktkontoret for slakt

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Akademikerne

• Landsorganisasjonen

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Privat

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat

• Fylkesmennene

• Styret for Statens Naturskadefond

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Forbrukerrådet

• Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Norges Kooperative Landsforbund

• Norske Melkeprodusenters Landsforbund

• Norsk Kjøttsamvirke

• Prior Norge

• Norges Pelsdyralslag

• Gartnerhallen A/L

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

• Norske Potetindustrier

• Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

• Konservesfabrikkenes Landsforening

• Norkorn

• Norske Felleskjøp

• Statkorn Holding

• Handelsmøllenes Felleskontor

• Baker- og Konditorenes Forening

• Norges Skogeierforbund

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Sametinget

Flere av høringsinstansene ovenfor kan ikke regnes som direkte berørte av de forslagene som fremmes i denne proposisjonen. Disse fikk tilsendt høringsnotatet som en orientering, for lettere å kunne danne seg et bilde av helheten i departementets forslag til endringer i landbrukslovgivningen som følge av samordningen. Som nevnt innledningsvis, fremmer departementet egen proposisjon om forslag til lovendringer som følge av samordningen av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank. Mange av høringsinstansene berøres først og fremst av dette forslaget.

4.2 Høringsuttalelsene

Departementet mottok uttalelser fra følgende 34 høringsinstanser: Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Barne- og Familiedepartementet, Statens Landbruksbank, Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Sametinget, Toll- og avgiftsdirektoratet, Styret for Statens Naturskadefond, Norges Bondelag, Forbrukerrådet, Norges Kooperative Landsforbund, Norsk Kjøttsamvirke, Prior Norge, Norges Pelsdyralslag, Norske Felleskjøp, Norges Skogeierforbund, Norsk Naturforvalterforbund (Akademikerne), Norsk Tjenestemannslag (Landsorganisasjonen), samt 7 fylkesmannsembeter.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og politidepartementet, Fiskeridepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Fraktkontoret for slakt, Omsetningsrådet, Statens Kornforretning, Styret for Statens Naturskadefond, Toll- og avgiftsdirektoratet, Norsk Kjøttsamvirke, Norges Kooperative Landsforbund, Forbrukerrådet, Norske Felleskjøp, Norsk Naturforvalterforbund, Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen i Buskerudhar ingen merknader til denne proposisjonen. Fylkesmannen i Møre og Romsdalmener forslaget legger godt til rette for å oppfylle målet med omleggingen av den sentrale landbruksforvaltningen. Miljøverndepartementethar ingen merknader utover at de mener at en samordning generelt vil kunne forenkle samarbeidet mellom landbruksforvaltningen og miljøforvaltningen som en følge av en mer lik organisering og arbeidsdeling mellom direktorat og departement.

Finansdepartementet kan ikke se at boliglånsvirksomheten til Statens Landbruksbank faller naturlig innenfor SNDs virksomhet eller formål. En overføring av boliglånsvirksomheten til Husbanken ville være mer naturlig, slik at den statlige boligfinansieringen samles i en institusjon. På den bakgrunn ber Finansdepartementet om at det foretas en nærmere avklaring av hvilke deler av Landbruksbankens virksomhet som bør overføres til SND.

Kommunal- og regionaldepartementet påpeker at en avvikling av Landbruksbankens virksomhet vil føre til at dagens mottakere av bostøtte fra Husbanken som har påhvilende oppføringslån eller utbedringslån fra Landbruksbanken, ikke vil motta støtte etter denne avviklingen. Det anføres således at Stortinget må godkjenne endringer i gjeldende stortingsvedtak av 12. mai 1972, som hjemler denne ordningen, for å ta høyde for avvikling av Landbruksbankens virksomhet. Videre forutsetter departementet at SND styrker sin kompetanse innen reindrift, samisk jordbruk og kombinasjonsnæringer.

Statens Landbruksbankog Norges Bondelag anfører at videreføringen av Landbruksbankens økonomiske virksomhet må omfatte systemene både for rentebærende lån og BU-støtte i form av investeringslån og tilskudd. Videre bemerkes at det etablerte prinsipp ved fastsettelse av rentefoten for bolig- og næringslån i Statens Landbruksbank bør opprettholdes. Landbruksbanken påpeker også at det bør være en forutsetning at brukerne får tilgang til de økonomiske virkemidler som en samlet institusjon kan tilby. Det anføres videre at henvisningen til at man skal følge de samme prinsipper som ved Fiskarbankens integrasjon i SND, ikke må være til hinder for å etablere overgangsordninger for de ansatte som går lenger enn ordningen som ble lagt til grunn i forbindelse med Fiskarbanken.

SND viser til at de personrettede tiltakene som ble foreslått i forbindelse med integrasjonen av Fiskarbanken i SND, ikke vil være tilstrekkelige ved integrasjonen av oppgaver og ansatte fra Statens Landbruksbank og Fylkesmannens landbruksavdeling.

Norges Skogeierforbund er svært kritisk til skogbruksnæringens rolle etter omorganiseringen. Dette er på bakgrunn av at skogbruket mister representasjon og formell medvirkning i den delen av offentlig forvaltning som omorganiseringen berører. Det vil være en fordel for alle parter dersom Skogeierforbundet får anledning til å representere næringen både i styret i SND sentralt og på fylkesplan, samt i det nye organet på fylkesplan som skal ta seg av saker under jordbruksavtalen hvor det også inngår betydelige skogbruksmidler.

Prior Norge påpeker behovet for å videreføre de næringspolitiske målene for Statens Landbruksbank knyttet til å bedre økonomien i næringen og bidra til utvikling av alternativ næringsvirksomhet i og i tilknytning til landbruket, ved overføringen til SND. Kunnskap om næringen og nærhet til næringsutøverne er avgjørende for å oppnå dette, og derfor er det viktig at de vedtaksfullmakter som i dag er lagt til fylkesnivå og den nærhet som er skapt til brukerne gjennom kommunenes veilederrolle videreføres.

Norges Pelsdyralslag mener at formålsbestemmelsen i SND-loven må ha klare formuleringer om å ivareta forvaltning av ressursene i landbruket og i bygdene. Den bedriftsøkonomiske målsetting må tones noe ned i forhold til langsiktige målsettinger om ressursforvaltning. Videre anføres det at de krav til egeninnsats, sluttføringstid for finansieringsprosjekter og tilsvarende forhold som nå skiller SND og Landbruksbanken, må tilrettelegges/justeres i forhold til nåværende praksis i Landbruksbanken. Det påpekes at beslutningsprosessen i finansieringssaker i størst mulig grad må legges på distriktsnivå. Beslutningsorganene i finansiering av landbrukssaker, samt de forberedende og administrative organer, må ha landbruksfaglig kompetanse på linje med dagens nivå i Statens Landbruksbank. Pelsdyralslaget mener at kommunene må være første ledd i behandling av finansieringssøknader innen landbruket, og at det må finnes landbruksfaglig kompetanse på kommunenivå som sikrer forsvarlig, faglig saksbehandling. Videre anføres det at det må opprettes klageorgan med landbruksfaglig kompetanse for forvaltningssakene som angår finansiering.

Sametinget forutsetter at hensynet til kombinasjonsdrift sikres i SND-systemet både ved at det settes av virkemidler til slike formål og at lønnsomhetskriteriene for kombinasjonstilpasninger senkes i forhold til andre etableringer. Videre forutsetter de at ansvaret for overføringer til Samisk utviklingsfond fortsatt skal ligge i Landbruksdepartementet.

Flere av fylkesmannsembetene påpeker behovet for at forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven må bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Videre er de opptatt av at samarbeidet med kommunene, som er førsteinstans i mange landbruksrelaterte saker, følges opp. Fylkesmannen i Aust-Agder er kritisk til at det ikke foreslås et tillegg til den generelle formålsbestemmelsen i lov om SND for å fange opp det mer spesielle formålet med Statens Landbruksbank.

Norsk Tjenestemannslag tar til orde for at arbeidet med de arbeidsrettslige forhold og overgangsordninger for de ansatte skal bli videreført og fremmet i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet.

Merknadene fra høringsinstansene vil bli kommentert nedenfor i kap. 7 og 9.