5 Statens Landbruksbank

5.1 Formålet med Statens Landbruksbanks virksomhet

Statens Landbruksbank er et statlig forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet. Bankens virksomhet reguleres av lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank, forskrifter og årlige retningslinjer, herunder tildelingsbrevet fastsatt av Landbruksdepartementet. Landbruksbanken ble opprinnelig dannet ved en sammenslutning mellom Kongeriket Norges Hypotekbank, Noregs Småbruk- og Bustadbank og Driftskredittkassen for jordbruket.

Banken har som hovedoppgave å gi lån og stønad til ulike investeringsformål i landbruket og å samle inn og formidle kunnskap innenfor nærings- og bygdeutvikling. De økonomiske virkemidler finansieres ved tilskudd fra sentrale bygdeutviklingsmidler, rentebærende lån og tilskuddsbevilgninger gitt over statsbudsjettet. En rekke forvaltningsoppgaver inngår også i bankens ansvarsområde.

Landbruksbankloven § 2 omhandler bankens virksomhet, og lyder som følger:

«Banken, som har til oppgave å fremme norsk landbruk, kan:

1. gi lån til:

   1. å opprette eller utvide landbrukseiendommer, føre opp nye eller utbedre eldre bygninger, eller på annen måte utbygge slike eiendommer,

   2. å kjøpe eller på annen måte erverve landbrukseiendommer samt til å løse ut medarvinger i samband med skifteoppgjør,

   3. å kjøpe maskiner, redskaper, husdyr eller andre driftsmidler,

   4. å fremme andre tiltak i samband med landbruksnæring etter bestemmelser av Kongen.

2. gi stønadslån, tilskott eller garanti etter de stønads-, tilskotts- eller garantiordninger som banken av Stortinget eller Kongen blir pålagt å administrere.

Kongen gir nærmere forskrifter om låneformålene.»

I St.prp. nr. 1 (1998-99) heter det om Landbruksbankens formål:

«Målsetjinga med verksemda til Landbruksbanken er å sikre sysselsetjinga og betre økonomien i næringa gjennom utvikling av ein meir konkurransekraftig landbruksproduksjon og utvikling av alternativ næringsverksemd i bygdene. [...] Næringsutviklinga skal ha basis i ressursane i landbruket, samtidig som det skal leggjast vekt på samarbeidsprosjekt med annan verksemd som fører til auka verdiskaping i bygdene.

Statens Landbruksbank skal leggje vekt på miljøomsyn og medverke til å ta vare på og vidareutvikle kulturlandskapet. Det skal også leggjast vekt på tiltak som kan fremme likestilling og rekruttering.»

5.2 Organiseringen

Landbruksbanken har et styre bestående av syv medlemmer. Styret forestår virksomheten i banken og har ansvaret for at den blir drevet i overensstemmelse med lov og forskrifter. Leder og nestleder i styret oppnevnes av Kongen. De øvrige styremedlemmer oppnevnes av departementet. Landbruksbanken og Landbrukets Utviklingsfond har felles styre.

Bankens administrerende direktør tilsettes av departementet etter innstilling fra styret.

Ved kvartalsskiftet 1. - 2. kvartal 1999 hadde banken 103 ansatte fordelt på 92,59 årsverk. Foruten hovedkontoret i Oslo har Landbruksbanken avdelingskontorer i Bergen, Trondheim og Tromsø.

På dataområdet har Landbruksbanken et omfattende samarbeid med Husbanken. Samarbeidet er regulert gjennom en særskilt avtale. Landbruksbanken leier maskinkapasitet av Husbanken til låneforvaltningsoppgaver. Landbruksbanken har selv personalansvar for egne utviklere.

5.3 Nærmere om utlånsvirksomheten

Statens Landbruksbank kan bevilge rentelån til nærmere bestemte formål. Bankens oppgaver er endret i takt med utviklingen i landbruket. Det er lagt vekt på å utvikle kompetanse og ressurser i banken slik at den skal kunne spille en sentral rolle for å nå målene om en helhetlig næringsutvikling på bygdene, slik disse er trukket opp av overordnet myndighet.

Lovens bestemmelser om låneformål er meget vide. Samtidig er landbruksnæringen inne i en fase hvor investeringsbehovet er meget høyt. I de siste årene har søknadsmengden i Landbruksbanken vært langt større enn hva banken har hatt midler til å innvilge. Mange isolert sett gode prosjekter har blitt avslått som følge av manglende midler.

I 1999 fikk banken tildelt en utlånsramme over statsbudsjettet på 400 millioner kroner. Utlånsrammen er forutsatt disponert til investeringer både innen tradisjonelt landbruk og alternative tilleggsnæringer. Samtidig er det gitt føringer på at banken skal legge vekt på tiltak som styrker likestilling og rekruttering.

Av den totale utlånsrammen på 400 millioner kroner er 175 millioner delegert til fylkene. De fylkesvise rentelånsmidlene kan gis til alle investeringstiltak som etter forskrift kan få støtte av fylkesvise BU-midler eller annen investeringsstøtte. På denne måten kan rentelånene følge opp tiltak som er prioriterte investeringsmål. Det anses som viktig å se på de offentlige finansieringsmidlene samlet, og på en måte som gir størst mulig effekt. I enkeltsaker kan derfor rentelånene vurderes i sammenheng med tilskudd og investeringslån. En har således et tredelt finansielt virkemiddelapparat å spille på.

Boligformål, dvs. nybygg og restaurering, legger tradisjonelt beslag på en betydelig del av bankens utlånskvote. For 1999 er det satt av 120 millioner kroner til boligformål.

Til kjøp av landbrukseiendom som blant annet skal sikre rekruttering og likestilling, er det for hele landet avsatt 80 millioner kroner.

Landbruksbanken gir som hovedregel ikke lån til refinansiering. Det er imidlertid avsatt en pott på 10 millioner som kan anvendes til bruk med svært anstrengt økonomi, og hvor en restrukturering av gjelden kan bidra til en langsiktig og god løsning.

For å strekke utlånsmidlene i Landbruksbanken lengst mulig er praksis at bankens lån inngår som en del av et samlet finansieringsopplegg for det enkelte tiltak/formål. Situasjonen er ofte den at det samtidig med lån i Landbruksbanken må tas opp lån i andre kredittinstitusjoner. Slike lån får som regel prioritet foran Landbruksbankens lån. I tillegg kommer egeninnsats i form av kontanter, materialer, eget arbeid og eventuelt tilskudd og/eller rentefritt investeringslån til tiltaket.

Statens Landbruksbank har med utgangspunkt i en begrenset utlånsskvote funnet det riktig å følge opp den gjeldende landbrukspolitikken med å gi bruk i aktiv drift prioritet.

5.4 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven

Som forvaltningsorgan er Landbruksbankens virksomhet omfattet av forvaltningslovens og offentlighetslovens virkeområde. Reglene gjelder så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. For Landbruksbankens vedkommende er det gjort unntak fra forvaltningsloven for vedtak om lån og tilskudd, jf. landbruksbankloven § 21. Øvrige unntak for parters eller offentlighetens innsyn må hjemles i forvaltningsloven eller offentlighetsloven.

5.4.1 Unntaket for klage på vedtak om lån og tilskudd i landbruksbankloven

Unntaket for klage på vedtak om lån og tilskudd i landbruksbanken kom inn i landbruksbankloven ved lov 29. juni 1990 nr. 49. Endringen kom som følge av en proposisjon fremmet av Kommunaldepartementet, i samråd med Landbruksdepartementet (Ot.prp. nr. 68 (1989-90)). Bakgrunnen var at Sivilombudsmannen og Justisdepartementet fant at Husbankens og Landbruksbankens virksomhet var forvaltning av offentlige goder og derfor måtte omfattes av forvaltningslovens regler. Dersom det skulle være en alminnelig klagerett på vedtak om bevilgning av lån /avslag på søknad om lån ville imidlertid dette kunne medføre en stor arbeidsbyrde. Det ble derfor foreslått at de to institusjonene skulle opprette alternative klagefora. Det ble fastslått i landbruksbankloven at departementet kan fastsette forskrifter om klageordninger som avviker fra forvaltningslovens regler. I Husbanken ble det opprettet en klagenemnd i 1993. For Landbruksbankens vedkommende er det ikke opprettet en slik klageordning.

5.4.2 Taushetsplikt

Landbruksbankens virksomhet tilsier at mange av de konkrete sakene inneholder opplysninger om privates økonomiske forhold. Dokumenter utferdiget eller mottatt i slike sammenhenger vil ofte være undergitt taushetsplikt. Det samme gjelder de saker som dreier seg om etablering av tilleggsnæringer der søker har en forretningsidé som ønskes hemmeligholdt. Dette følger av forvaltningsloven § 13. Som bank er det antatt at Landbruksbanken må ta i betraktning regler om taushetsplikt på andre rettsområder, selv om Statens Landbruksbank ikke direkte er undergitt denne lovgivningen. Det vises til lov om finansieringsvirksomhet § 3-14, lov om forretningsbanker § 18, lov om sparebanker § 21 og forvaltningsloven § 13 f.

5.4.3 Landbruksbankens øvrige virksomhet

Landbruksbanken forvalter BU-midler og er i forskrift om midler til bygdeutvikling §14 gjort til klageinstans i saker der fylket har avslått søknader om midler. Videre er Landbruksbanken klageinstans der Fylkesmennenes landbruksavdelinger krever tilbaketrekking av tidligere innvilgede lån og tilskott, samt der et mindretall i BU-styret klager på en bevilgning, jf. § 15. I følge forskriftens § 14 følger saksbehandlingen reglene i forvaltningsloven, og er også underlagt reglene i offentlighetsloven.