3 Nordisk rett

3.1 Innledning

Departementet viser til Kontradiksjon og verdighet kapittel 5 og 6 side 16 flg. og Fornærmedeutvalgets utredning kapittel 4 side 69 flg. for en oversikt over fornærmedes straffeprosessuelle stilling i de andre nordiske landene. I Sverige og Finland har fornærmede mulighet til å oppnå formell partsstilling i straffesaken med fulle partsrettigheter. Dette innebærer blant annet rett til å ta ut egen tiltale, til å føre egne bevis og stille spørsmål under hovedforhandlingen til tiltalte, vitner og andre, rett til å prosedere og nedlegge påstand og til å anke over avgjørelser i straffesaken.

I Danmark og Island har fornærmede ikke mulighet til å oppnå formell partsstatus. Fornærmede er tradisjonelt ansett som et vitne, men er likevel gitt visse rettigheter utover det vanlige vitnets. Fornærmede har for eksempel rett til dokumentinnsyn og rett til advokatbistand i visse tilfeller.

Etter at utvalget leverte sin utredning, er det kommet til utredninger og lovendringer i Danmark og Sverige som vil bli omtalt nedenfor.

3.2 Sverige

Den svenske regjeringen ga 17. februar 2005 forhenværende generaldirektør i Brottsoffermyndigheten Britta Bjelle i oppdrag å evaluere loven om målsägandebiträde (bistandsadvokat). Oppdraget gikk ut på å vurdere lovens anvendelsesområde og hvordan loven oppfylte intensjonene om å gi rett til advokat under rettsprosessen til de fornærmede med størst behov for juridisk hjelp og støtte.

Utredningen Målsägandebiträdet – Ett aktivt stöd i rättsprocessen (SOU 2007: 6) ble levert i januar 2007.

Et hovedfunn i utredningen er at bistandsadvokat i mange tilfeller oppnevnes på et sent stadium av saken, og at det ikke oppnevnes bistandsadvokat i det omfang som var tenkt i saker om grove seksuallovbrudd.

Utredningen inneholder en rekke forslag for å gi fornærmede bedre informasjon om bistandsadvokatordningen (SOU 2007: 6 kapittel 5 side 161 flg.).

Det foreslås videre at bistandsadvokaten skal meddeles når avhør av fornærmede skal skje, og at fornærmede og bistandsadvokaten får rett til fortløpende informasjon om etterforskingen når det kan skje uten å skade den.

Et forslag i utredningen er at påtalemyndigheten skal kunne oppnevne bistandsadvokat under etterforskingen.

Det foreslås også at det skal innføres et krav til egnethet for bistandsadvokater, samt at advokater som er interessert i å ta oppdrag som bistandsadvokater registreres hos politi og påtalemyndighet.

Bistandsadvokat bør ifølge utredningen kunne oppnevnes i alle saker om seksuallovbrudd (med unntak av bestemmelsen om «sexuellt ofredande»). Det foreslås også at det alltid skal oppnevnes bistandsadvokat når personer under 18 år er utsatt for straffbare handlinger som kan straffes med fengsel.

I utredningen foreslås at bistandsadvokaten alltid skal ha ansvaret for å fremme fornærmedes særskilte krav (erstatningskrav og lignende) i straffesaken. Der fornærmede ikke har advokat, skal dette fortsatt fremmes av påtalemyndigheten.

3.3 Danmark

Det danske justitsministeriet ba 30. april 2004 Strafferetsplejeudvalget om å foreta en gjennomgang av ofrenes prosessuelle stilling i straffesaker og overveie behov for endringer, herunder ofrenes muligheter for å følge behandlingen av straffesaken mot gjerningspersonen.

Strafferetsplejeudvalget leverte i desember 2006 Betænkning om forurettedes processuelle retsstilling i straffesager, betænkning nr. 1485/København 2006.

Regjeringen fremmet forslag til lov om ændring af retsplejeloven og retsafgiftsloven (Forbedring af retsstillingen for ofre for forbrydelser) (L 128) 31. januar 2007. Forslaget ble vedtatt av Folketinget 10. mai 2007 og er nylig trådt i kraft.

Fra Justitsministeriets nyhedsbrev nr. 93 – 8. juni 2007 gjengis følgende om lovens hovedpunkter:

«Der indsættes en almindelig bestemmelse i retsplejeloven om vejledningspligt for politiet og anklagemyndigheden over for forurettede eller, hvis forurettede er afgået ved døden, dennes nære pårørende, jf. retsplejelovens § 741 e. Desuden indføres der en pligt for politiet eller anklagemyndigheden til at underrette retten, hvis der er behov for særlig hensyntagen til et vidne, herunder forurettede, samt en pligt for retten til at bistå den pågældende i forbindelse med afgivelsen af forklaringen, jf. retsplejelovens § 193. 

Herudover indeholder loven en række bestemmelser om underretning af forurettede eller, hvis forurettede er afgået ved døden, dennes nære pårørende. Bestemmelserne vedrører bl.a. afgørelser om påtaleopgivelse, tiltalefrafald, tiltalerejsning samt tid og sted for hovedforhandlingen, jf. retsplejelovens §§ 724, stk. 1 og 741 f. Forurettede skal også kunne anmode om at få en gratis udskrift af dommen, jf. retsplejelovens § 219 a og retsafgiftslovens § 49, stk. 2, 5. 

Forurettede får også adgang til at overvære lukkede retsmøder, medmindre formålet bag dørlukningen taler imod det, jf. retsplejelovens § 29 e. 

 Der indføres endvidere en adgang for retten til i særlige tilfælde at beskikke en bistandsadvokat for den forurettede i andre typer af straffesager end dem, hvori der i dag er mulighed for at beskikke en bistandsadvokat for forurettede, jf. retsplejelovens § 741 a, stk. 3. I tilfælde, hvor særlige hensyn taler for det, kan retten endvidere beskikke en bistandsadvokat for forurettedes nære pårørende, hvis forurettede er afgået ved døden som følge af forbrydelsen, jf. retsplejelovens § 741 a, stk. 4. 

Endelig udvides adgangen for retten til på et tidligt tidspunkt forud for selve straffesagens behandling at behandle spørgsmål om blandt andet dørlukning samt referat- og navneforbud, herunder f.eks. i sager hvor forurettede skal afgive forklaring. Desuden pålægges anklagemyndigheden i alle sager senest samtidig med indlevering af bevisfortegnelsen at underrette forsvareren og retten om, hvorvidt der foreligger spørgsmål dørlukning m.v., jf. retsplejelovens § 845.»