2 Gjeldende AFP-ordning

2.1 Innledning

Avtalefestet pensjon (AFP) ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988. Formålet med ordningen var å gi «et verdig alternativ til de ordninger som praktiseres» for pensjonering før aldersgrensen i folketrygden på 67 år. Ordningen ble innført 1. januar 1989 med aldersgrense på 66 år. Aldersgrensen ble gradvis senket, og siden 1998 har det vært mulig å gå av med AFP fra 62 år. Ordningen i finansnæringen ble etablert 1. januar 1995 og ordningen i Spekter (daværende NAVO) 1. juli 1997.

LO/NHO-ordningen er den klart største av de gjeldende AFP-ordningene i privat sektor. Av vel 23 000 mottakere tilhørte 20 000, eller 87 prosent, denne ordningen ved utgangen av 2008. En oversikt over antall AFP-mottakere i de ulike ordningene i privat sektor er gitt i tabell 2.1.

2.2 Vilkår for rett til AFP

Det er i dag en rekke krav som må være oppfylt for at arbeidstakerne skal ha rett til AFP. De fleste er nedfelt i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven). I § 2 heter det blant annet:

«Ordningens ytelser må bare kunne tilstås personer som er ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og som da har en pensjonsgivende inntekt (jf. folketrygdloven § 3-15) som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Vedkommende må dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.

(...)

Pensjonsordningen må stille krav om at pensjonisten er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret og sikre pensjon til personer som fyller dette kravet. Det må videre kreves at vedkommende i de 10 beste inntektsår etter 1966 har hatt en pensjonsgivende inntekt på gjennomsnittlig minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden.»

Det stilles med andre ord krav til yrkesaktivitet på uttakstidspunktet og minstekrav til tidligere yrkesaktivitet. For å kunne ta ut AFP må en på uttakstidspunktet arbeide i en virksomhet som er bundet av en tariffavtale der AFP inngår. Alle arbeidstakerne i den tariffbundne bedriften må likebehandles.

Vedtektene til ordningene inneholder i tillegg krav om at en må ha arbeidet i den tariffbundne bedriften de siste tre årene eller vært tilsluttet AFP-ordningen de siste fem årene.

2.3 Pensjonsberegning

AFP beregnes med utgangspunkt i folketrygdens regler for alderspensjon, det vil si at pensjonen består av en grunnpensjon, et særtillegg og en tilleggspensjon. Videre medregnes det framtidige pensjonspoeng og trygdetid for perioden 62-66 år etter tilsvarende regler som for uførepensjon fra folketrygden, noe som innebærer at størrelsen på AFP i prinsippet er uavhengig av alder for uttak av AFP. I tillegg til dette, er det i alle ordningene avtalt et vedtektsfestet AFP-tillegg, som utgjør samme beløp for alle pensjonister i samme ordning. AFP-tillegget er på 11 400 kroner (skattefritt) i LO/NHO-ordningen og 20 400 kroner (skattepliktig) i ordningene i Spekter og finansnæringen.

Av hensyn til at man ikke skal kunne øke inntekten sin ved å avstå fra arbeid, gjelder dessuten en regel om at samlet AFP (inkludert AFP-tillegget) maksimalt kan utgjøre 70 prosent av tidligere inntekt.

Ved 67 år opphører utbetalingen av AFP og pensjonistene overføres til alderspensjon fra folketrygden kalendermåneden etter fylte 67 år. På tilsvarende vis som AFP, beregnes alderspensjonen med godskrevne pensjonspoeng for perioden 62-66 år, slik at også nivået på alderspensjonen er uavhengig av uttaksalder.

Dersom man har arbeidsinntekt ved siden av AFP, avkortes pensjonen forholdsmessig. Dette innebærer for eksempel at en pensjonist som har arbeidsinntekt tilsvarende 20 pst. av arbeidsinntekten før pensjonsuttaket, beregnet etter nærmere regler, beholder 80 pst. av full pensjon. Pensjonsutbetalingen baseres på den enkeltes innrapportering av forventet arbeidsinntekt til Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Dersom faktisk arbeidsinntekt i skattelikningen viser seg å avvike fra den forhåndsinnberettede, blir det foretatt et etteroppgjør med tilbake- eller etterbetaling. Av praktiske årsaker gjøres imidlertid ikke dette ved små avvik, definert som avvik mindre enn et toleransebeløp på 15 000 kroner. Toleransebeløpet fungerer også slik at man kan ha en inntekt på inntil 15 000 kroner ved siden av full AFP.

2.4 Finansiering

AFP finansieres i dag på ulik måte i de tre AFP-ordningene i privat sektor. Felles for ordningene er at staten bidrar med 40 prosent av utbetalingene, eksklusive AFP-tillegget, til personer i alderen 64-67 år, mens det er forskjeller mellom ordningene med hensyn til hvordan arbeidsgivernes andel finansieres.

I LO/NHO-ordningen blir AFP-tillegget finansiert gjennom Sluttvederlagsordningen, mens hoveddelen av utbetalingene dekkes av AFP-ordningen.

AFP-ordningen i LO/NHO-ordningene finansieres på to måter. For det første betaler medlemsbedriftene en avgift basert på antall ansatte i virksomheten og deres arbeidstid. I tillegg betaler bedriftene en egenandel på 25 prosent av AFP-pensjonen, inklusive AFP-tillegget, for egne ansatte som tar ut AFP. Dersom arbeidstakeren ble tilsatt etter fylte 59 år, gis det fritak for egenandelen, og pensjonen dekkes fullt ut gjennom AFP-ordningen.

I tilskottsloven heter det i § 4 at «Finansieringen av ordningen må være lagt opp slik at det gis sikkerhet for at ordningen kan dekke sine forpliktelser gjennom opplegg av pensjonsfond e.l. tilstrekkelig til at fondet i tilfelle opphør av pensjonsavtalen kan dekke de pensjonsutbetalinger som er aktuelle etter avtalens opphør». I LO/NHO-ordningen er det etablert et fond som skal bidra til sikkerheten for framtidige forpliktelser.

I ordningene i Spekter og finansnæringen betaler siste arbeidsgiver hele AFP-pensjonen for sine egne ansatte, bortsett fra den statlige andelen. I Spekter skal arbeidsgiveren betale et innskudd til AFP-ordningen ved innvilgelsen av AFP. Innskuddet skal dekke forventede framtidige utgifter til AFP. Dersom innskuddet viser seg ikke å være tilstrekkelig, foretas et etteroppgjør. Tilsvarende foretas en tilbakebetaling hvis innskuddet er større enn påløpte kostnader. I finansnæringen er ikke pensjonene fondert, men betales løpende av arbeidsgiver. Særskilte bankgarantier sikrer arbeidsgiverens andel av finansieringen.

I tilskottsloven kreves det i dag en egenandel for siste arbeidsgiver på minst 10 prosent, men - som det framgår over - har alle ordningene i dag en høyere egenandel enn dette: I LO/NHO-ordningen 25 prosent, mens den er 100 prosent (utenom statstilskottet) i ordningene i Spekter og finansnæringen.

I tillegg til å finansiere en andel av utbetalingene, bidrar staten til dagens AFP-ordning gjennom å gi pensjonsopptjening i folketrygden til AFP-pensjonistene som om de fortsatt stod i jobb. AFP-pensjonistene har rett til skattebegrensning etter de samme regler som pensjonister mv., får minstefradrag i inntekten etter reglene for pensjonister og betaler trygdeavgift med lav sats av AFP-pensjonen. AFP-pensjonister får imidlertid ikke særfradrag for alder slik alderspensjonistene gjør. I LO/NHO-ordningen er AFP-tillegget skattefritt, mens det er skattepliktig i ordningene i Spekter og finansnæringen.