3 Departementets vurdering og forslag
Et viktig mål med pensjonsreformen er å skape et pensjonssystem som fører til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid, slik at finansieringsbyrden på de yrkesaktive ikke blir for stor. De økonomiske insentivene i det samlede skatte-, pensjons- og overføringssystemet er bare ett av flere elementer som påvirker eldre arbeidstakeres muligheter til og motivasjon for å stå i arbeid. Norske og internasjonale studier viser imidlertid at utformingen av pensjonssystemet, og da spesielt reglene for tidligpensjon, har en vesentlig effekt på eldres deltakelse i arbeidslivet.
Når en står overfor store utfordringer som følge av en aldrende befolkning og behov for å øke avgangsalderen fra arbeidslivet, er det viktig at pensjonssystemet gir et signal om at fortsatt arbeidsinnsats er verdifullt for samfunnet. Det innebærer at det må lønne seg å arbeide for de over 62 år, og at de som venter med å ta ut pensjonen må kompenseres for dette i form av høyere årlige ytelser.
Gjeldende AFP-ordning bygger på dagens alderspensjon i folketrygden, med en nedre aldersgrense for å ta ut alderspensjon på 67 år. Når det åpnes for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år fra 1. januar 2011, må AFP tilpasses dette. En tilpasset AFP-ordning bør ha et langsiktig perspektiv, være troverdig og forutsigbar. Departementet har lagt vekt på at tilpassingen har skjedd i samarbeid med partene i arbeidslivet og på bakgrunn av et bredt politisk forlik om pensjoner.
Stortinget sluttet seg gjennom behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006-2007) våren 2007 til Regjeringens innspill til partene om tilpasning av AFP-ordningen. Av innspillet framgår det blant annet at:
AFP-ordningen også i framtiden skal bidra til et godt tidligpensjonssystem fra 62 år og støtte opp under målene for pensjonsreformen.
Staten bidrar med samme andel av den totale finansieringen som i dag.
AFP videreføres i form av et årlig påslag til alderspensjonen, og skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet inviterte sommeren 2007 åtte organisasjoner i arbeidslivet til å delta i et utvalg med oppgave å utforme nye regler for AFP i privat sektor. LO og NHO avtalte en ny AFP-ordning i lønnsoppgjøret 2008 med grunnlag i rapporten fra det partssammensatte AFP-utvalget. YS og NHO inngikk likelydende avtale. Avtalene i andre tariffområder innebar at partene sluttet seg til LO/NHO-ordningen.
Den nye ordningen for avtalefestet pensjon er i samsvar med prinsippene for ny alderspensjon i folketrygden og innebærer at:
Retten til AFP tjenes opp som en 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G fram til 62 år.
Årlig AFP øker ved utsatt uttak mellom fylte 62 og 70 år.
AFP utbetales livsvarig, men arbeidstakere som tar ut AFP i perioden 62-67 år mottar et høyere beløp fram til fylte 67 år enn det en livsvarig utbetaling med jevn utbetalingsprofil ville innebære.
AFP skal fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.
Det kreves at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er tilsluttet avtalen og har vært ansatt i slik bedrift i minst 7 av de siste 9 årene.
Det etableres en felles løsning for de aktuelle tariffområdene.
Statens økonomiske bidrag opprettholdes. Dette innebærer at staten og arbeidsgiverne skal betale henholdsvis én tredel og to tredeler av ny AFP.
Et felles fond skal bidra til å sikre de framtidige forpliktelsene for arbeidsgiverne.
Departementet legger vekt på at den nye AFP-ordningen bygger opp under prinsippene for pensjonsreformen og bidrar til et godt tidligpensjonssystem fra 62 år. Ny AFP innebærer - i motsetning til dagens ordning - at den årlige pensjonen vil øke ved å arbeide lenger enn til 62 år, og at man kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen avkortes. Dette innebærer en betydelig velferdsreform ved økte muligheter til individuelt tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Ny AFP og ny alderspensjon gir bedre økonomiske insentiver til å fortsette i arbeid etter fylte 62 år, og bidrar dermed til et mer bærekraftig pensjonssystem.
På denne bakgrunn foreslår departementet en ny lov om statstilskott til avtalefestet pensjon i tråd med skissen fra lønnsoppgjøret 2008 med visse tilpasninger, blant annet som følge av at fleksibel alderspensjon først vil gjelde fra 2011.
I kapittel 4 gjøres det rede for hovedtrekkene i forslaget til ny lov.