6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Utgifter til avtalefestet pensjon

Dagens tre AFP-ordninger og den nye ordningen vil i en overgangsperiode eksistere parallelt. Personer i 1948-kullet som tar ut pensjon i 2010, vil være de siste som får utbetalinger fra dagens ordninger.

AFP-utvalget dimensjonerte parametrene i den nye ordningen slik at utgiftene til de første årskullene som skal motta ny AFP blir om lag de samme som ved en videreføring av dagens AFP-ordninger. Fordelingen av finansieringen av ny AFP med én tredel på staten og to tredeler på arbeidsgiverne som er avtalt i LO/NHO-oppgjøret 2008, samsvarer med AFP-utvalgets anslag på statens andel av den totale finansieringen i dagens ordninger, se nærmere omtale i avsnitt 3 i vedlegg 4 til rapporten fra AFP-utvalget. Departementet viser til at dette er i tråd med Stortingets tilslutning til St.meld. nr. 5 (2006-2007), der det blant annet framgår at «Staten bidrar med samme andel av den totale finansieringen som i dag». Kompensasjonstillegget til kullene 1944-1962 finansieres av staten og medfører økte utgifter i en overgangsperiode.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har framskrevet de løpende utgiftene til AFP ved en videreføring av dagens AFP og ved innfasing av en ny AFP-ordning fra 2011 i samsvar med lovforslaget. Utgiftsframskrivingene er illustrert i figur 6.1.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Selv om opptjeningsprosenten i den nye ordningen er fastsatt slik at verdien av ny AFP om lag skal tilsvare verdien av dagens AFP, vil det oppstå et midlertidig fall i de årlige utgiftene. Dette skyldes at den årlige utbetalingen av AFP blir mindre enn i dag når ny AFP spres over flere år. Etter hvert som ny AFP er fullt innfaset, vil utgiftene gradvis nærme seg utgiftene ved en videreføring av dagens AFP.

AFP-utgiftene tilknyttet personer født i 1944 og senere, det vil si de årskullene som berøres av omleggingen, anslås til om lag 4,7 mrd. kroner i 2010. Sammenliknet med om dagens AFP ble videreført, anslås arbeidsgivernes og statens samlede AFP-utgifter å bli redusert med om lag 490 mill. kroner i 2011, 1400 mill. i 2012, 2200 mill. i 2013, 2700 mill. i 2014 og 3000 mill. i 2015. Deretter antas de årlige utgiftene gradvis å nærme seg utgiftene ved en videreføring av dagens AFP. Utgiftene i 2050 anslås til om lag 8 mrd. kroner.

For statens del vil forskyvningen av AFP-utgiftene i tid ha motstykke i at utgifter til alderspensjon fra folketrygden kommer på et tidligere tidspunkt. Arbeidsgiverne skal bygge opp fondet til sikring av framtidige forpliktelser i AFP-ordningen. Det midlertidige fallet i pensjon betalt av arbeidsgiverne forventes derfor ikke å medføre reduserte innbetalinger til AFP-ordningen fra arbeidsgiverne.

Beregningsteknisk er det i framskrivingene forutsatt samme uttaksmønster som for 1940-kullet. De nøytrale uttaksreglene gjør at utviklingen i uttaksalder i liten grad påvirker utgiftene til ny AFP på lang sikt. Hvis for eksempel mange velger å ta ut AFP tidlig, vil flere år som pensjonist motsvares av lavere årlig pensjon. Utgiftene på kort sikt vil imidlertid øke hvis flere tar ut pensjon tidligere enn forutsatt i beregningene. Motsatt kan utgiftene bli lavere hvis flere enn anslått utsetter pensjonsuttaket. Det er også usikkerhet knyttet til hvor mange i årskullene 1944-1948 som endrer sin tilpasning på grunn av muligheten til å omfattes av den nye ordningen dersom pensjonen tas ut i 2011 eller senere.

Videre vil omleggingen av AFP-ordningen kunne gi økte skatteinntekter dersom bedre arbeidsinsentiver fører til at flere arbeider lenger. Departementet viser til at den nye AFP-ordningen bygger godt opp under prinsippene i pensjonsreformen og slik sett kan bidra til at flere står lenger i arbeid sammenliknet med om dagens AFP ble videreført.

I framskrivingen av utgiftene til ny AFP er det medregnet utgifter til kompensasjonstillegg. Økte utgifter til alderspensjon fra folketrygden som følge av godskrevet opptjening fram til 67 år, samt verdien av at AFP-tillegget i LO/NHO-ordningen er skattefritt, er medregnet i framskrivingen av utgiftene ved en videreføring av dagens AFP. I beregningene av godskrevet opptjening gjennom dagens AFP er det her lagt til grunn at ny opptjeningsmodell i folketrygden innfases gradvis fra 1954-kullet, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009).

I samsvar med Stortingets tilslutning til St.meld. nr. 5 (2006-2007) er verdien av godskrevet opptjening og skattefritt AFP-tillegg tatt hensyn til i fastsettelsen av opptjeningsprosenten for ny AFP. Verdien av at kompensasjonstillegget er skattefritt er medregnet i framskrivingen av utgiftene ved ny AFP.

6.2 Administrative konsekvenser

Ny AFP innebærer at de administrative prosessene og saksbehandlingsrutinene i Arbeids- og velferdsetaten og AFP-ordningen må legges om. I tillegg til endrede beregningsregler mv., skyldes dette særlig at AFP og alderspensjonen knyttes sammen i sterkere grad enn i dag.

Etter gjeldende regelverk kan ikke AFP og alderspensjon tas ut samtidig. Søknadene om AFP mottas i dag av arbeidsgiver og videresendes til den aktuelle AFP-ordningen før de sendes til Arbeids- og velferdsetaten. Vilkårsprøvingen er da foretatt av arbeidsgiveren og den relaterte AFP-ordningen, og Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler pensjonen. Arbeids- og velferdsetaten krever også inn arbeidsgivernes andel av finansieringen via AFP-ordningen, med unntak av i finansnæringen, der Arbeids- og velferdsetaten i dag fakturerer den enkelte arbeidsgiveren.

Den nye ordningen innebærer at retten til å ta ut AFP forutsetter at det tas ut fleksibel alderspensjon. Saksbehandlingsorganet for den nye AFP-ordningen skal prøve om de individuelle avtalemessige vilkårene for rett til AFP er oppfylt, mens Arbeids- og velferdsetaten skal prøve om vilkårene for uttak av alderspensjon er oppfylt. I de tilfellene den enkelte har behov for å få medregnet den livsvarige delen av AFP for å oppfylle vilkåret om uttak av alderspensjon før 67 år, vil Arbeids- og velferdsetaten være avhengig av at vilkårsprøvingen i forhold til retten til AFP er ferdig avsluttet før vedtak om alderspensjon kan fattes.

Omleggingen til ny AFP stiller således høyere krav til effektiv samhandling og informasjonsutveksling enn i dag. Videre legges det opp til en høyere grad av automatisering i saksbehandlingsrutinene i Arbeids- og velferdsetaten som følge av at fleksibelt uttak av alderspensjon vil medføre flere pensjonsberegninger for den enkelte enn i dag. Det er derfor innledet en dialog med sikte på at IKT-systemene og arbeidsprosessene skal være godt tilrettelagt og koordinert for å sikre et best mulig samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fellesorganet for den nye AFP-ordningen. Noe av dette vil det være mulig å realisere før saksbehandlingen av søknadene om ny AFP tar til i 2010, men full elektronisk informasjonsutveksling og automatiserte arbeidsprosesser vil det ta noe lengre tid å få på plass.

I forbindelse med omleggingen til den nye AFP-ordningen vil det for årskullene fra og med 1948 til og med 1953 gis tilbakevirkende omsorgsopptjening for AFP-pensjonister for ulønnet omsorg for barn før 1992 i ny AFP, på tilsvarende måte som i folketrygden for årskullene fra og med 1954 (ny opptjeningsmodell i folketrygden).

Størrelsen på AFP vil i en del tilfeller bidra til å avgjøre hvorvidt det foreligger rett til fleksibelt uttak av alderspensjon før 67 år. Godskriving av omsorgsopptjening fra før 1992 vil dermed bli et sentralt element i det samlede informasjonsgrunnlaget for en betydelig gruppe personer som vurderer å ta ut fleksibel alderspensjon allerede fra 1. januar 2011. For å sikre en god veiledning og effektiv håndtering av krav om uttak av alderspensjon, inklusive AFP-påslag, vil Arbeids- og velferdsetaten identifisere grunnlag for tilbakevirkende omsorgsopptjening der dette er mulig. Dette gjøres med utgangspunkt i eksisterende opplysninger i andre registre, som folkeregisteret og barnetrygdregistret. Da det på forhånd ikke er kjent for Arbeids- og velferdsetaten hvilke personer som har rett til AFP, vil det ikke være mulig å godskrive den tilbakevirkende omsorgsopptjeningen automatisk, bare tilrettelegge for godskrivning. Saksforberedelsen gjennomføres for hele årskull samlet. I 2010 vil dette først og fremst være aktuelt for søkere fra årskullet 1948, men kan også være aktuelt for andre årskull i forbindelse med flytting av omsorgspoeng mellom omsorgspersoner. Direktoratet arbeider med å komme fram til de mest effektive arbeidsprosessene for å håndtere tilbakevirkende omsorgsopptjening i forbindelse med overgangen til nytt regelverk og på lengre sikt.

Når AFP i offentlig sektor fra 2011 vil være annerledes bygd opp enn AFP i privat sektor, vil veiledningen av brukerne om uttak av AFP bli noe mer krevende. Den sterkere samhandlingen med AFP-ordningen, både på fag- og IKT-siden, vil for direktoratet innebære et merarbeid som har administrative konsekvenser. Det vil blant annet være behov for en tettere oppfølging mot ordningens organer enn i dag.