4 Nærmere om hovedtrekkene i forslaget

4.1 Ny avtalefestet pensjon

4.1.1 Innledning

Ny AFP utgjør et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og beregnes ut fra arbeidstakerens pensjonsgivende inntekt fram til og med det året han eller hun fyller 61 år. De første årskullene med ny AFP vil i tillegg motta et kompensasjonstillegg, som utgjør et angitt kronebeløp for hvert årskull til og med årskullet født i 1962.

De nye reglene foreslås gitt virkning for alle arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011. I samråd med partene i arbeidslivet foreslås dermed en noe annen løsning enn lagt til grunn ved lønnsoppgjøret i 2008, som forutsatte at arbeidstakere født før 1948 skulle gis AFP etter gjeldende regler også ved uttak etter at pensjonsreformen hadde trådt i kraft. Det foreslås i stedet at også disse gruppene - med en gradvis innfasing - gis rett til ny AFP ved uttak i 2011 eller senere.

4.1.2 Individuelle vilkår for uttak av AFP

Som etter gjeldende regler, forutsetter retten til AFP etter forslaget til ny lov at arbeidstakeren kan regnes som yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten er i arbeid i en bedrift som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. Det kreves at inntekten på uttakstidspunktet minst tilsvarer grunnbeløpet når inntekten omregnes til årsinntekt, og at vedkommende hadde en tilsvarende inntekt i året før uttaksåret. I tillegg kreves at vedkommende har vært omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon i minst 7 av de siste 9 årene før vedkommende fylte 62 år. Dette vilkåret kan oppfylles ved sammenlegging av perioder innenfor de ulike avtaleområdene i privat sektor. Ved at det kreves bare 7 av de siste 9 årene, gis det rom for en periode som arbeidssøker uten at en mister retten til AFP. Tilsvarende vil en kunne arbeide en periode i en bedrift uten avtale om AFP.

Det sistnevnte kravet innebærer en innstramming for så vidt gjelder krav til tilknytning til AFP-bedrifter, men stiller på den andre siden noe mer lempelige krav enn etter gjeldende regler om tilknytning til yrkeslivet totalt over livsløpet. Reglene om tilknytning til yrkeslivet har i dag liten praktisk betydning, og omleggingen innebærer i hovedsak en forenkling av det samlede regelverket. Et krav om tilknytning til AFP-bedrifter minst 7 av de siste 9 årene kan være hensiktsmessig for å sikre at vedkommendes arbeidsgiver(e) har bidratt til finansieringen av ordningen i en tilsvarende periode. Med en felles ordning for privat sektor, vil for øvrig ikke arbeidstakeren kunne miste rettigheter ved å skifte mellom arbeidsgivere som tilhører to ulike ordninger. En tilleggseffekt er at endringen innebærer en enklere tilgang til AFP for personer som kommer til Norge relativt sent i livet eller av andre grunner har lange utenlandsopphold uten arbeidsinntekt i Norge.

I dag gjelder det vedtektsfestede vilkår om at en har arbeidet i samme AFP-bedrift de tre siste årene eller i (flere) bedrifter tilknyttet ordningen de siste fem årene. Ulikhetene i kravet til tidligere yrkes- og avtalemessig tilknytning innebærer at det vil kunne forekomme at arbeidstakere som ved utgangen av 2010 fylte vilkårene for AFP etter gjeldende regler, ikke fyller de nye vilkårene. Dette vil kunne virke uheldig for dem som rammes. Det foreslås derfor i samråd med partene en overgangsordning der dette kravet lempes på for de første årskullene, slik at eventuelle uheldige utfall unngås. Dette gjøres ved at det for årskullene 1944 til 1951 kreves at vedkommende ved fylte 62 år hadde vært arbeidstakere i en bedrift omfattet av en AFP-avtale i minst 3 av de siste 5 årene. Deretter fases kravet inn, slik at det for arbeidstakere født i 1952 kreves at de har vært omfattet av en AFP-avtale minst 4 av de siste 6 årene, for arbeidstakere født i 1953 minst 5 av de siste 7 årene, og for arbeidstakere født i 1954 minst 6 av de siste 8 årene. De må imidlertid fylle vilkårene om avtaledekning og inntekt på uttakstidspunktet.

Etter forslaget skal ny AFP kunne tas ut tidligst ved fylte 62 år. Uttaket må skje sammen med uttak av alderspensjon fra folketrygden, slik at det bare gis AFP dersom vilkårene for alderspensjon er oppfylt, inkludert kravet om at pensjonen må være av en slik størrelse at pensjonisten minst vil være sikret full garantipensjon ved fylte 67 år, se endringslov 5. juni 2009 nr. 32 §§ 19-11 og 20-15. Etter nevnte bestemmelser skal for øvrig den livsvarige delen av AFP tas med ved vurdering av om vilkårene for å tilstå alderspensjon er oppfylt. Årlig AFP øker ikke dersom uttaket utsettes til etter fylte 70 år. Dette innebærer at det alltid vil lønne seg å ta ut AFP senest ved 70 år. Det er derfor ikke rimelig å kreve samtidig uttak av alderspensjon dersom AFP tas ut ved fylte 70 år.

Det bemerkes videre at det etter forslaget bare er mulig å ta ut AFP med fullt beløp. Gradering av AFP er dermed ikke mulig, og det er derfor heller ikke mulig å endre pensjonsgrad for AFP når pensjonen er under utbetaling. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for å endre pensjonsgraden i folketrygden eller kombinere AFP med en gradert alderspensjon. Se også punkt 4.1.5.

De omhandlede vilkårene for AFP etter nye regler framgår av lovforslaget § 4 og § 5 bokstavene a og b.

4.1.3 Pensjon og pensjonsgrunnlag

Avtalefestet pensjon foreslås å skulle utgjøre 0,314 prosent av summen av årlig pensjonsgivende inntekt i årene til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år, likevel slik at inntekt i det enkelte år ut over 7,1 ganger grunnbeløpet ikke tas med. Det vil si at opptjeningsgrensen blir den samme som for ny alderspensjon ifølge folketrygdloven § 20-4 slik den vil lyde fra 1. januar 2010.

Opptjeningsgrensen på 61 år muliggjør en høyere prosentsats for beregningen av pensjonen enn om grensen var satt høyere. Stansen i opptjeningen innebærer altså en omfordeling til fordel for dem som har startet tidlig i arbeid og/eller tar ut pensjon tidlig. Det gir også sammenheng i reglene når arbeidsgiverne samtidig ikke skal betale premie til AFP-ordningen for arbeidstakere som arbeider etter det året de fyller 61 år.

For å fastsette inntektsgrunnlaget, må registrerte poengtall i folketrygden etter de tidligere reglene omregnes til inntekt. Dette gjelder også registrerte omsorgspoeng og framtidige poengtall for uføre som er godskrevet som faktiske poengtall etter reglene i folketrygdloven § 3-19. Dersom det i enkelte år ikke er opptjent pensjonspoeng, men likevel er registrert pensjonsgivende inntekt, skal dette også tas med. Dette vil gjelde for år den pensjonsgivende inntekten er lavere enn grunnbeløpet. For år fra og med 2010 gjelder opptjeningsreglene for alderspensjon etter folketrygdloven §§ 20-4 til 20-8 slik disse bestemmelsene vil lyde fra 1. januar 2010.

Etter forslaget skal det på tilsvarende måte som i ny alderspensjon i en viss utstrekning gis omsorgsopptjening for små barn med tilbakevirkning, det vil si omsorgsopptjening for år før 1992.

I lønnsoppgjøret 2008 ble det avtalt at ny AFP skal beregnes - som ny alderspensjon - på bakgrunn av livsinntekten (alleårsregel), og med tilbakevirkende omsorgsopptjening. Departementet foreslår at årskullene fra og med 1948, som er de første årskull som vil være fullt ut berettiget til ny AFP, også omfattes av tilbakevirkende omsorgsopptjening ved beregning av ny AFP. Årskullene 1944 til 1947 vil ha muligheter til å ta ut dagens AFP før 2011, der pensjonen beregnes på bakgrunn av en besteårsregel der de 20 beste opptjeningsårene teller.

Inntekten i de enkelte år som inngår i beregningsgrunnlaget for AFP skal oppjusteres til inntektsnivået på uttakstidspunktet. Justeringen fram til 1. januar 2010 skjer ved hjelp av grunnbeløpet, mens lønnsveksten fra år til år skal legges til grunn ved senere justeringer. Også dette tilsvarer ordningen ved ny alderspensjon, se endringsloven til folketrygdloven (ny alderspensjon) §§ 20-21 og 20-18 første ledd.

Pensjon under utbetaling skal reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter reduseres med 0,75 prosent, det vil si det samme reguleringsprinsipp som for ny alderspensjon. Kronetillegget ved uttak før 67 år, se punkt 4.1.5, reguleres ikke.

Pensjon under opptjening og under utbetaling reguleres ulikt. Det tas hensyn til dette ved at fradragsfaktoren på 0,75 prosent settes forholdsmessig ned ved første regulering etter uttak, ut fra hvilket tidspunkt uttaket skjer i løpet av året. Det vil si at pensjon som tas ut i april ved den første reguleringen skal reguleres med lønnsvekst og deretter reduseres med 1/12 av 0,75 prosent, da pensjonen bare har vært under utbetaling i én måned. Dette gir samme effekt som reglene i endringsloven til folketrygdloven (ny alderspensjon) § 20-18 sjuende ledd.

Reglene om fastsetting av pensjon og pensjonsgrunnlag mv. framgår av lovforslaget §§ 6 og 7.

4.1.4 Pensjonsuttak og levealdersjustering

Både pensjonen og kompensasjonstillegget skal justeres ut fra forventet levealder på uttakstidspunktet samt reguleringen av ytelsene, basert på samme prinsipper som delingstallene/forholdstallene i fleksibel alderspensjon. Dette innebærer at den forventede nåverdien av utbetalt AFP og kompensasjonstillegget vil bli den samme uansett uttakstidspunkt (nøytralt uttak), og i likhet med ny alderspensjon vil AFP-pensjonistene derfor fritt kunne ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Ved beregning av AFP vil de samme forholdstallene som for dagens alderspensjon bli brukt, i tillegg til en parameter for å justere for tonivå-uttak dersom uttaket skjer før 67 år, se punkt 4.1.5.

De første årskullene som får ny AFP omfattes av dagens alderspensjon fra folketrygden, som er utformet som en årlig ytelse. Departementet har derfor nå valgt å gi også AFP en ytelsesbasert utforming, med en opptjeningsprosent på 0,314 prosent og beregning ved hjelp av forholdstall.

Kompensasjonstillegget justeres ved hjelp av egne forholdstall, for å ta hensyn til at det ikke reguleres etter uttak og at nivået ved 62 år skal tilsvare de fastsatte referansebeløpene. Se nærmere omtale i punkt 4.2 og boks 4.2.

Reglene framgår av lovforslaget §§ 5, 7 og 11.

4.1.5 Høyere pensjon før fylte 67 år (tonivå-uttak)

Etter forslaget skal AFP utbetales med et høyere beløp før fylte 67 år enn etter denne alder. Teknisk gjennomføres det såkalte tonivå-uttaket ved at det gis et fast kronetillegg pr. måned ved uttak av AFP før fylte 67 år. Kronetillegget forutsettes å utgjøre 19 200 kroner på årsbasis. For å ivareta prinsippet om nøytralt uttak, justeres den livsvarige delen av pensjonen med et beløp beregnet slik at den samlede forventede nåverdien av pensjonen ikke påvirkes av kronetillegget. Se nærmere boks 4.1.

På grunn av utformingen med tonivå-uttak er det ikke hensiktsmessig med gradering av AFP og fleksibilitet med hensyn til endring av pensjonsgrad, fordi dette ville gitt svært kompliserte uttaksregler. AFP må imidlertid tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden, som vil utgjøre den største delen av samlet pensjon. Fleksibiliteten i folketrygden gjennom å gradere alderspensjonen, inkludert senere å endre pensjonsgrad, anses å dekke behovet for å kunne gradere pensjonsuttaket.

Reglene om høyere AFP før fylte 67 år framgår av lovforslaget § 7 tredje ledd.

Boks 4.1 Beregning av justeringsbeløp ved tonivå-uttak

Dersom AFP tas ut før fylte 67 år, skal utbetalt pensjon være høyere før 67 år enn etter. Nivåforskjellen skal tilsvare et kronetillegg på 19 200 kroner årlig. For at AFP likevel skal være nøytralt utformet, gjennomføres dette ved at det først beregnes et livsvarig AFP-påslag med utgangspunkt i opptjeningsprosenten på 0,314 prosent og det relevante forholdstallet for årskullet. Deretter reduseres den livsvarige delen med et beløp beregnet slik at forventet nåverdi av denne justeringen tilsvarer forventet nåverdi av kronetillegget.

Dersom y1 betegner (den livsvarige) ytelsen første år i «ettnivå-modellen» og y2 betegner den livsvarige delen av ytelsen første år i tonivå-modellen, kan sammenhengen mellom disse uttrykkes på følgende måte:

der

K = kohort (1944-)

A = uttaksalder (62-70 år)

p_K,A,x = gjennomsnittlig sannsynlighet ved alder A for at pensjonen kommer til utbetaling ved alder x og x+1

w= nominell lønnsvekst (diskonteringsrente)

For en nærmere beskrivelse av notasjonen henvises det til Ot.prp. nr. 37 (2008-2009).

Formelen uttrykker at nåverdien av den livsvarige ytelsen i ettnivå-modellen (venstre side) skal være lik summen av nåverdien av den livsvarige ytelsen og nåverdien av kronetillegget i tonivå-modellen (høyre side).

Ved å løse for y2 som en funksjon av y1, finner man at:

Justeringsbeløpet F er dermed det fratrekket som må gjøres i den livsvarige ytelsen for at nåverdien av utbetalingene i tonivå-modellen skal være lik nåverdien av utbetalingene i det tilfellet at AFP i sin helhet ble utbetalt livsvarig. Siden kronetillegget alltid er 19 200 kroner pr. år, er nåverdien av kronetillegget - og dermed også justeringsbeløpet - uavhengig av størrelsen på de opptjente AFP-rettighetene og avhenger bare av uttaksalder og kohort.

4.1.6 Særlig om innfasing av ny AFP for arbeidstakere født 1944 til 1947

Departementet foreslår i denne proposisjonen en innfasing av ny AFP som innebærer at alle som tar ut AFP etter 1. januar 2011, vil få ny AFP. Etter forslaget i brev av 13. mai 2009 fra arbeids- og inkluderingsministeren til partene i arbeidslivet vil arbeidstakere i årskullene 1944 til 1947 kunne tilstås ny AFP etter en gradvis innfasing. Dette vil gi disse årskullene den samme muligheten til å ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen som ved ny AFP for øvrig.

Andelene av ny AFP for årskullene 1944 til 1947 er fastsatt slik at summen av fleksibel alderspensjon og ny AFP ved uttak i 2011 om lag skal tilsvare dagens AFP i 2010. Fleksibel alderspensjon er utformet slik at pensjonen blir høyere desto eldre en er når pensjonen tas ut. Dette innebærer at de eldste årskullene vil få høyest alderspensjon ved uttak i 2011, og dermed at disse trenger mindre ny AFP for å «fylle opp» til nivået for dagens AFP i 2010. Nivået på AFP-påslaget for årskullene 1944 til 1947 foreslås satt til henholdsvis 10 pst. (1944-kullet), 20 pst. (1945-kullet), 40 pst. (1946-kullet) og 60 pst. (1947-kullet) av nivået for ny AFP. Da prosentandelene er basert på en sjablongmessig tilnærming, vil imidlertid utslagene av å utsette uttaket fra 2010 variere mellom enkeltpersoner. Særlig for personer som vil ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen, vil det kunne lønne seg å utsette pensjonsuttaket til 2011 eller senere. Årlig utbetalt AFP og fleksibel alderspensjon vil dessuten øke dersom uttaket utsettes videre.

Andelene kan også ses i sammenheng med at de eldste årskullene ville kunne ha hatt AFP etter gammel ordning i en kortere periode enn de yngre, fordi de har kortere tid igjen til fylte 67 år. For eksempel ville en arbeidstaker født i juni 1944 maksimalt kunne hatt dagens AFP i seks måneder (januar til juni) i 2011. Dette gjør det også naturlig å gradere påslaget.

Bestemmelsene om innfasingen finnes i lovforslaget § 7 andre ledd (for pensjonen) og § 10 andre ledd (for kompensasjonstillegget).

4.2 Kompensasjonstillegg

I brev av 2. april 2008 fra statsministeren til Riksmeklingsmannen framgår det at regjeringen var innstilt på å foreslå for Stortinget at det etableres et særskilt kompensasjonstillegg for arbeidstakere som mottar ny AFP og som er født i årene 1948 til 1962. Innføringen av levealdersjusteringen innebærer at mange i disse kullene må arbeide lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen enn de som får sin pensjon beregnet helt ut etter nye opptjeningsregler. Dette skyldes at det i dag ikke gis pensjonsopptjening for arbeid ut over 40 år, gitt at videre arbeid ikke øker gjennomsnittet av de 20 beste poengårene. Samtidig er det også kort tid til pensjonsreformen trer i kraft, slik at den enkelte har små muligheter til å tilpasse seg endringene.

Kompensasjonstillegget skal etter forslaget utgjøre et fast kronebeløp, som fastsettes med utgangspunkt i et referansebeløp for 2010 for hvert enkelt årskull. Referansebeløpet foreslås satt til 10 000 kroner for arbeidstakere født i 1948, men trappes gradvis opp med 400 kroner pr. årskull, slik at det utgjør 12 000 kroner for arbeidstakere født i 1953. Deretter trappes det gradvis ned til 1 200 kroner for arbeidstakere født i 1962, som er det siste årskullet som gis dette tillegget. Nedtrappingen skjer i takt med innfasingen av ny alderspensjon, der alle år i arbeid gir økt pensjonsopptjening. Ordningen innebærer en gradvis overgang til de nye reglene.

Kompensasjonstillegget foreslås gitt med likt beløp til alle, uavhengig av tidligere inntekt og uavhengig av antall inntektsår. Det synes likevel riktig å sikre at kompensasjonstillegget klart framtrer som et tillegg til den opptjente pensjonen og ikke som hovedytelsen. Det foreslås derfor at tillegget ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den livsvarige delen av AFP på uttakstidspunktet.

For årskullene født i årene 1944 til 1947 foreslås en innfasing av kompensasjonstillegget i tråd med den generelle innfasingen av ny AFP for disse årskullene. Referansebeløpene for årskullene 1944 til 1947 framkommer ved at referansebeløpet for 1948-kullet reduseres med 400 kroner for hvert år arbeidstakeren er født før 1948. Tilstått kompensasjonstillegg foreslås satt til den samme andelen av disse beløpene som svarer til de «innfasingsandeler» som er foreslått for pensjonen, det vil si mellom 10 og 60 prosent av de fulle beløpene. For enkelhets skyld foreslås bare sluttresultatet av denne beregningen tatt inn i loven.

Referansebeløpene skal reguleres i samsvar med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet. Referansebeløpene fastsettes i 2010-kroner, slik at første regulering blir pr. 1. mai 2011.

Kompensasjonstillegg under utbetaling skal etter forslaget ikke reguleres. For å unngå utilsiktede utslag av valg av uttakstidspunkt, foreslås likevel en forholdsmessig regulering ved første reguleringstidspunkt etter uttak, etter tilsvarende prinsipp som den justerte reguleringen av AFP og alderspensjon ved første regulering etter uttak. Det innebærer for eksempel at et kompensasjonstillegg som er tatt ut i april, reguleres med 11/12 av lønnsveksten pr. påfølgende 1. mai.

Bestemmelsene om kompensasjonstillegget finnes i lovforslaget kapittel 3.

Boks 4.2 Beregning av forholdstall for kompensasjonstillegget

Kompensasjonstillegget til personer som omfattes av ny AFP og som helt eller delvis omfattes av dagens opptjeningsregler i folketrygden, skal utformes nøytralt og justeres for uttaksalder. Tillegget er nominelt fast etter uttak, det vil si at det ikke reguleres, og er dessuten definert som gitte kronebeløp ved uttak fra 62 år, se statsministerens brev til Riksmeklingsmannen 2. april 2008. Dette gjør det hensiktsmessig å benytte særskilte forholdstall for å justere kompensasjonstillegget for uttaksalder. Justeringen gjøres ved at et årskullsspesifikt referansebeløp deles på forholdstall. Forholdstallene normeres til 1 ved 62 år for hvert årskull, slik at kompensasjonstillegget blir lik årskullets referansebeløp ved uttak fra 62 år. Ny AFP og kompensasjonstillegget skal ikke øke ved uttak etter 70 år, som derfor vil være den høyeste alderen det fastsettes forholdstall for.

Forholdstallene kan uttrykkes ved denne formelen:

For beskrivelse av notasjonen, se boks 4.1 og Ot.prp. nr. 37 (2008 - 2009).

Nevneren i forholdstallene er alltid lik telleren i forholdstallet ved 62 år for hvert årskull, noe som innebærer at forholdstallet ved 62 år alltid er lik 1.

4.3 Avtalefestet pensjon etter gamle regler

Arbeidstakere som har fått AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, eller som har satt fram krav om AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, fortsetter å motta eller vil bli tilstått AFP etter gamle regler og går over på alderspensjon ved 67 år. De yngste arbeidstakerne som kan ta ut AFP etter gamle regler, er født i 1948 og fyller 67 år i løpet av 2015. Dette innebærer at det fra 2016 ikke lenger vil være utbetalinger av AFP utmålt etter gamle regler.

Reglene om utmåling av ytelsen til denne gruppen finnes i lovforslaget kapittel 4, se merknadene til de enkelte paragrafene i dette kapitlet, og er en videreføring av gjeldende rett.

4.4 Administrasjon

De nye reglene om en felles ordning for AFP i privat sektor vil medføre at det må etableres felles administrative organer og rutiner. Etter lovforslaget § 18 skal det etableres et felles organ med et felles styre. Oppgavene til dette organet vil for det første være vurdering og avgjørelse av spørsmålet om den enkelte arbeidstaker fyller de individuelle vilkårene for pensjon, det vil si om de har arbeidet i en bedrift som er tilknyttet en AFP-avtale i den tid som kreves etter avtalen og dessuten ikke har mottatt offentlig avtalefestet pensjon mv. (lovforslaget § 4 og § 8 tredje ledd). Organet skal for det andre fastsette og innkreve premier fra arbeidsgiverne og forvalte innbetalte midler, og herunder ivareta nødvendig fondsoppbygging. Det felles organet er et eget rettssubjekt og hefter bare for egne forpliktelser.

Organets avgjørelser som nevnt vil kunne påklages til organets styre eller til slikt organ som styret bestemmer.

Det felles organet skal ha statsautorisert revisor og aktuar. Revisor og aktuar skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet. Det legges til grunn at tilknyttet aktuarmessige kompetanse er nødvendig for å vurdere behovet for fondsoppbygging mv.

For så vidt gjelder pensjon etter kapittel 4, skal de nevnte oppgavene behandles av de organer som ble opprettet under lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, med mindre partene i de ulike avtalene blir enige om helt eller delvis å legge disse oppgavene til det nye felles organet som skal etableres.

Det felles organet vil etter lovforslaget, og i samsvar med nærmere bestemmelser i vedtektene, kunne overlate oppgaver til andre organer.

I likhet med det som gjelder for dagens AFP, skal Arbeids- og velferdsetaten avgjøre andre spørsmål om retten til pensjon og kompensasjonstillegg enn nevnt ovenfor. Dette omfatter beregning av AFP både etter gamle og nye regler, kontroll med at vilkårene for fleksibel alderspensjon er oppfylt og tas ut samtidig med ny AFP (lovforslaget § 5 bokstav b), kontroll med vilkåret om at ny AFP ikke gis til personer som har mottatt uførepensjon etter fylte 62 år (lovforslaget § 8 første og andre ledd), samt oppfølging av reglene for gammel AFP om kombinasjon med arbeidsinntekt, om pensjon under institusjonsopphold og om forholdet til ytelser fra folketrygden (lovforslaget §§ 15 og 16). Avgjørelser på disse områdene kan påklages til overordnet organ innen etaten og deretter ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Arbeids- og velferdsetaten skal også foreta utbetaling av pensjon og kompensasjonstillegg.

Etableringen av AFP som et livsvarig påslag til alderspensjon og med en felles finansiering for de aktuelle avtaleområdene medfører en ny langsiktighet, og det er behov for et betryggende tilsyn med ordningen. Det vil bli vurdert ulike tilsynsløsninger. I lovforslaget foreslås det at departementet skal gi regler om tilsyn med fellesorganet og forvaltningen av innbetalte midler.

Utgiftene til fellesorganets arbeid og til klagebehandling knyttet til organets avgjørelser vil bli belastet arbeidsgiverne, mens utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres av staten, i likhet med utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene. Dette tilsvarer ordningen i dag.

4.5 Finansiering

Som i gjeldende ordning vil finansieringen av ny AFP bli delt mellom staten og arbeidsgiverne. Staten skal dekke én tredel av pensjonsutgiftene etter kapittel 2, mens to tredeler skal dekkes ved premie fra arbeidsgiverne. Utgiftene til kompensasjonstillegget etter kapittel 3 skal i sin helhet bæres av staten. Det er lagt til grunn at statens del av utgiftene til AFP etter dette vil bli om lag den samme som ved gjeldende AFP-løsning. Dette framgår av lovforslaget §§ 20 og 23.

Den nye AFP-løsningen med livsvarige pensjoner medfører at ytelsene til den enkelte vil bli utbetalt over en vesentlig lengre periode enn dagens AFP, som maksimalt ytes i de fem årene mellom fylte 62 og 67 år, og tilskottet fra staten til pensjonsutgiftene bare ytes i de tre siste av disse årene. Denne økte langsiktigheten øker behovet for å bygge opp et fond som bidrar til sikkerhet for at arbeidsgivernes andel av utgiftene vil bli dekket dersom pensjonsavtalene skulle opphøre.

Ifølge lovforslaget § 21 må premien fra arbeidsgiverne fastsettes slik at den i tillegg til dekning av de løpende utgiftene også gir grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal «sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser». Dette innebærer at det ikke stilles krav om øyeblikkelig og full dekning for de framtidige forpliktelsene via fondet. Fondsoppbyggingen må ses i lys blant annet av arbeidsgivernes forpliktelser etter de gamle AFP-avtalene med betydelige egenandeler, og det vil kunne være behov for tilpasninger av premien til dette for å unngå at enkelte arbeidsgivere rammes av uforholdsmessig store økonomiske belastninger i overgangsperioden. Lovforslaget gir rom for å fastsette slike tilpasninger av premien i ordningens vedtekter, gitt at partene er enige om dette. Det er også vesentlig at inngåelsen av AFP-avtalene forplikter arbeidsgiverne til å dekke utgiftene som oppstår som følge av avtalene.

I den gamle AFP-løsningen skjer finansieringen av arbeidsgivernes andel av utgiftene innenfor LO/NHO-området dels ved en generell premie for alle de berørte arbeidsgiverne, dels ved en egenandel pålagt den som var arbeidsgiver da arbeidstakeren tok ut AFP. Egenandelen utgjør nå 25 prosent av utgiftene til arbeidstakerens pensjon. Innenfor de to andre tariffområdene dekkes utgiftene helt ut av siste arbeidsgiver, men med visse ulikheter i den praktiske gjennomføringen.

Som tidligere gjort rede for, skal den nye AFP-løsningen være felles for alle tariffområdene som har AFP. Dette gjør det nødvendig med en felles finansieringsløsning, slik at ulikhetene ved finansieringen av arbeidsgivernes andel av utgiftene til dagens AFP faller bort. Finansieringen skal skje ved en felles premie pålagt alle arbeidsgivere som er tilsluttet en avtale som omfatter slik pensjon. Premien skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalingene, likevel slik at premien bare skal betales av den del av en arbeidstakers årslønn som overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Dette tilsvarer fritaket for premie i forhold til tjenestepensjon. Det skal heller ikke betales premie av den delen av lønnen som overstiger 7,1 ganger grunnbeløpet og av lønnsutbetalinger etter det kalenderår da arbeidstakeren fylte 61 år. Dette må ses på bakgrunn av at inntekt over 7,1 G og opptjent etter det nevnte året ikke gir grunnlag for opptjening av AFP, se punkt 4.1.3.

Det foreslås ikke etablert en egenandel for siste arbeidsgiver slik det er i gjeldende ordninger. Dagens egenandeler har flere økonomiske virkninger. Egenandelene medfører blant annet at bedriftene stimuleres til å føre en god seniorpolitikk, fordi utsatt avgang betyr lavere AFP-kostnader for bedriftene. For eksempel vil bedriftene helt unngå egenandelen dersom avgangen utsettes til 67 år. På den andre siden kan muligheten for å måtte betale egenandel ha en negativ effekt på bedriftens ønske om å ansette nye eldre arbeidstakere.

Ny AFP er utformet med sikte på at samlet utbetaling i perioden som pensjonist skal være uavhengig av uttaksalder. I en slik ordning vil ikke utsatt pensjonsuttak innebære lavere AFP-kostnader for bedriftene. En egenandel for bedriftene er dermed ikke et egnet virkemiddel for å stimulere til tiltak for å beholde seniorer i arbeid. Samtidig ville en egenandel ha en negativ innvirkning på bedriftenes ønske om å ansette seniorer. Det er derfor ikke formålstjenlig med en egenandel i den nye ordningen. For øvrig gjør også den livsvarige utbetaling av ny AFP at det blir mindre hensiktsmessig å kreve inn en særskilt premie fra siste arbeidsgiver gjennom utbetalingsperioden.

For finansieringen av arbeidsgivernes andel av utgiftene til ny AFP og etableringen av et fond til dekning av framtidige forpliktelser, vil det være av avgjørende betydning at premien for arbeidsgiverne fastsettes på et sikrest mulig grunnlag. Dette vil mest hensiktsmessig kunne skje ved en samkjøring av data fra skatteetatens lønns- og trekkoppgaveregister, fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og fra arbeidsgiverorganisasjonenes medlemsregister. Det felles organet for ny AFP vil stå for beregning og innkreving av premie fra de enkelte arbeidsgiverne, mens Arbeids- og velferdsdirektoratet fakturerer organet for arbeidsgivernes samlede andel av utbetalt ny AFP.

Private organer har i dag kun tilgang til lønns- og trekkoppgaveregisteret til forskningsformål, og elektronisk tilgang er forbeholdt visse offentlige organer. I samråd med Finansdepartementet foreslås det likevel at AFP-organet gis en begrenset elektronisk tilgang til registeret slik at organet får et enklest og best mulig grunnlag for å fastsette arbeidsgivernes premier og kontrollere at pensjonsvilkårene er oppfylt, samtidig som det pålegges tilsvarende strenge taushetsplikt som gjelder de offentlige organene med slik tilgang. Det vises til at AFP-organet, som vil være knyttet til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene, får mange likhetstrekk med et statlig organ. Organet blir etablert ved lov, har til formål å utføre samfunnstjenlige oppgaver og vil bli ilagt en streng taushetsplikt. Ved vurderingen har en lagt vekt på den særlig viktige samfunnsfunksjon som AFP-organet skal utføre, samt statens engasjement i etableringen av AFP og derav følgende interesse av at systemet for innkreving av arbeidsgivernes andel av finansieringen er robust, også med tanke på en tilstrekkelig fondsoppbygging. Det vises videre til det store omfanget av ordningen, som omfatter om lag 60 prosent av arbeidstakerne i privat sektor. Andre private aktører vil neppe kunne påberope seg lignende innsynsbehov.

I denne forbindelse vil departementet også påpeke at finansieringen av AFP-ordningen har en annen karakter enn tjenestepensjonsordningene. Den enkelte arbeidstakers rett til AFP vil - i motsetning til tjenestepensjon - ikke avhenge av at arbeidsgiveren har lagt til grunn korrekt inntektsgrunnlag for den premien som innbetales til ordningen. Dette skyldes at AFP ikke er direkte knyttet til inntekt arbeidstakeren har hatt hos foretak tilknyttet ordningen, men beregnes ut fra registrert pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan således ha felles interesse av å underrapportere inntekt ved fastsettelsen av premien til AFP. Sammenliknet med leverandører av tjenestepensjonsordninger innebærer dette et vesentlig større behov for at AFP-organet gis mulighet til å kvalitetssikre inntektsgrunnlaget.

Når det gjelder AFP etter gamle regler opprettholdes i utgangspunktet gjeldende finansiering og administrasjon. Samtidig åpnes det i lovforslaget for å se finansieringen av dagens og ny AFP i sammenheng i overgangsperioden dersom alle partene i avtalene er enige om dette. Departementet mener dette kan være hensiktsmessig for å unngå utslag som vil kunne være urimelige eller skape likviditetsmessige problemer for enkelte arbeidsgivere i overgangsperioden der både dagens og ny AFP skal finansieres. Regler for eventuell samordning av premiene fastsettes i vedtektene, som skal godkjennes av departementet. Departementet forutsetter at dette gjennomføres slik at samordningen ikke gir urimelige utslag for arbeidsgivere som i dag tilhører ulike ordninger, blant annet slik at bedrifter som tilhører fullfonderte ordninger ikke må dekke opp for forpliktelser i ordninger med manglende fondsdekning.

4.6 Lovens ikrafttredelse

Den nye loven om tilskott til AFP vil få virkning for pensjonsutbetalinger som skjer tidligst 1. januar 2011. Avgrensningen mellom gammel og ny AFP vil følge virkningstidspunktet for pensjonsutbetalingene, slik at gammel AFP bare vil kunne ytes til dem som har satt fram krav om AFP med virkning senest fra 1. desember 2010. Dersom ytelsen kreves utbetalt tidligst fra 1. januar 2011, eller dersom vedkommende fyller 62 år i 2011 eller senere, er aktuell ytelse ny AFP. Disse avgrensningene er lagt inn i lovforslaget §§ 3 og 12.

Selv om lovens virkninger når det gjelder utbetaling av pensjoner og tilskott er begrenset til tiden etter 31. desember 2010, vil det likevel være behov for å anvende lovens regler i ulike sammenhenger i 2010, blant annet ved behandling av søknader om AFP med virkningstidspunkt i 2011, etablering av organer etter loven og annen forberedende behandling. Loven foreslås derfor å tre i kraft 1. januar 2010. Det foreslås imidlertid ulike ikrafttredelsestidspunkter for endringer i andre lover, blant annet knyttet til ulike iverksettingstidspunkter for endringer i folketrygdloven som følge av pensjonsreformen. Gjeldende tilskottslov foreslås opphevet fra 1. januar 2011.

Det vises ellers til lovforslaget § 31 og til merknadene til denne paragrafen, der de ulike ikrafttredelsestidspunktene for endringer i andre lover er nærmere omtalt.