5 Økonomiske effekter for den enkelte

5.1 Innledning

I dette kapitlet illustreres økonomiske effekter for den enkelte av ny AFP og kompensasjonstillegg. I avsnitt 5.2 illustreres effekten for de første årskullene som fullt ut omfattes av ny AFP. Disse årskullene omfattes av dagens opptjeningsregler for alderspensjon. Videre redegjøres det for personer som omfattes av overgangsregler for henholdsvis AFP og alderspensjon i avsnittene 5.3 og 5.4. Anslag på parametre for å beregne pensjonen, er gjengitt i avsnitt 5.5.

Beregningseksemplene i dette kapitlet bygger på tilsvarende forutsetninger som i kapittel 10 i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) om ny alderspensjon. Blant annet er de samme befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå lagt til grunn i anslagene på forholdstall mv., og det benyttes gjennomsnittlig G for 2008 på 69 108 kroner. Det er videre lagt til grunn en inntekt på 6 G (414 648 kroner), som om lag tilsvarer gjennomsnittsinntekten blant lønnstakere i alt.

Pensjonen er i hovedsak uttrykt i 2008-kroner, det vil si at det ses bort fra regulering av opptjente pensjonsrettigheter. Som en forenkling er det likevel ikke korrigert for at kronetillegget på 19 200 kroner og justeringsbeløpene for å beregne tonivå-uttaket er nominelle størrelser, som AFP-tillegget i dagens AFP, og at referansebeløpene for kompensasjonstillegget fastsettes i 2010. Dette innebærer at pensjonsbeløpene nedenfor avviker noe fra 2008-kroner, men eksemplene gir en god tilnærming.

5.2 Effekter av ny AFP for årskullene fra 1948 til 1953

I dette avsnittet illustreres departementets forslag til regler for uttak av pensjon for de første årskullene som omfattes fullt ut av ny AFP, det vil si årskullene 1948 til 1953. (Personer født i 1948 vil få dagens AFP ved uttak i 2010, men vil få ny AFP uten noen form for gradering dersom pensjonsuttaket utsettes til 2011 eller senere.) Disse årskullene følger dagens regler for alderspensjon og vil derfor også motta kompensasjonstillegg. Det tas utgangspunkt i eksempelpersonen Arild. Forutsetningene bak beregningene av Arilds pensjon er gitt i boks 5.1.

Pensjonen vil bestå av alderspensjon fra folketrygden, ny AFP og kompensasjonstillegg. Alle tre pensjonsytelsene justeres etter uttakstidspunkt, slik at årlig pensjon reflekterer antall år som pensjonist. Dette innebærer at sent uttak gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak.

5.2.1 Beregning av alderspensjon

Hvorvidt Arild fortsetter å jobbe etter fylte 62 år, har ingen betydning for opptjeningen av alderspensjon, siden Arild allerede har 40 års opptjening ved 62 år.

Opptjeningsreglene i dagens folketrygd ble endret i 1992, blant annet ved at opptjening før 1992 gir en pensjonsprosent på 45, mens opptjening fra og med 1992 gir en pensjonsprosent på 42. Siden Arild starter å jobbe når han er 22 år, har han 21 opptjeningsår før 1992 og 19 tellende opptjeningsår etter 1992. Med 6 G i inntekt i 40 år har Arild tjent opp en basispensjon tilsvarende 219 677 kroner (grunn- og tilleggspensjon før levealdersjustering og justering for uttaksalder). For å beregne årlig utbetalt alderspensjon, deles basispensjonen på forholdstallet ved uttaksalderen.

Det vises til nærmere omtale i avsnitt 10.3 i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009).

5.2.2 Beregning av AFP

Arild vil ha tjent opp et pensjonsgrunnlag for AFP tilsvarende 0,314 prosent av årlig inntekt på 6 G i 40 år:

Dette beløpet har samme funksjon som basispensjonen i folketrygden og er grunnlaget for justeringene for uttaks- og levealder. I AFP gis det opptjening også for mer enn 40 år, men det gis ikke opptjening etter det kalenderåret man fyller 61 år. Dersom AFP for eksempel tas ut ved 64 år, beregnes årlig AFP ved at grunnlaget først justeres for uttaksalder og forventet levealder. Justeringen gjøres ved å dele grunnlaget på samme forholdstall som gjelder for alderspensjon tatt ut ved denne alderen. Forholdstallet for 1949-kullet ved 64 år anslås til 1,204.

Ved uttak før 67 år skal AFP utbetales med et høyere beløp fram til 67 år enn etter, såkalt tonivå-uttak. Nivåforskjellen skal tilsvare et kronetillegg på 19 200 kroner årlig. Den livsvarige delen av AFP justeres for dette ved at det fratrekkes et beløp beregnet slik at forventet samlet utbetaling ikke påvirkes. Justeringsbeløpet for 1949-kullet ved 64 år anslås til 3 126 kroner. Den livsvarige delen av AFP blir:

Årlig AFP ved 64 år tilsvarer dermed en livsvarig del på 40 130 kroner og et kronetillegg på 19 200 kroner, til sammen 59 330 kroner. Den livsvarige delen av AFP-ytelsen reguleres som alderspensjonen fra folketrygden og medregnes for øvrig i vurderingen av om vilkåret for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt, se endringsloven til folketrygdloven (ny alderspensjon) § 19-11 tredje ledd. Ved fylte 67 år faller kronetillegget på 19 200 kroner bort.

Dersom AFP tas ut ved 67 år eller senere, beregnes årlig AFP ved at grunnlaget justeres for uttaksalder og forventet levealder. Hele AFP utbetales i form av en livsvarig ytelse, da det ikke er aktuelt med pensjon før 67 år (tonivå-uttak). Forholdstallet for 1949-kullet ved 67 år anslås til 1,030. Dersom AFP tas ut ved 67 år blir dermed årlig AFP lik 50 563 kroner:

Ved uttak etter 70 år beregnes AFP ved å benytte forholdstallet ved 70 år. Dette innebærer at årlig AFP ikke vil øke når uttaket utsettes ut over 70 år.

5.2.3 Beregning av kompensasjonstillegg

Til personer som tar ut ny AFP og er født i årene 1944 til 1962 ytes det kompensasjonstillegg. Kompensasjonstillegget beregnes med utgangspunkt i et referansebeløp, som justeres for uttaksalder ved hjelp av særskilte forholdstall. Referansebeløpet for 1949-kullet fastsettes i 2010 til 10 400 kroner. Forholdstallet for kompensasjonstillegget for 1949-kullet ved 64 år anslås til 0,931.

Kompensasjonstillegget kan maksimalt utgjøre halvparten av den livsvarige delen av AFP-ytelsen på uttakstidspunktet. Dersom Arild tar ut AFP ved 64 år, vil den livsvarige delen av AFP tilsvare 40 130 kroner etter justering for tonivå-uttak. Begrensningen vil altså tilsvare:

Årlig kompensasjonstillegg blir dermed 11 171 kroner. I likhet med det som gjelder for AFP, benyttes forholdstallet ved 70 år ved uttak etter fylte 70 år. Dette innebærer at årlig kompensasjonstillegg ikke vil øke dersom uttaket utsettes ut over 70 år.

5.2.4 Sammendrag

Dersom Arild tar ut full pensjon ved 64 år, beregnes altså de ulike delene av pensjonen på følgende måte:

Sent uttak av pensjon gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Dette skyldes at de opptjente rettighetene skal utbetales over færre år. I Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) er dette omtalt som uttaksaldereffekten. Både alderspensjonen, AFP og kompensasjonstillegget vil øke dersom uttaket utsettes.

Effekten av utsatt uttak er illustrert i tabell 5.1. Slik det framgår av tabellen, vil den livsvarige delen av pensjonen øke fra om lag 212 000 kroner ved 62 år til vel 330 000 kroner dersom uttaket utsettes til 70 år.

5.3 Overgangsregler for AFP - årskullene fra 1944 til 1947

Personer født i årene 1944 til 1947 vil få en andel av ny AFP (gradert ny AFP) dersom de tar ut pensjon med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011. Som ovenfor, vil en person som ved 62 år har hatt en inntekt lik 6 G (414 648 kroner) i 40 år, ha opptjent et AFP-grunnlag tilsvarende:

Grunnlaget justeres for uttaksalder ved hjelp av de samme forholdstallene som gjelder for alderspensjon. Forholdstallet for 1947-kullet ved 64 år anslås til 1,195. Videre skal årlig AFP for personer født i 1947 utgjøre 60 prosent av dette, se punkt 4.1.6.

Siden uttaket her skjer før 67 år, skal det også justeres for tonivå-uttak. Justeringsbeløpet for 1947-kullet ved 64 år anslås til 3 168 kroner. Den livsvarige delen av AFP blir:

Årlig AFP ved 64 år består dermed av en livsvarig del på 22 981 kroner og et kronetillegg på 19 200 kroner, til sammen 42 181 kroner.

Alderspensjonen og kompensasjonstillegget beregnes etter tilsvarende regler som for personer født i årene 1948 til 1953. Graderingen av kompensasjonstillegget er tatt hensyn til gjennom fastsettelsen av referansebeløpene i 2010, se også nærmere omtale i punkt 4.2.

5.4 Overgangsregler for alderspensjon - årskullene fra 1954 til 1962

Personer født i årene 1954 til 1962 omfattes fullt ut av ny AFP. Alderspensjonen fra folketrygden vil for disse bestå av en andel beregnet etter dagens opptjeningsregler og en andel beregnet etter nye opptjeningsregler. For beregning av alderspensjonen vises det til avsnitt 10.4 i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009).

Kompensasjonstillegget fases ut i takt med utfasingen av dagens alderspensjon, slik at årskullene 1954 til 1962 vil motta en andel av kompensasjonstillegget som samsvarer med andelen alderspensjon beregnet etter dagens opptjeningsregler. Dette ivaretas gjennom nivået på referansebeløpene fastsatt i 2010, se også omtale i punkt 4.2.

5.5 Anslag på forholdstall og justeringsbeløp

Nedenfor gjengis anslag på parametre for å beregne avtalefestet pensjon for de første årskullene som omfattes av nye regler, årskullene 1944-1962. Anslagene er basert på samme grunnlag som i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009), det vil si faktisk levealdersutvikling fram til og med 2007 og middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving for 2008.

Tabell 5.2 viser et utdrag av anslagene på forholdstall for alderspensjonen fra folketrygden, som også skal benyttes for å beregne avtalefestet pensjon. Ved uttak av AFP etter fylte 70 år benyttes forholdstallet ved 70 år, og det gjengis her derfor forholdstall fram til denne alderen. Tallene samsvarer med de respektive tallene i tabell 5.5 og 5.8 i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009).

Anslag på beløp for å justere den livsvarige delen av AFP for tonivå-uttak ved uttak før 67 år, er gjengitt i tabell 5.3. Se nærmere omtale av hvordan justeringsbeløpene beregnes i boks 4.1. Beløpene er angitt i nominelle kroner.

I tabell 5.4 er det vist anslag på de særskilte forholdstallene som benyttes for å beregne kompensasjonstillegget. På bakgrunn av at kompensasjonstillegget skal tilsvare de fastsatte referansebeløpene dersom uttaket skjer ved 62 år, normeres forholdstallene til 1 ved 62 år for hvert enkelt årskull. Videre er det i beregningen tatt hensyn til at kompensasjonstillegget ikke reguleres etter uttak. Beregningsprinsippene er ellers de samme som for de ordinære forholdstallene. Se nærmere omtale i boks 4.2.