2 Ikrafttredelse av regnskapsloven kapittel 2
2.1 Gjeldende rett
Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) trådte i kraft 1. januar 1999. Loven bygger på et prinsipp om at regnskapslovgivningen er en rammelov som skal utfylles gjennom forskrifter og standarder for god regnskapsskikk, jf. Ot.prp. nr. 42 (1997-98) om lov om årsregnskap m.v. avsnitt 2.6.3.
Lovens kapittel 2 inneholder regler om registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. I finanskomitéens innstilling til lovforslaget påpekte et flertall i komitéen at det som følge av den nye lovens utvidede plikt til registrering av regnskapsopplysninger ville være behov for å gi de regnskapspliktige noe tid til nødvendig omstilling og tilpasning av systemer, jf. Innst.O. nr. 61 (1997-98) avsnitt 4.1.2. På denne bakgrunn ble det vedtatt at den regnskapspliktige i en overgangsperiode frem til 1. januar 2001 kan velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i lov 13. mai 1977 nr. 35 (gammel regnskapslov) med tilhørende forskrifter, i stedet for reglene i den nye regnskapslovens kapittel 2 med forskrifter.
Finansdepartementet la i Ot.prp. nr 42 (1997-98) opp til at det skulle foretas en evaluering av loven i likhet med det som er forutsatt for aksjelovene. Finanskomiteen la i Innst.O. nr. 61 (1997-98) til grunn at evalueringen av regnskapsloven skulle skje etter tre regnskapsår. Dette var begrunnet med at det var ønskelig å vurdere om den nye loven fungerer etter hensikten.
I forskrift 6. mai 1999 nr. 0544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger er det med hjemmel i blant annet regnskapsloven § 9-1 første og annet ledd fastsatt relativt omfattende regler som utfyller bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 2. Forskriften inneholder også enkelte unntak fra bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 2. Forskriften trådte i kraft 1. juli 1999. For regnskapspliktige som velger å benytte seg av overgangsbestemmelsen i regnskapsloven § 9-2 første ledd annet punktum gjelder forskriften imidlertid ikke før på det tidspunkt den regnskapspliktige tar i bruk bestemmelsene i den nye regnskapsloven kapittel 2 med forskrifter. Departementets siktemål i arbeidet med forskriften har vært å utforme regler som på en best mulig måte ivaretar hensynet til kontroll med regnskapspliktig virksomhet og som samtidig lar seg gjennomføre innenfor en kostnadsmessig akseptabel ramme. Departementet la til grunn at ytterligere veiledning vedrørende registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger ville bli gitt gjennom standard for god regnskapsskikk.
2.2 Bakgrunnen for lovforslaget
Det er fra flere hold gitt uttrykk for at det er behov for å forlenge overgangsperioden for regnskapsloven kapittel 2 med forskrifter. I et felles brev til departementet 12. april 2000 fra Den norske Revisorforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Bondelag, Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund og Norske Siviløkonomers Forening argumenteres det for at det vil være hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsen av regnskapsloven kapittel 2 med forskrifter til etter den planlagte evalueringen av loven etter 2001. Organisasjonene begrunner dette blant annet med at standarden for god regnskapsskikk i tilknytning til kapittel 2 tidligst vil kunne foreligge høsten 2000, og at det etter dette vil være behov for tid til tilrettelegging av systemer mv. Norsk RegnskapsStiftelse sendte 30. juni 2000 på høring utkast til standard om god regnskapsskikk for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Høringsfristen ble satt til 25. september 2000.
2.3 Departementets vurdering
Regnskapsloven kapittel 2 innebærer en utvidet plikt til registrering av regnskapsopplysninger i forhold til tidligere regler. Dette henger blant annet sammen med at plikten til å registrere opplysninger i mange tilfeller inntrer på et tidligere tidspunkt etter den nye regnskapsloven enn etter regnskapsloven av 1977 med forskrifter. Også kravene til dokumentasjon og oppbevaring er på enkelte punkter mer omfattende etter regnskapsloven av 1998 med forskrifter enn etter tidligere regler. Som følge av at regnskapsloven er en rammelov, som er forutsatt å skulle utfylles gjennom forskrifter og standarder for god regnskapsskikk, er det nødvendig å ta hensyn til hvor mye tid som er påkrevet for å utarbeide ulike standarder. Finansdepartementet er også innforstått med at brukerne trenger noe tid til å tilpasse seg nye standarder.
Ut fra den informasjonen departementet har mottatt om framdriften i dette arbeidet foreslår departementet å forlenge overgangsperioden slik at adgangen til å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i regnskapsloven av 1977 med forskrifter forlenges frem til 1. januar 2002. Departementet legger til grunn at dette vil gi de aktuelle organer tilstrekkelig tid til å utarbeide utfyllende standarder og de regnskapspliktige tilstrekkelig tid til å implementere nye systemer som følge av den nye standarden for god regnskapsskikk. Departementet legger til grunn at arbeidet med fastsettelse av de aktuelle standarder for god regnskapsskikk blir gitt høy prioritet.
Departementet anser det ikke hensiktsmessig å knytte spørsmålet om en forlengelse av overgangsperioden for regnskapsloven kapittel 2 til den generelle evalueringen av loven som skal foretas etter 2001. Departementet viser til at Stortingets anmodning om en evaluering av regnskapsloven etter tre år hadde sin bakgrunn i at lovendringene var omfattende, både innholdsmessig og lovredigeringsmessig. På denne bakgrunn ble det sett som ønskelig å vurdere erfaringene med hvordan loven virker etter at den hadde vært i kraft i en viss tid. En eventuell vurdering av reglene i kapittel 2 vil i tilfelle måtte gjennomføres etter at disse reglene har virket i noen tid.