Ot.prp. nr. 13 (2000-2001)

Om lov om endring i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) samt endringer i visse andre lover

Finansdepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

7 Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Merknader til endringer i regnskapsloven

Til § 2-1 opphevelse av tredje ledd fjerde punktum

Opphevelse av bestemmelsen er omtalt under punkt 3.3. Endringen innebærer at det ikke lenger trenger å fremgå av registrerte opplysninger eller tilhørende dokumentasjon dersom det er foretatt rettelser i den registrerte opplysningen.

Til § 2-7 første ledd nr. 4

Endringen i bestemmelsen er omtalt under punkt 3.7.

Bestemmelsen fastsetter krav til oppbevaring av løpende og avsluttede avtaler som gjelder den regnskapspliktiges virksomhet. Endringen innebærer at unntaket fra krav til oppbevaring av avtaler om enkeltleveranser oppheves.

Til § 5-17 tredje ledd nr. 4

Endringene i bestemmelsen er omtalt i pkt. 4.5.

Endringene i første punktum innebærer at den enkelte investering i datterselskap og tilknyttet selskap kan gi negativt bidrag til fond for vurderingsforskjeller. Samlet avsetning til fond for vurderingsforskjeller kan ikke være negativ.

Nytt annet punktum er en presisering av hovedregelen om avsetning til fond for vurderingsforskjeller i første punktum for å gjøre det klart at interngevinst ikke skal kunne danne grunnlag for utdeling av utbytte ved anvendelse av egenkapitalmetoden.

Nytt tredje punktum er ment å gi rom for avsetning til fond for vurderingsforskjeller i samsvar med formålet med fondet i enkelte tilfeller der anvendelsen av første punktum kan gi utilsiktede resultater. Fond for vurderingsforskjeller skal først og fremst sikre at utbyttegrunnlaget ikke blir høyere ved anvendelse av egenkapitalmetoden enn ved anvendelse av generelle vurderingsregler (kostmetoden). I enkelte tilfeller er det tilsiktet at egenkapitalmetoden skal gi et lavere utbyttegrunnlag enn kostmetoden. Dette vil bl.a. være tilfelle der underskudd i datterselskaper skal redusere balanseført verdi av investeringene ved anvendelse av egenkapitalmetoden, mens investeringene ikke nedskrives etter kostmetoden. Det er videre tilsiktet at interngevinster ikke skal gi grunnlag for utdeling av utbytte ved anvendelse av egenkapitalmetoden. Gjeldende god regnskapsskikk åpner for at interngevinster kan gi grunnlag for utdeling av utbytte ved anvendelse av kostmetoden, jf. omtale i pkt. 4.5. Bestemmelsen i tredje punktum skal ikke gi grunnlag for redusert avsetning til fond for vurderingsforskjeller i slike tilfeller, jf. henvisningen til god regnskapsskikk. I enkelte tilfeller vil en kunne få et utilsiktet lavt utbyttegrunnlag ved anvendelsen av første punktum. Denne problemstillingen er skissert i pkt. 4.5. Henvisningen i bestemmelsen til god regnskapsskikk gir et lovmessig grunnlag for innen de angitte rammer eventuelt å utvikle god regnskapsskikk på området gjennom standardsetting.

For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal henvisningen til fri egenkapital i forslaget til nytt tredje punktum omfatte det som kan utdeles som utbytte etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1 første ledd. Det skal ikke tas hensyn til utbyttebegrensningen i § 8-1 annet ledd om at selskapet ikke kan utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. Begrepet fri egenkapital i forslaget her samsvarer dermed ikke fullt ut med det tilsvarende begrepet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1 tredje ledd. Departementet anser at denne presiseringen er nødvendig for å få sammenheng i systemet. For andre foretak anvendes denne forutsetningen tilsvarende i den grad det gjelder tilsvarende bestemmelser om utbyttebegrensning som i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd.

Til § 7-15 tredje ledd og § 7-36 nytt tredje ledd

Regnskapspliktig som er morselskap i underkonsern (morselskap som selv er datterselskap) kan etter regnskapsloven § 3-7 unnlate å utarbeide konsernregnskap bl.a. på vilkår av at den regnskapspliktiges morselskap utarbeider konsernregnskap som omfatter underkonsernet. Etter regnskapsloven § 7-15 tredje ledd skal regnskapspliktig som med hjemmel i § 3-7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet. Notekravet er nødvendig etter EØS-regler som svarer til rdir. 83/349/EØF om konsernregnskaper (syvende selskapsrettsdirektiv) art. 7 nr. 2 bokstav c. Etter EØS-regler som svarer til rdir. 78/660/EØF om selskapsregnskaper (fjerde selskapsrettsdirektiv) art. 56 nr. 2 som endret ved syvende selskapsrettsdirektiv, er det et mer omfattende krav om at datterselskap i noter skal opplyse om firma og forretningskontor for det foretak som utarbeider konsernregnskap der datterselskapet inngår i konsolideringen. Det er presisert at kravet også omfatter et eventuelt underkonsernregnskap. Det skal videre opplyses om stedet der konsernregnskap som nevnt kan utleveres dersom det foreligger. I forbindelse med at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vurderer gjennomføringen av regnskapsdirektivene i Norge, har ESA påpekt at notekravet i fjerde selskapsrettsdirektiv art. 56 nr. 2 ikke er fullt ut gjennomført i regnskapsloven. Departementet har i brev 15. mai 2000 til ESA varslet at en vil foreslå å ta inn notekravet i regnskapsloven. Et forslag i samsvar med dette har ikke vært på alminnelig høring. Departementet legger her vekt på at det gjelder en ren EØS-tilpasning av et forholdsvis teknisk krav. Forslaget har vært forelagt Den norske Revisorforening, Kredittilsynet, Justisdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Disse har ikke merknader til forslaget. I høringen av forslag til ny regnskapslov i NOU 1995:30 uttalte Norsk RegnskapsStiftelse og Norges Registrerte Revisorers Forening at en notebestemmelse som bl.a. omfattet gjeldende § 7-15 tredje ledd, burde utgå til fordel for opplysninger registrert i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Departementet viste i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) s. 231 til at ikke alle de aktuelle opplysningene er registrert i disse registrene. Det er dessuten fastsatt i regnskapsdirektivene at opplysningene skal gis som noter til årsregnskapet. Det er ikke anledning til å unnta små foretak fra notekravet, jf. fjerde selskapsrettsdirektiv art. 44. Forslaget er ikke nærmere omtalt i proposisjonen her.

Departementet foreslår etter dette en ny bestemmelse i regnskapsloven § 7-15 tredje ledd og § 7-36 nytt tredje ledd om at regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det skal videre opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene. Departementet legger til grunn at det foreslåtte notekravet også dekker opplysninger som skal gis etter gjeldende § 7-15 tredje ledd, jf. syvende selskapsrettsdirektiv art. 7 nr. 2 bokstav c.

Til § 9-1 annet ledd

Endringen i bestemmelsen er omtalt i kapittel 2.

Endringen innebærer innføring av et nytt annet punktumsom gir departementet hjemmel til i forskrift å unnta regnskapspliktige fra bestemmelser i regnskapsloven kapittel 2 om

krav om registrering av opplysninger om transaksjoner, jf. § 2-1 første ledd,
dokumentasjon på kasseapparat, jf. § 2-3 fjerde ledd første punktum,
krav til språk, jf. § 2-6 og
krav til oppbevaring av regnskapsmateriale, jf. § 2-7 annet ledd første og tredje punktum.

Til § 9-2 første ledd annet punktum

Endringen i bestemmelsen er omtalt i kapittel 2.

Endringen innebærer at overgangsperioden for å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 (gammel regnskapslov) med forskrifter, i stedet for reglene i den nye regnskapsloven kapittel 2 med forskrifter, forlenges til 1. januar 2002.

Til § 9-3 sjette ledd

Endringene i bestemmelsen utvider overgangsperioden for valgfri adgang til å anvende egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Endringene er omtalt i pkt. 4.5.

7.2 Merknader til endringer i visse andre lover

Til vinmonopolloven § 10 annet ledd annet punktum

Endringen innebærer en likestilling mellom registrert og statsautorisert revisor slik at det ikke lenger er krav om at årsregnskapet til revisjonspliktige skal revideres av en statsautorisert revisor. Foretaket står fremdeles fritt til å velge en statsautorisert revisor til å revidere årsregnskapet. Departementet legger til grunn at revisjonsselskap godkjent av Kredittilsynet etter revisorloven også er valgbart. Forslaget er nærmere omtalt i pkt. 5.4.