2 Lovforslagets bakgrunn

ESA vedtok i april 2000 nye retningslinjer for statsstøtte, som også omfatter støtte i form av statlige garantier. Som støtte i form av en garanti regnes også gunstigere finansieringsvilkår som oppnås av et foretak hvis rettslige status utelukker konkurs eller annen insolvensbehandling. Retningslinjene er basert på tilsvarende bestemmelser vedtatt av EU-Kommisjonen.

Med utgangspunkt i retningslinjene, har ESA i brev av 19. juni 2001 lagt til grunn at bestemmelsene i statsforetaksloven § 4 annet ledd, som oppstiller en egen insolvensprosedyre for statsforetak og bestemmelsene i lovens §§ 51 og 53 om forpliktelse for staten til å dekke gjenstående fordringshavere ved oppløsning av foretaket, innebærer statsstøtte til statsforetakene i strid med EØS-avtalen art. 61 nr. 1. Garantien fra staten gjør det mulig for statsforetakene å oppnå bedre finansielle vilkår for et lån enn de betingelsene som vanligvis tilbys på finansmarkedene. En slik statlig garanti avgitt på ikkekommersielle vilkår, innebærer etter ESAs syn således en fordel for statsforetakene som antas å være i strid med bestemmelsene om statsstøtte.

Formålet med bestemmelsene om statens garantiansvar, er at statsforetakene skal kunne gjennomføre oppgaver av samfunnsmessig betydning gjennom utøvelse av næringsvirksomhet. Staten bør derfor også ha et endelig økonomisk ansvar for gjennomføringen av slike oppgaver. Dette i motsetning til når staten velger å utøve sin virksomhet på vanlige kommersielle vilkår gjennom bruk av aksjeselskapsformen, hvor statens ansvar er begrenset.

ESA har lagt til grunn at det ikke er tilstrekkelig for vurderingen av om det foreligger en statlig garantiordning i strid med EØS-avtalen art. 61 nr. 1, å vurdere virkningene av garantien i forhold til det enkelte foretak. Overvåkningsorganet antar at statsforetaksloven i seg selv åpner for en potensiell støtte i form av statlig garanti for alle foretak som er organisert etter loven, og har bedt Norge om å endre denne i samsvar med EØS-avtalen. ESA legger til grunn at saken gjelder en generell støtteordning og ikke en individuell støtte.

EØS-avtalen art. 125 slår fast at avtalen ikke berører avtalepartenes regler om eiendomsretten og er således nøytral i forhold til statlig eller privat eierskap, og forhindrer ikke avtalepartene fra å ha en blandet økonomi. Samtidig er det klart at dette utgangspunktet ikke innebærer at offentlige foretak er unntatt fra konkurransereglene, herunder bestemmelsene om statsstøtte i EØS-avtalen art. 61 nr. 1.

Seks selskaper er organisert etter statsforetaksloven: Statskog SF, SIVA-Selskapet for industrivekst SF, Medinnova SF, Statnett SF, Statkraft SF og Enova SF. Regjeringen har gått inn for å omdanne Statkraft SF til et statsaksjeselskap, og tar sikte på at en omdanning vil skje med virkning fra 1. juli 2003. Det vises for øvrig til nærmere omtale av Statkraft SF i St. meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.

Regjeringen har i forbindelse med blant annet ESAs henvendelse vurdert å oppheve statsforetaksloven. Regjeringen har opprettet et utvalg for å utrede nærmere behovet for og hensiktsmessigheten av statsforetaksloven, samt alternative selskapsformer, før det eventuelt konkluderes med at statsforetaksloven skal oppheves. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for utvalgsarbeidet, og legger opp til å ferdigstille utredningen i løpet av 2003.

På denne bakgrunn har Regjeringen funnet det mest hensiktsmessig å foreslå for Stortinget å oppheve statsforetakslovens bestemmelser om det statlige garantiansvaret. I tråd med dette fremmes en Odelstingsproposisjon om å oppheve den statlige garantien i statsforetaksloven fra 1. januar 2003.

Gjennom lovforslaget og innføring av garantipremie fjernes det påståtte konkurransefortrinnet i statsforetaksloven og norsk rett antas derved å bli brakt i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, i tråd med ESAs henvendelse. Endringen er ment å gi like rammevilkår for private og offentlige aktører, med sikte på å fremme konkurransen for å oppnå mer effektiv ressursbruk. Forslaget innebærer at långivere, medkontrahenter og forretningsforbindelser selv må bære en ordinær forretningsmessig risiko i sitt forhold til statsforetakene på samme måte som når staten benytter seg av aksjeselskapsformen. Statsforetaksloven vil etter endringene fortsatt inneholde enkelte styringsmessige særtrekk i forhold til aksjeselskapsmodellen, blant annet bestemmelser om styrets foreleggelsesplikt overfor departementet i viktige spørsmål og oversendelse av styreprotokoll til eierdepartement samt riksrevisjonen.