3 Høringen

Utkast til Odelstingsproposisjon om lov om endringer i statsforetaksloven har vært på høring til berørte.

Forslaget har vært sendt departementer, offentlige og private institusjoner og organisasjoner til uttalelse, i alt 95 høringsinstanser. Følgende instanser er hørt: Adv.firma BA-HR, Adv.firma Bull & Co., Adv.firma de Besche, Adv.firma Dege & Co. ANS, Adv.firma HJORT DA, Adv.firma Lowzow & Co, Adv.firma Schjødt, Adv.firma Selmer & Co, Adv.firma Simonsen & Musæus DA, Adv.firma Steenstrup & Stordrange, Thommessen Krefting Greve Lund AS adv.firma, Adv.firmaet Haavind, Vislie DA, Wiersholm, Mellbye & Bech, adv.firma AS, Adv.firma Wikborg, Rein & Co, Aksjespareforeningen i Norge, alle departementene, Brønnøysundregistrene, Datatilsynet, De selvstendige kommunale pensjonskasser, Den Norske Advokatforening, Den Norske Revisorforeningen, Det Juridiske Fakultet Universitetet i Bergen, Det Juridiske Fakultet Universitet i Oslo, Det Juridiske Fakultet Universitet i Tromsø, ENOVA SF, Finansforbundet, Finansieringsselskapenes Forening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Folketrygdfondet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon, Handelshøyskolen BI, Kommunenes Sentralforbund, Konkurransetilsynet, Landsorganisasjonen i Norge, MEDINNOVA SF, Nord Pool ASA, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Bank, Norges Bondelag, Norges Eksportråd, Norges Fondsmeglerforbund, Norges Forsikringsforbund, Norges Handelshøyskole, Norges Juristforbund, Norges Kommunerevisorforbund, Norges Kooperative Landsforening, Norges Kreditorforbund, Norges Skatterevisorers Landsforening, Norges Skogeierforbund, Norsk Inkassobyråers Forening, Norsk Bedriftsforbund, Norsk Investorforbund, NOS Clearing ASA, Norsk Tillitsmann ASA, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Finansmegleres Forening, Norske Kredittopplysningsbyråers Forening, Norske Pensjonskassers Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oljeindustriens Landsforening, Oslo Børs, Postbanken, Regjeringsadvokaten, Riksadvokaten, Riksrevisjonen, SIVA - Selskapet for industrivekst SF, Skatterevisorenes Forening, Sparebankforeningen i Norge, Statskraft SF, Statsnett SF, Statsskog SF, Verdipapirfondenes Forening, Verdipapirsentralen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og ØKOKRIM.

Det er mottatt svar fra 32 instanser, hvorav 21 ikke har merknader eller uttaler seg positive om forslaget.

Finansdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kredittilsynet, Brønnøysundregistrene, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Bedriftsforbundet, Norsk Tillitsmann ASA og Den Norske Advokatforening har merknader til utkastet eller deler av det.

Nærmere om høringsuttalelsene

Olje- og energidepartementethar forelagt høringssaken for Statnett SF, og foreslår endringer i forhold til høringsutkastets overgangsbestemmelser. De ber om at statsforetaksloven skal fastslå et fortsatt gjeldende ansvar for staten, for alle statsforetakenes eksisterende forpliktelser ved lovendringens ikrafttredelse. Det er således behov for en lovbestemmelse som gir fordringshaverne det samme vern i materiell og formell forstand som tidligere. Gjennom forslaget søkes en løsning som bevarer status quo for eksisterende fordringshavere. Den vesentlige begrunnelsen for å lovfeste statens ansvar vil etter Olje- og energidepartementets oppfatning være at dette i betydelig grad reduserer risikoen for teknisk mislighold og andre lignende problemstillinger. Sistnevnte har sin bakgrunn i at flere større låneavtaler til Statnett SF inneholder referanser til ansvarsformen som er etablert i selve statsforetaksloven. Et bortfall av hele eller deler av den implisitte garantibestemmelsen i loven vil derfor i seg selv utgjøre en risiko for teknisk mislighold av låneavtalene, selv om låneavtalene skulle bli sikret gjennom eksplisitt statlig garanti med hjemmel i annet grunnlag enn formell lov.

Olje- og energidepartementet fremhever at deres forslag innebærer behov for en teknisk endring i Finansdepartementets forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitaldekningsforskriften) § 5b. Endringen vil innebære at lån tatt opp før lovendringen opprettholder en risikovekt på 10%.

Olje- og energidepartementet foreslår videre at det inntas en bestemmelse i statsforetaksloven som hjemmelsgrunnlag for årlig fastsettelse av garantiprovisjon til staten som vederlag for garantistillelse. Dette vil redusere risikoen for at betaling av garantipremie ansees som utbytte i skatte- og selskapsrettslig forstand. Videre vil det i forhold til statstøtteproblematikken være fordelaktig med en slik formalisering. Beregningsgrunnlaget for premien foreslås til eksisterende låneopptak. Endelig åpner Olje- og energidepartementet for at fastsettelse av den årlige garantipremien kan delegeres fra Stortinget, men tar ikke endelig stilling til dette spørsmålet.

Statnett SF foreslår en utsatt ikrafttredelse av lovendringene i 3 måneder etter at loven vedtas av Stortinget, for å kunne informere långivere og andre fordringshavere om de nye reglene.

Nærings- og handelsdepartementethar forelagt høringsutkastet for Statkraft SF, og har i det alt vesentlige sammenfallende merknader som Olje- og energidepartementet har for Statnett SF. De foreslår å innføre en overgangsbestemmelse for alle statsforetakenes forpliktelser, som er opptatt frem til lovendringen trer i kraft. Videre foreslås en overgangsbestemmelse om hjemmelsgrunnlag for årlig fastsettelse av garantiprovisjon. De ber også om at forholdet til kapitaldekningsproblematikken blir vurdert.

Videre ber Nærings- og handelsdepartementet om at nye regler om statens ansvar for kreditorenes forpliktelser, først skal tre i kraft 6 til 12 måneder etter at lovendringen er vedtatt av Stortinget. De ønsker en utsettelse for å kunne få tid til å informere medkontrahenter m.m. om de nye reglene. Det legges til grunn at ESA ikke vil ha problemer med en slik utsettelse, ettersom det allerede er innført en ordning med betaling av garantipremie fra 1. juli 2002, som forutsettes å nøytralisere statsstøtteelementet.

Finansdepartementetanfører generelt at en eventuell lovfesting av statens ansvar ikke må innebære at statens garantiansvar skjerpes i forhold til dagens situasjon. Herunder vil statens garantiansvar først måtte inntre ved en eventuell konkurs i statsforetakene.

Finansdepartementet legger til grunn at nye lån ikke skal få bedre sikkerhet enn eksisterende lån som staten garanterer for. Dette innebærer at det må innføres såkalt «negative plegde», som medfører at statsforetakene ikke kan pantsette eiendeler ved låneopptak.

Finansdepartementet bemerker endelig at forslagene i proposisjonen ikke endrer 10%-vektingen av eksisterende fordringer. Når det gjelder forpliktelser inngått etter lovendringen, der det ikke foreligger noen statlig garanti, vil disse fordringene vektes med 100%. Finansdepartementet legger til grunn at tekniske endringer som er nødvendig for å tilpasse aktuelle forskrifter vil bli gjennomført.

Justisdepartementet bemerker at kravet om forsvarlig innskuddskapital gjelder både ved stiftelsen og senere, jf. NOU 1991:8 s. 81.

Kredittilsynethar ingen merknader til endringsforslaget. De vil imidlertid foreslå for Finansdepartementet at kapitaldekningsforskriften jf. ovenfor og forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer endres som følge forslaget om endringer i statsforetaksloven.

Konkurransetilsynet støtter forslaget og er enig i at dette bidrar til å fjerne konkurransefortrinnet som statsforetakene antas og ha etter statsforetaksloven.

Brønnøysundregistrene har forslag til tekniske endringer som vil medføre at statsforetaksloven i større grad bringes i samsvar med aksjelovgivningen.

Landsorganisasjonen i Norge (LO)er skuffet over at Arbeids- og administrasjonsdepartementet er villige til å oppgi statsgarantien straks spørsmålet reises av ESA. De mener endringen som nå foreslås svekker mulighetene til å oppnå politiske målsettinger som ligger til grunn for statsforetaksloven. LO mener det fortsatt vil være avgjørende for å sikre gjennomføringen av politiske mål at statsforetakene ikke kan gå konkurs.

Videre savner LO en nærmere utredning av hvilke økonomiske konsekvenser forslagene skaper for det enkelte statsforetak. LO trekker særlig frem Statkraft SF, og viser til behovet for like konkurranseforhold internasjonalt.

Ytterligere ber LO om at departementet igangsetter et arbeid for å sikre at statsforetaksloven blir gjort gjeldende for foretak som yter oppgaver av almen økonomisk betydning, jf. unntaket i EØS-avtalen art. 59 annet ledd.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) fremhever at likhet i konkurransevilkår best ivaretas gjennom at statlige virksomheter organiseres som aksjeselskap og underlegges de samme rammebetingelsene som gjelder for næringslivet ellers. FNH er videre av den oppfatning at statsforetaksloven etter endringene som foreslås er så lik aksjeselskapsformen, at departementet burde ha foretatt en fullstendig opphevelse allerede nå. De mener at det er unødvendig med et utvalg for å vurdere dette.

Bedriftsforbundetfremhever at en opphevelse av statlige særordninger som statsforetaksloven innebærer, vil medvirke til mer balanse i konkurranseforholdene. De er imidlertid skeptiske til varige ordninger med garantipremie, og legger til grunn at dette vil videreføre problematikken omkring konkurransevridning i forhold til privat næringsvirksomhet.

Norsk Tillitsmann ASA er tillitsmann for obligasjonseierne i en rekke løpende obligasjonslån utstedt av Statkraft SF og Statnett SF. Norsk Tillitsmann ASA forutsetter at statsgarantien for løpende obligasjonslån opprettholdes for å unngå mislighold av lånevilkårene. Videre omtales pålegg fra Kredittilsynet om omplassering av portefølje som følge av endring i risikovekting for statsforetakene.

Statens Pensjonskasse ønsker å kommentere forholdet til statlige garantier for pensjoner med hjemmel i lov om Statens pensjonskasse. De understreker imidlertid at deres uttalelse ikke vil ha noen avgjørende betydning for høringsforslaget.

Norske Pensjonskassers Forening (NPF)forutsetter at statsgarantien får en utforming som ikke svekker kreditorenes stilling i forhold til dagens situasjon eller medfører en lavere kurs på obligasjonslån.

Den Norske Advokatforeninger kritiske til at det gjøres sentrale endringer i bestemmelser i statsforetaksloven, før utvalget som skal gjennomgå statsforetaksformen har gjort ferdig sin utredning.

Statskog SF legger til grunn at de foreslåtte endringene i statsforetakloven ikke vil ha konsekvenser for foretaket, ettersom de har god likviditet og ingen planer om større investeringer som fordrer opptak av lån eller garanti fra staten.

ENOVA SF legger til grunn at forslaget til endringer i statsforetaksloven ikke vil berøre foretakets virksomhet slik rammene for denne er fastsatt i dag.

Arbeids- og administrasjonsdepartementets merknader til høringsuttalelsene

Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger til grunn at lovendringene skal tre i kraft fra 1. januar 2003. Gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2002, det utkast til Odelstingsproposisjon som nå har vært på høring og på annet vis (for eksempel pressemeldinger) har det vært gitt informasjon om varslede lovendringer. Det har også hele tiden vært forutsatt at staten skal innestå for forpliktelser som er stiftet før lovendringen trer i kraft. De endringer i proposisjonen som følger av høringen, innebærer etter departementets oppfatning ingen realitetsendring i forhold til det som tidligere er gjort kjent for fordringshaverne. Vi vil derfor ikke foreslå at ikrafttredelsen utsettes av hensyn til behovet for å informere om de nye lovendringene.

Departementet forutsetter at en nærmere gjennomgang og vurdering av behovet for statsforetaksloven skal foretas av et eget utvalg i løpet av 2003. I denne forbindelse vil det også bli vurdert alternative selskapsformer.

Departementet ser behovet for å innføre endringer i overgangsbestemmelsene i statsforetaksloven, som opprinnelig ble foreslått i høringen. Det er behov for å tydeliggjøre at staten fortsatt skal ha ansvar for alle statsforetakenes eksisterende forpliktelser ved lovendringens ikrafttredelse og klargjøre at det skal fastsettes en årlig garantipremie. Overgangsbestemmelsene vil etter endringene innebære at forpliktelser som et statsforetak har stiftet før 1. januar 2003 og som er knyttet til konkrete låneavtaler gis samme vern som tidligere, mot at statsforetakene betaler en garantipremie til staten som vederlag for garantistillelsen. For forpliktelser som ikke er knyttet til konkrete låneavtaler foreslår departementet at statens garantiansvar skal begrenses frem til 10 år etter lovens ikrafttredelse. Bestemmelsene er nærmere omtalt nedenfor under 5 og 6.

Arbeids- og administrasjonsdepartementetpresiserer at proposisjonen ikke endrer 10%-vektingen av eksisterende fordringer. Når det gjelder forpliktelser inngått etter lovendringen ikrafttredelse, der det ikke foreligger noen statlig garanti, vil disse fordringene vektes med 100%. Finansdepartementet vil foreta en teknisk endring i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitaldekningsforskriften) § 5 b. En tilsvarende teknisk endring må foretas i forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer.

På bakgrunn av merknader fra Justisdepartementet presiserer Arbeids- og administrasjonsdepartementet at kravet til forsvarlig innskuddskapital gjelder både ved stiftelsen og senere.

Departementethar på bakgrunn av merknadene fra Brønnøysundregistrene innarbeidet et nytt tredje ledd i statsforetaksloven § 16, om at bestemmelsene i aksjelovens §§ 12-4 til 12-6 gjelder tilsvarende. Forslaget innebærer en tilpasning av statsforetaksloven til bestemmelsene om nedsettelse av innskuddskapital i aksjelovens kapittel 12. Begrunnelsen for forslaget er at det ved overgang fra ubegrenset ansvar til et begrenset ansvar, bør innføres regler som ivaretar kreditorenes interesser i forbindelse med nedsettelse av innskuddskapitalen i statsforetak. Brønnøysundregisterene foreslår også enkelte andre endringer i statsforetaksloven som etter departementetsoppfatning vil være mer naturlig å ta opp til eventuell vurdering i forbindelse med utvalget som gjennomgår statsforetaksformen.

Når det gjelder merknaden fra LO viser departementettil Norges forpliktelse til å følge EØS-avtalen. Det er i denne sammenheng viktig å fremheve at et av formålene med bestemmelsene om statsstøtte er å sikre at enkelte foretak ikke oppnår særskilte konkurransefortrinn i forhold til andre aktører. EØS-avtalen art. 61 nr. 1 skal sikre mest mulig like konkurransevilkår av hensyn til den allmenne konkurransesituasjonen.

Videre fremheves at statlige eierskap av hensyn til gjennomføringen av samfunnsøkonomiske eller sektorpolitiske interesser har endret seg over tid. Dette skyldes blant annet at myndighetene i større grad enn tidligere benytter andre virkemidler (for eksempel lovreguleringer, konsesjoner og/eller statlig kjøp av tjenester) enn direkte statlig eierskap, for å oppnå slike målsettinger.

Departementeter av den oppfatning at utkastet i tilstrekkelig grad redegjør for økonomiske følger av forslaget. Disse er også nærmere omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Endelig mener departementet at en eventuell tilpasning til EØS-avtalen art. 59 annet ledd, mer naturlig bør å tas opp i forbindelse med utvalget som gjennomgår statsforetaksformen.