7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Staten vil bli frigjort fra det økonomiske garantiansvar for ny gjeld stiftet av statsforetakene. Staten vil fortsatt garantere for statsforetakenes forpliktelser opptatt før loven trer i kraft. Forpliktelser som et statsforetak har stiftet før loven trer i kraft og som er knyttet til konkrete låneavtaler gis samme vern som tidligere, mot at statsforetakene betaler en garantipremie til staten som vederlag for garantistillelsen. For forpliktelser som ikke er knyttet til konkrete låneavtaler foreslår departementet at statens garantiansvar skal begrenes frem til 10 år etter lovens ikrafttredelse. Staten vil motta inntekter i form av garantiproveny for garantistillelse overfor statsforetakenes gjeldsforpliktelser. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i inneværende år er provenyinntektene fra innføringen av garantiprovisjon for 2. halvår 2002 anslått til 122 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Betaling av en garantipremie til staten medfører tilsvarende økte kostnader for statsforetakene fra 1. juli 2002. Reforhandling av eksisterende lån vil være et mulig alternativ til statlig garantistillelse mot betaling av garantiproveny. Foretakene vil sannsynligvis få dårligere kredittvilkår som følge av at statsgarantien bortfaller. Ettersom den statlige garantien også gjelder for nye låneopptak i perioden frem til lovendringen trer i kraft, kan dette medføre økt gjeldsopptak, dersom statsforetakene ser den sjablonmessige fastsatte garantipremien som lav.

Forslaget endrer ikke 10%-vektingen av eksisterende fordringer. Når det gjelder forpliktelser inngått etter lovendringen ikrafttredelse, der det ikke foreligger noen statlig garanti, vil disse fordringene vektes med 100%. Finansdepartementet vil foreta en teknisk endring i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitaldekningsforskriften) § 5 b. En tilsvarende teknisk endring må foretas i forskrift 23. april 1997 nr. 376 om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer.