2 Bakgrunn for forslagene

I løpet av de siste årene har det vært en betydelig økning i antall personer som mottar attføringsytelser. Fra 1999 til 2002 økte antall personer med slike ytelser med 33 prosent. Utgiftene til attføringsytelsene har økt relativt sett sterkere enn antallet yrkeshemmede de siste årene.

Tilgjengelig informasjon viser at av yrkeshemmede som påbegynner yrkesrettet attføring, var nesten halvparten enten registrert som ledige eller som mottakere av en sykdomsrelatert ytelse tre år før attføringen startet. To år før påbegynt attføring gjaldt dette 60 prosent og ett år før, 70 prosent. Blant nye yrkeshemmede i Aetat i 1999 hadde over 80 prosent enten vært ledige eller mottatt en midlertidig stønad i mer enn seks måneder i femårsperioden før de ble registrert som yrkeshemmet. Så mange som 24 prosent hadde vært ledige eller stønadsmottakere i mer enn tre av fem år 1. Undersøkelser 2 viser videre at sannsynligheten for uføretrygding øker kraftig med lengden av sykemeldingsperioden. Tilsvarende svekkes muligheten for å komme tilbake i jobb.

Aktive tiltak, særlig i form av yrkesrettet attføring, iverksettes i de fleste tilfellene for sent i sykdomsforløpet. Mange brukere har behov for tettere oppfølging og mer helhetlig bistand tidligere.

Et høyt antall yrkeshemmede har i dag bl.a. sammenheng med at mange er lang tid på attføring. 58 prosent av de yrkeshemmede registrert i Aetat i 1. halvår 2003 hadde vært registrert over ett år . Økningen har bl.a. sammenheng med at insentivene for rask gjennomføring av attføring i gjeldende regelverk, er svake. Det er for eksempel ingen varighetsbegrensninger i retten til å motta ytelser i forbindelse med utdanning under yrkesrettet attføring. Andelen av yrkeshemmede som har utdanning som tiltak har økt de siste årene. Mange har fått finansiert lange utdanninger gjennom attføringstiltak. Det er ikke klare indikasjoner på at utdanning av lengre varighet øker overgangen til arbeid i større grad enn noe kortere utdanningsløp. I tillegg kan økning av utdanning som attføringstiltak indikere at ordinær utdanning i økende grad blir finansiert av folketrygden.

Alle disse forholdene kan bidra til å motvirke målet om å komme raskt tilbake til arbeidslivet.

Samlet vil forslagene som fremmes i denne proposisjonen motvirke at ordinær utdanning finansieres ved folketrygdens midler og øke insentivene for rask overgang til arbeid. Raskere overgang til arbeid er gunstig for den enkelte og kan på noe sikt gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.

De begrensninger som foreslås er i hovedsak knyttet til skolegang som attføringstiltak.