4 Innføring av varighetsbegrensning for skolegang som attføringstiltak - folketrygdloven § 11-6
4.1 Innledning
Departementet foreslår å innføre varighetsbegrensning på tre år på skolegang som attføringstiltak.
4.2 Gjeldende rett
Etter folketrygdloven § 11-6 gis ytelser under yrkesrettet attføring i forbindelse med tiltak som anses «nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.»
Målet for attføringen er høvelig arbeid, mens attføringstiltaket skal være nødvendig og hensiktsmessig for å nå målet.
Vurderingen av vilkårene etter § 11-6 er individuell, dvs. skal gjøres ut ifra den enkelte yrkeshemmedes individuelle forutsetninger. Ut over den begrensningen som ligger i de skjønnsmessige kriteriene i folketrygdloven § 11-6 er det ingen bestemmelser i gjeldende regelverk som begrenser varigheten av attføringen.
4.3 Departementets vurdering og forslag
Andelen av yrkeshemmede med utdanning som attføringstiltak har økt de siste årene. Yrkeshemmede som tar utdanning er generelt noe lengre tid i tiltak enn andre under attføring.
Om lag 15 prosent av yrkeshemmede som avsluttet skolegang som attføringstiltak i 2002 hadde vært i tiltak ut over tre år. Enkelte av disse hadde også vært i skolegang som tiltak ut over fem år. Samtidig finnes det ingen klare indikasjoner på at utdanning med lang varighet øker overgangen til arbeid i større grad enn kortere utdanningsløp. En varighetsbegrensning for utdanning som attføringstiltak vil gi sterkere insentiver for raskere gjennomføring av yrkesrettet attføring og økt fokus på yrkesrettete utdanninger med arbeid som mål. Varighetsbegrensningen bidrar videre til å understreke at attføringsytelser er en midlertidig ytelse som ytes til personer i en omstillingsperiode når disse er uten arbeidsinntekt som følge av helsesvikt. En varighetsbegrensning på tre år vil gi økt fokus på at målet for attføringen er arbeid, og ikke utdanning.
Som hovedregel vil den enkelte yrkeshemmede bare kunne få ytelser til skolegang i inntil tre år. Det vil imidlertid fortsatt være adgang til delfinansiering av lengre utdanningsløp, forutsatt at hovedvilkårene om nødvendig og hensiktsmessig tiltak, jf. § 11-6 første ledd, er oppfylt.
Prinsippet om at yrkesrettet attføring kun gis i den utstrekning det er nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde høvelig arbeid, vil si at det gjelder en skjønnsmessig begrensning mht. varighet og omfang av tiltak. En objektiv varighetsbegrensning kan innebære en innsnevring i forhold til dette prinsippet, med mindre det samtidig gis mulighet for unntak. For mange yrkeshemmede vil ulike former for skolegang være et nødvendig og hensiktsmessig tiltak, men enkelte vil som følge av yrkeshemmingen ikke klare å gjennomføre nødvendig skolegang uten å bruke lang tid. Dette gjelder bl.a. yrkeshemmede med sterke funksjonshemminger eller alvorlig syke, som trenger spesielle tilpasninger i undervisningsopplegget. Videre kan det unntaksvis være nødvendig og hensiktsmessig å tilby lengre utdanningsløp når for eksempel sterk grad av funksjonshemming innebærer behov for mer omfattende kvalifikasjoner enn det som ellers kreves innenfor en bestemt yrkesretning. For å sikre at disse yrkeshemmede skal kunne få de nødvendige attføringstiltak, er det derfor behov for å kunne gjøre unntak fra varighetsbegrensningen. Med utgangspunkt i de momentene som fremgår ovenfor vil det avgjørende for vurderingen av om det skal gjøres unntak, være om de medisinske forutsetningene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig med utdanning ut over tre år. I tillegg må det legges vekt på om utdanningssituasjonen avviker vesentlig fra den situasjonen som gjelder for andre under attføring.
På bakgrunn av dette foreslår departementet å innføre varighetsbegrensning på tre år på skolegang som attføringstiltak, med adgang til å gjøre unntak for visse grupper av yrkeshemmede. Langt på vei vil de yrkeshemmede som vurderes i forhold til unntaket fra aldersgrensen, også være målgruppen for unntaket fra varighetsbegrensningen. Det vil si at unge uføre, personer som er blitt uføre etter alvorlige ulykker eller som lider av alvorlig eller langvarig sykdom, kan falle inn under unntaket.
Det vises til utkast til nytt tredje ledd i folketrygdloven § 11-6.