5 Begrensning av rett til enkelte stønader for tiltaksdeltaker som samtidig mottar ordinær lønn eller lønn under sykdom - folketrygdloven § 11-8

5.1 Innledning

Departementet foreslår å begrense retten til enkelte stønader for yrkeshemmede som har ordinær lønn eller lønn under sykdom, gjennom endring av folketrygdloven § 11-8.

5.2 Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 11-8 ytes attføringsstønad under gjennomføring av yrkesrettede attføringstiltak. Stønadene skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med tiltaksdeltakelse, og må ses i sammenheng med at attføringspengene ikke gir full kompensasjon for tidligere lønnsinntekt.

Stønad gis bl.a. til dekning av utgifter i forbindelse med skolegang, arbeidstilvenning, reise og flytting. I dette ligger det en forutsetning om at utgifter faktisk påløper, er nødvendige og at de ikke på annen måte blir kompensert. Attføringsstønadene er nærmere regulert i kapittel 2 i forskrift 11. september 2001 nr. 1079 om ytelser under yrkesrettet attføring.

Folketrygdloven § 11-8 gir ikke hjemmel for avkortning av attføringsstønadene ved samtidig lønnsinntekt eller lønn under sykdom. Dette er heller ikke omtalt i forarbeidene, verken til gjeldende § 11-8 eller til tidligere, tilsvarende bestemmelser. Dette innebærer at den som er i et attføringstiltak kan ha full lønn eller sykepenger og i tillegg få utbetalt attføringsstønader.

5.3 Departementets vurdering og forslag

Som det fremgår ovenfor kan en person i attføringstiltak ha full lønn eller sykepenger gjennom tiltaksdeltakelsen og samtidig få utbetalt attføringsstønader. Personer med ordinær lønn eller sykepenger vil i en viss utstrekning få kompensasjon for utgifter til reise, flytting, pendling mv. gjennom skattemessige fradragsordninger. Personer i attføringstiltak med ordinær lønn eller sykepenger, vil i tillegg bli kompensert for slike utgifter gjennom attføringsstønadene. Dette gir dårlig insentiv til å komme over i ordinært arbeid, fordi overgang til ordinært arbeid i disse tilfellene vil føre til at man går ned i ytelser. Etter departementets vurdering bør derfor ikke personer som har ordinær lønn gjennom attføringstiltaket kunne få stønad til barnetilsyn, boutgifter og reiseutgifter, som andre lønnsmottakere selv må bære utgiftene til. Det samme gjelder i forhold til yrkeshemmede som mottar sykepenger, hvor bortfall av lønnsinntekt kompenseres fullt ut.

For å styrke insentivene for rask overgang til arbeid og hindre overkompensasjon foreslås det å innføre begrensning av retten til enkelte stønader i folketrygdloven.

For å gjøre bestemmelsen tydeligere foreslår departementet at § 11-8 omredigeres noe. I tillegg foreslås gjeldende annet ledd bokstav e, om at attføringsstønad kan gis til «andre formål av avgjørende betydning for gjennomføringen av attføringstiltaket», erstattet med en mer presis angivelse av formålet. Etter forskrift 11. september 2001 nr. 1079 gis stønad med hjemmel i denne bestemmelsen kun til fadder og praktisk hjelp i forbindelse med gjennomføring av attføringstiltak. Det er departementets oppfatning at denne presiseringen bør fremgå direkte av loven.

Det vises til utkast til endring av folketrygdloven § 11-8.