3 Heving av aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak - folketrygdloven § 11-4

3.1 Innledning

Aldersgrensen for rett til ytelser under gjennomføring av skolegang som attføringstiltak foreslås hevet fra 22 til 26 år, jf. folketrygdloven § 11-4 tredje ledd.

3.2 Gjeldende rett

Ifølge folketrygdloven § 11-4 tredje ledd er aldersgrensen for å motta ytelser til skolegang 22 år. Bakgrunnen for aldersgrensen er at ungdom i vanlig utdanningsalder vanligvis ikke skal ha dekket alminnelige utdanningskostnader gjennom folketrygden. Det vises i denne sammenheng til omtalen i Ot.prp. nr. 19 (1989-90) i forbindelse med innføring av tilsvarende bestemmelse i § 5-3 annet ledd bokstav c i dagjeldende folketrygdlov av 17. juni 1966 nr. 12.

Ungdom under 22 år kan likevel gis ytelser til skolegang dersom de på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. En vesentlig avvikende utdanningssituasjon anses for eksempel å foreligge når sykdom, skade eller lyte medfører at et medlem ikke kan gjennomføre skolegang uten spesielle hjelpemidler eller særskilt tilrettelagt undervisningsopplegg, og dette fører til et vesentlig mer kostnadskrevende eller langvarig utdanningsløp enn det som er vanlig for annen ungdom.

3.3 Departementets vurdering og forslag

Om lag en fjerdedel av de yrkeshemmede i skoletiltak er i aldersgruppen 20-29 år. Mange vil normalt befinne seg i en utdanningssituasjon opp til 26 år og yrkeshemmede under 26 år må derfor anses å være i en typisk utdanningsalder. I utgangspunktet legges det til grunn at utdanning skal finansieres gjennom utdanningssystemet. Skolegang kan samtidig vurderes som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for yrkeshemmede i aldergruppen. Til en viss grad kan dette medføre at ordinær utdanning finansieres ved hjelp av folketrygden istedenfor med utdanningsstøtte. Skolegang som attføringstiltak bør reserveres de som har mest nytte av det, og hvor ordinær utdanning ikke utgjør et egnet alternativ.

Gjeldende unntaksbestemmelse omfatter de gruppene av yrkeshemmede som befinner seg i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon i forhold til annen ungdom.

Det vil fortsatt være behov for å gjøre unntak. Gjeldende unntaksbestemmelse er imidlertid lite veiledende i forhold hvilke grupper yrkeshemmede som kan unntas. Departementet vil derfor presisere at unntaket skal rettes inn mot særlig svake grupper som på grunn av deres sykdom, skade eller lyte bør tilstås tilpasset utdanning for å bedre deres utsikter til arbeid.

For disse gruppene vil en vesentlig avvikende utdanningssituasjon kunne foreligge når yrkeshemmingen er årsak til at utdanningen må foregå over lengre tid enn normert, krever høy grad av spesielt tilrettelagte undervisningsopplegg, og derfor blir mer kostbar enn ellers, eller at den yrkeshemmedes muligheter til å oppnå lønns- og inntektsforhold etter endt utdanning avviker vesentlig fra andre med tilsvarende kvalifikasjoner.

Yrkeshemmede som etter dette vil være i en vesentlig annen utdanningssituasjon vil først og fremst være ungdom som er født uføre, som er blitt uføre etter omfattende trafikkskader o.l., og ungdom med alvorlige og langvarige sykdommer.

Det vises til utkast til endring av folketrygdloven § 11-4 tredje ledd.