5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil medføre økte utgifter for kringkastingsselskapene ved at avgiften for kringkastingsbruk av lydopptak som ikke er vederlagspliktige gjeninnføres, dvs. at kringkastingsselskapene totalt sett skal betale for flere lydopptak enn de har gjort de siste år. Forutsatt dagens vederlagsnivå vil merutgiftene variere avhengig av hvor stor andel vederlagspliktige lydopptak det enkelte kringkastingsselskap bruker.

For bruk av lydopptak til annen offentlig fremføring enn kringkasting, vil betalingsgrunnlaget ikke utvides, men vil etter forslaget bli delt opp i avgift og vederlag.

Både når det gjelder bruk av lydopptak i kringkasting og ved andre offentlige fremføringer, vil vederlagets størrelse bli fastsatt i forhandlinger mellom brukerne og rettighetshaverne. Avgiften til Fond for utøvende kunstnere vil bli regulert i samsvar med vederlaget. Det er følgelig resultatet av disse forhandlingene som avgjør størrelsen på merutgiftene som følge av forslaget.

For Fond for utøvende kunstnere innebærer forslaget på den ene siden et betydelig inntektsbortfall ved at avgiftsplikten vil opphøre for offentlig fremføring av alle lydopptak som nå blir vederlagspliktige. På den annen side vil innføring av avgift for kringkastingsbruk av lydopptak som ikke er vederlagspliktige, medføre økte inntekter til fondet. Med utgangspunkt i dagens bruk av lydopptak i kringkasting vil antakelig fondets totale inntekter ikke bli mindre enn de er i dag. Dette vil imidlertid kunne endre seg dersom forslaget medfører økt bruk av vederlagspliktige lydopptak, noe som kulturpolitisk sett vil kunne være en positiv utvikling. Selv om en slik utvikling vil redusere fondets inntekter, vil dette medføre økte inntekter for norske og europeiske rettighetshavere ved økt bruk av deres lydopptak.

Både for den organisasjonen som skal kreve inn og fordele vederlag og for Fond for utøvende kunstnere vil forslaget innebære økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til innkreving og fordeling av vederlag og avgift. Departementet antar at disse konsekvensene ikke vil bli vesentlige fordi det nødvendige apparat allerede er etablert, og forslaget forutsetter et samarbeid mellom de to nevnte slik at brukeren i størst mulig utstrekning skal kunne betale til én av dem.

For utøvende kunstnere og produsenter av lydopptak vil forslaget innebære økte inntekter ved at vederlagsområdet utvides til å gjelde bruk av lydopptak til annen offentlig fremføring enn kringkasting.

Forslaget vil i utgangspunktet ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, men merutgiftene for bruk av lydopptak i kringkasting kan medføre krav fra NRK om at dette skal dekkes ved lisensøkning. Det må her understrekes at forslaget om avgift for bruk av ikke-vernede lydopptak i kringkasting ikke nødvendigvis vil medføre lisensøkning for NRK.