6 Merknader til de enkelte paragrafene

Til åndsverkloven § 45b

Første ledd endres slik at paragrafen omfatter all offentlig fremføring av lydopptak.

Begrepet «offentlig fremføring» betyr i denne sammenheng det samme som i relasjon til åndsverkloven § 2, hvor det er en av de handlinger som der inngår i opphavsmannens enerett til å gjøre et åndsverk tilgjengelig for allmennheten. Dvs. at både den direkte offentlige fremføring av et lydopptak i diskoteker, restauranter o.l., samt sekundærfremføringer i kringkasting, videresending av kringkastingssending med lydopptak eller ved offentlig fremføring av lydopptak gjennom radio- eller fjernsynsapparat m.m., omfattes av bestemmelsen. Av praktiske hensyn har departementet likevel valgt å beholde kringkasting og videresending av kringkastingssending i lovteksten.

Når det gjelder fremføring i kringkasting og videresending av kringkastingssending, gjøres ingen endringer i forhold til gjeldende rett, jf. merknadene til paragrafen i Ot.prp. nr. 36 (1988-89) og Ot. prp. nr. 15 (1994-95). Det samme gjelder med hensyn til hva som er et lydopptak. Det vises i denne sammenheng til merknadene til § 45 i Ot.prp. nr. 15 (1994-95).

Som omtalt i kommentarene til fondsloven § 3, gir ikke utleiedirektivet anledning til å begrense vederlagsretten til offentlige fremføringer som skjer i ervervsøyemed. I og med at § 45b utvides til å gjelde all offentlig fremføring av lydopptak, er det tatt inn en henvisning til åndsverkloven § 21, slik at avgrensningen for fremføringer i undervisning m.m., som gjelder i forhold til opphavsmannens enerett, også gjøres gjeldende i forhold til rettighetshaverne etter § 45b.

Til fondsloven § 1

Fondsloven § 1 tredje ledd foreslås opphevet, jf. foran under punkt 4.4.3.5 om at det fra fondet ikke lenger bør gis støtte til utøvende kunstneres etterlatte, og at ordningen foreslås avviklet i løpet av en overgangsperiode.

Til fondsloven § 3

Det vises til kommentarene til åndsverkloven § 45b, som med unntak av betalingsgrunnlaget, vil gjelde tilsvarende for fondsloven § 3. Direktivet artikkel 8.2 gir ikke anledning til å begrense vederlagsretten til offentlige fremføringer i ervervsøyemed. For at det her ikke skal være noen forskjell med hensyn til grunnlaget for vederlag og avgift, er derfor kravet om at fremføringen skal ha funnet sted i ervervsøyemed tatt ut. Dette medfører imidlertid ingen stor endring i forhold til det som i dag gjelder, fordi begrepet ervervsøyemed i denne sammenheng har blitt tolket forholdsvis vidt, jf. Rettstidende 1970 s. 1172.

Norsk Musikerforbund, GRAMO, GramArt og IFPI har i sine høringsuttalelser kommentert avgiftsplikten i forhold til kringkasternes egne opptak. Det pekes særlig på den praksis som finner sted blant kringkasterne innen EBU, hvor kringkasterne gjør lydopptak som er ment for kringkasting og distribuerer opptaket innen EBU. Musikerforbundet mener at avgiftsplikten nå gjeninnføres for kringkasternes egne opptak, mens GRAMO, GramArt og IFPI mener at avgiftsplikten bør omfatte slike opptak.

Departementet understreker at «lydopptak» i fondsloven § 3 må forstås på samme måte som i åndsverkloven § 45b. Vi viser til det som er sagt i Ot.prp. nr. 15 (1994-95) om forståelsen av begrepet.

Fordi kringkastingssendinger ikke lenger bare gjøres tilgjengelig gjennom radio- og fjernsynsmottaker, har departementet i tråd med forslag fra Det sakkyndige råd for åndsverker tatt inn «datamaskiner eller lignende» i første ledd bokstav b, for å gjøre det klart at avgiftsplikten også gjelder når utøvende kunstneres prestasjoner fremføres offentlig på denne måten.

I andre ledd er det gjort unntak fra avgiftsplikten for lydopptak som er vederlagspliktige etter åndsverkloven § 45b. Dette medfører at det gjeldende unntaket for fremføring av lydopptak i kringkasting på den ene siden er utvidet til å gjelde all offentlig fremføring, samtidig som det ikke vil være unntak for fremføring av vederlagsfrie lydopptak i kringkasting. Det er gjort unntak for offentlig fremføring av lydopptak og film gjennom videresending av kringkastingssending jf. punkt 4.4.3.3.

De øvrige endringer er redaksjonelt begrunnet, og medfører ikke materielle endringer i forhold til gjeldende rett på området. Departementet har likevel funnet det riktig å presisere at unntaket for fremføring av film gjennom kringkastingssending også omfatter videresending av kringkastingssending.

«Framvisning av film på kino» er etter forslag fra Det sakkyndige råd for åndsverker endret til «framføring av film på kino» slik at det brukes samme uttrykk som i åndsverkloven, uten at dette medfører noen realitetsendring.

I henhold til gjeldende andre ledd siste setning skal det ikke betales avgift hvor «framføringen skjer under slike forhold at en opphavsmann etter reglene i lov om opphavsrett til åndsverk ikke ville ha krav på godtgjørelse.» Denne ordlyden kom inn ved endringslov 9. juni 1960 nr. 9. Før endringen var det henvist til enkelte lånebestemmelser i tidligere åndsverklov. Endringen er ikke kommentert, men det følger av sammenhengen at den tar sikte på lånereglene i åndsverkloven andre kapittel, slik at det ikke skal betales avgift når det i henhold til lånebestemmelsene i åndsverkloven ikke skal betales vederlag. Den Norske Advokatforening har pekt på at dette bør presiseres.

Departementet foreslår en endring i lovteksten slik at det her henvises til lånereglene i åndsverkloven andre kapittel.

Til fondsloven § 4

Bestemmelsen foreslås opphevet, jf. punkt 4.4.3.7.

Til fondsloven § 5

Tredje ledd foreslås opphevet jf. punkt 4.4.3.4.

Til lovutkastets del III

Det foreslås at endringsforslaget trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det er bl.a. nødvendig med en gjennomgang av forskriftene på området før loven kan tre i kraft. Det foreslås at Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelse kan tre i kraft til forskjellig tid. Det foreslås videre at Kongen kan gi overgangsregler, slik at bl.a. regelen om støtte til etterlatte i en overgangsperiode kan fortsette å gjelde for de som mottar slik støtte i dag.