3 Hjemmel for å innføre gebyr for offentlig utført godkjenning av og tilsyn med fartsskriververksteder

3.1 Høring

I Vegdirektoratets høring av 10. mai 2007 ble det redegjort for forslag til endring i § 13 om nye krav for godkjenning av verksteder som skal arbeide med digitale fartsskrivere, og for forslag om innføring av gebyr for myndighetenes godkjenning av og tilsyn med slike verksteder.

Høringsfristen var 15. august 2007. Forslaget ble sendt til 69 høringsinstanser og ble gjort tilgjengelig på Statens vegvesens sider på verdensveven. Tre instanser avga uttalelse til spørsmålet om gebyr. Følgende har hatt forslaget til uttalelse:

Departementer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet, Polaravdelingen

Kommunal- og regionaldepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Direktorater

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Direktoratet for Arbeidstilsynet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Politidirektoratet

Sosial og helsedirektoratet

Toll- og avgiftsdirektoratet

Andre

A/S Fartskriver

Autodata AS

Automobil- og Rekvisitagrossistenes Forening

Autoriserte Bruktbilforhandleres Landsforbund

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

Bilbransjeforbundet

Bilimportørenes Servicekontor

Datatilsynet

Fagforbundet

Falck Redning AS

Felleskjøpet Rogaland Agder

Finansieringsselskapenes Forening

Finansnæringens hovedorganisasjon

Forbrukerombudet

Forbundet for Ledelse og Teknikk

Forlaget Bjørgu Anlegg/Transport

Forlaget Last og Buss A/S

Forsvarsstaben Oslo Mil Akershus

Frie Bilimportørers Forening

Færdselsstyrelsen Trafikministeriet, Danmark

Instek a.s.

Institutt for bygg, anlegg og transport, Faggruppe Veg og samferdsel

Justisministeriet, Danmark

Kommunenes Sentralforbund

Kongelig Norsk Automobilklub

Konkurransetilsynet

Lastebileiernes Forening

LTL Logistikk- og Transportindustriens Landsforening

Maskinentreprenørenes Forbund

Maskingrossistenes Forening

Norges Automobil-forbund

Norges Bilbransjeforbund

Norges Bilutleieforbund

Norges Caravanprodusenters og -importørers Forening

Norges Lastebileier-Forbund

Norsk Industri

Norsk Motorklubb

Norsk Tjenestemannslag

Norsk Transportarbeiderforbund

Näringsdepartementet Enheten för Transportpolitik, Sverige

Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

Statens vegvesen Landsdekkende enhet Kontaktsenteret

Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening

Transportbedriftenes Landsforening

Transportbrukernes Fellesorganisasjon

Trygg Trafikk

Utrykningspolitiet

Vegvesenets Trafikktekniske Forening

Vägverket Fordonsavdelningen, Sverige

3.2 Gjeldende rett

Godkjenning av og tilsyn med fartsskriververksteder gjøres i dag av Statens vegvesen uten kostnad for verkstedene. Det foreligger ikke hjemmel for å innføre gebyr for å dekke myndighetenes kostnader ved dette arbeidet.

På grunn av vurderinger og tilbakemeldinger knyttet til valg av godkjenningssystem og kostnader som pålegges verkstedene, har ikke Norge ennå innført et godkjenningssystem for verksteder som skal arbeide med digitale fartsskrivere.

3.3 Fremmed rett

Noen land har valgt krav om offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav (akkreditering), som godkjenningsordning for fartsskriververksted, mens andre har egne godkjenningsordninger. I Sverige er det innført akkreditering gjennom det svenske akkrediteringsorganet SWEDAC som vilkår for godkjenning av alle typer kontrollorgan innen bilbransjen. I Danmark er det private tilsynsvirksomheter, godkjent av myndighetene, som fører tilsyn, og prisene fastsettes av tilsynsvirksomheten. I begge land er det gebyr for godkjenning og tilsyn.

3.4 Høringsbrevets forslag

I høringsbrevet ble det pekt på at innføringen av det digitale fartsskriversystemet innebærer behov for skjerpede krav til verkstedene som skal arbeide med digitale fartsskrivere. Videre at kontrollmyndighetene i dag ofte avdekker manipulering av registreringer på analoge fartsskrivere. Verkstedene har en nøkkelposisjon ved at de har tilgang til å manipulere fartsskriveren og data på en måte som er nærmest umulig å oppdage i en kontrollsituasjon.

Det ble vist til at Norges system for digital fartsskriver er en del av det harmoniserte systemet innen EØS-området, og at det derfor må stilles riktige krav til kvalitet, sikkerhet og kontroll for fartsskriververkstedene i Norge.

Det ble foreslått at godkjenning av verksteder i sin helhet skal gjennomføres av Statens vegvesen. Det ble også foreslått å innføre et årlig tilsyn med de godkjente fartsskriververkstedene. Forslaget var oppfølging av et tidligere forslag av 5. april 2005 om samme tema, om blant annet krav om at verkstedene måtte være akkreditert for å bli godkjent for å arbeide på digitale fartsskrivere. Det tidligere forslaget ble ikke videreført, blant annet på grunn av uttalelser fra høringsinstansene om både kravet om akkreditering, og om kostnadene for bransjen.

Skjerpede krav utløser behov for oppgradering av dagens godkjenningsordning. Dette vil igjen føre til økte kostnader for Statens vegvesen som godkjennings- og tilsynsmyndighet. Spørsmål om ressursbehov og kostnadsfordeling er nærmere omtalt i høringsbrevet:

«Statens vegvesen må bygge opp systemkompetansen for å drive med godkjenning av og tilsyn med digitale fartskriververksteder.

Statens vegvesen har kompetanse til å utføre den tekniske del av oppgaven, og bygger nå opp kompetanse når det gjelder metode og prosess. Statens vegvesen ser det videre som nødvendig å utvikle sine kvalitetssikringssystem, tekniske kompetanse og utstyr. I tillegg vil Statens vegvesen profesjonalisere sin tilsynsfunksjon og gjennomgå etatens roller og ansvarsfordeling for å sikre habilitet og integritet.

En godkjenningsordning med et akseptabelt kvalitetsnivå krever økede ressurser og kostnader knyttet til godkjenning og tilsynsbesøk. I likhet med Sverige og Danmark foreslår Statens vegvesen at disse kostnadene i størst mulig grad dekkes av brukerne. Vi ser her en parallell til brukernes betaling av obligatorisk periodisk kontroll av kjøretøy.»

Det ble foreslått endring av vegtrafikkloven § 13 med innføring av hjemmel for at Statens vegvesen kan ta gebyr for godkjenning av og tilsyn med verkstedene. Det ble videre foreslått at gebyrets størrelse reguleres i forskrift. Kostnadsriktig gebyr ble anslått å være 25.000 kroner for førstegangsgodkjenning og 6.000 kroner for årlig tilsyn.

Forslaget til nytt fjerde ledd annet punktum i § 13 hadde følgende ordlyd i høringsforslaget:

«Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gebyr for godkjenning av og tilsyn med fartskriververksteder».

3.5 Høringsinstansenes syn

Bilimportørenes Landsforening har uttalt følgende om gebyr:

«Vi er fornøyd med at den fordyrende akkrediteringsløsningen er frafalt. Likevel er vi opptatt av de forespeilede kostnadene: 25 000 for førstegangskontroll og kr. 6 000 i årlig tilsynsgebyr virker unødig høyt. Vi ser betenkeligheter ved det prinsipielle i at Statens vegvesen nå ser ut til å skulle dekke inn alle kostnader (lønnskostnader osv.) ved en del av sin virksomhet gjennom høye gebyrsatser, i stedet for over Statsbudsjettet. Prinsipielt ser vi at slike godkjenninger er dekket over Statsbudsjettet gjennom avgifter etc., og ikke skal gebyrlegges.»

Norges Lastebileier-Forbund har uttalt følgende om gebyr:

«Saken har vært til behandling hos våre fylkesavdelinger. Etter dette vil vi uttrykke bekymring for at de høye gebyrene vil føre til færre verksteder, spesielt i distriktene, og at flere verksteder vil velge å klare seg uten slik godkjenning. Dette vil igjen føre til større avstander mellom verkstedene, og et dårligere og dyrere tilbud til bileierne.

De høye gebyrene vil bli videreført til bileieren, noe som igjen vil føre til høyere transportkostnader for transportkjøperen. Konkurranseevnen i forhold til utenlandske transportører vil bli svekket. Dette er uheldig, og vil føre til et dårligere transporttilbud totalt sett.

Vi tillater oss å stille spørsmål ved om gebyret speiler Statens vegvesens reelle kostnader. Vi antar at de personene som vurderer/godkjenner ordinære verksteder, også vil kunne vurdere/godkjenne fartskriververkstedene, og at satsene derfor bør være omtrent like.»

Finansdepartementet har ikke merknader til at kostnadene knyttet til offentlig utført godkjenning av og tilsyn med fartsskriververksteder gebyrfinansieres fullt ut. De viser videre til rundskriv R-112 av 16. juni 2006 om gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger hvor det presiseres at grunnvilkåret for å innføre et gebyr er at det offentlige utfører en klart definert myndighetshandling, og at det ikke skal betales for noe annet eller mer. Finansdepartementet har også enkelte synspunkter på forskriftsreguleringen av gebyrsatsene.

3.6 Departementets generelle merknader

Innføring av skjerpede krav vil forutsette at Statens vegvesen må bygge opp ytterligere kompetanse på metode og prosess særlig knyttet til oppfølging av verkstedenes kvalitetssikringssystemer. Statens vegvesen vil også ytterligere profesjonalisere sin tilsynsfunksjon herunder gjennomgå etatens roller og ansvarsfordeling for å sikre habilitet og integritet. En skjerpet godkjennings- og tilsynsordning vil kreve økte ressurser.

Samferdselsdepartementet vil bemerke at verkstedene er kommersielle aktører som tilbyr tjenester til lastebileierne. Kostnadene forbundet med godkjenning og tilsyn vil, som andre kostnader ved næringsvirksomhet, inngå i bedriftens grunnlag for å prise egne tjenester. Det vises for øvrig til omtale i punkt 7.2 av økonomiske og administrative konsekvenser. Gebyrfinansiering i dette tilfellet anses å være i henhold til retningslinjer for gebyr og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger, jf Rundskriv R-112/2006 av 16. juni 2006 og Finansdepartementets høringsuttalelse. Det tas gebyr ved tilsvarende godkjenning og tilsyn i Sverige og Danmark. Departementet anser det derfor riktig at verkstedene gjennom gebyr dekker statens kostnader ved slikt offentlig utført godkjenning og tilsyn.