6 Hjemmel for å gi forskrift som gir Statens vegvesen myndighet til å pålegge sjåfører hvile ved alvorlige brudd på kjøre- og hviletidsreglene

6.1 Høring

I Vegdirektoratets høring av 5. mars 2007 ble det redegjort for forslag om endring av § 36. Forslaget innebærer at departementet gis myndighet til å gi nærmere regler om at Statens vegvesen ved regionvegkontoret kan gi sjåfører pålegg om å gjennomføre nødvendig hvile når regler gitt i medhold av § 21 annet ledd er overtrådt.

Høringsinstansene var de samme som omtalt under punkt 4.1.

6.2 Gjeldende rett

Statens vegvesen utfører i dag en stor andel av kjøre- og hviletidskontrollene. Det er imidlertid bare politiet som har myndighet til å hindre videre kjøring dersom det avdekkes alvorlige brudd på kjøre- og hviletidsreglene. Dette anses som tilstrekkelig for å gjennomføre forordning (EF) 561/2006 artikkel 21. Det innebærer imidlertid at Statens vegvesen er avhengig av vedtak fra politiet for å hindre videre kjøring der dette anses klart nødvendig ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn.

6.3 Fremmed rett

I Danmark er det kun politiet som kontrollerer kjøre- og hviletidsreglene og som har myndighet til å pålegge hvile når det avdekkes brudd på kjøre- og hviletidsreglene.

I Sverige er det politiet og bilinspektører ansatt i politiet som utfører kontroll med kjøre- og hviletidsreglene. Politimenn er imidlertid de eneste som kan ilegge sanksjoner. Det svenske Vägverket utfører ikke slike kontroller.

6.4 Høringsbrevets forslag

I Vegdirektoratets høring av 5. mars 2007 ble det foreslått endring av § 36 ved tilføyelse av nytt nr. 9 med følgende ordlyd:

«Politiet og regionvegkontoret kan, etter nærmere regler gitt av departementet, gi pålegg om å gjennomføre nødvendig hvile når regler gitt i medhold av § 21 andre ledd er overtrådt.»

I høringen fremkom i tillegg følgende:

«Statens vegvesen er sammen med politiet kontrollmyndighet etter regelverket, men har ikke sanksjonshjemler. Det er viktig, uavhengig av forordningens krav, at kontrollmyndigheten har tilstrekkelige virkemidler til å utøve denne myndigheten på en tilfredsstillende måte. Statens vegvesen anser at det er avgjørende for en tilfredsstillende kontroll at de selv har mulighet til å kunne hindre kjøring som utgjør en åpenlys fare for trafikksikkerheten, uten å måtte tilkalle politiet. Krav om å tilkalle politiet vil i mange tilfelle gjøre arbeidet unødig administrativt. Det vil også være svært utilfredsstillende for Statens vegvesen som kontrollmyndighet og for hensynet til trafikksikkerheten at man står maktesløse overfor sjåfører som kjører videre, men som er i en slik tilstand at de åpenbart ikke burde få kjøre (...) Det foreslås på dette grunnlag at Statens vegvesen ved regionvegkontoret gis hjemmel til å pålegge hvile. Hvis pålegg ikke etterkommes, vil dette kunne straffes etter vegtrafikkloven § 31 (...) Det foreslås at det kun er ved alvorlige overtredelser at slikt pålegg skal kunne gis. Vilkåret i forordningen om at overtredelsen «klart kan sette trafikksikkerheten i fare», foreslås tatt inn i forskriften, og må tolkes strengt.»

6.5 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Norges Lastebileier-Forbund mener at myndighetsutøvelse i form av pålegg skal tilligge politiet, og går derfor mot at Statens vegvesen skal få slik myndighet, da de frykter misbruk. Politidirektoratet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Maskinentreprenørenes Forbund støttet forslaget til lovendring.

Departementet legger til grunn at det vil sikres god opplæring og oppfølging av vegvesenets kontrollpersonale for å sikre utøvelse av myndigheten i samsvar med formålet.

Departementet vil fremheve viktigheten av at kontrollmyndighetene har tilstrekkelige virkemidler til å iverksette tiltak ut fra resultatene av kontroll, herunder i alvorlige tilfeller å kunne hindre videre kjøring der dette vil utgjøre en klar fare for trafikksikkerheten.

Adgang til å pålegge hvile vil være et effektivt virkemiddel. Gis pålegg vil kjøretøyet ikke kunne benyttes medmindre det kommer en uthvilt sjåfør for å overta. Sjåfører som er pålagt hvile, kan heller ikke føre et annet kjøretøy før den pålagte hvilen er gjennomført. Hvis pålegg ikke etterkommes, vil videre kjøring kunne straffes med hjemmel i den alminnelige straffehjemmelen i vegtrafikkloven § 31.

Hjemmelen vil i første omgang bli brukt til å gi Statens vegvesen myndighet etter forordning (EF) 561/2006 artikkel 21, og dermed begrenses til de mest alvorlige overtredelser hvor videre kjøring klart kan sette trafikksikkerheten i fare. Den mest aktuelle overtredelsen vil være tilfelle hvor døgnhvil ikke er gjennomført eller det er kjørt lenger enn lengste daglige kjøretid. Da vil pålegg om døgnhvil være aktuelt.

Bestemmelsen foreslås likevel utformet generelt, for å gi fleksibilitet til å kunne fastsette regler om å kunne pålegge hvile også i andre situasjoner. Dette vil blant annet kunne være aktuelt dersom erfaringene med ordningen tilsier det og det er behov for ytterligere styrking av håndhevingen.