5 Hjemmel for å sanksjonere overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes i Norge uavhengig av i hvilket land overtredelsen er begått
5.1 Høring
I Vegdirektoratets høring av 5. mars 2007 ble det redegjort for forslag om endring av vegtrafikkloven § 32 om å gi departementet myndighet til å gi forskrift om at overtredelse av regler om kjøre- og hviletid begått på fremmed stats territorium, skal straffes her i riket på samme måte som nevnt i § 31, uavhengig av bostedsland.
Høringsinstansene var de samme som omtalt under punkt 4.1.
5.2 Gjeldende rett
Det har vært antatt at det ikke skal kunne reageres i Norge overfor utenlandsk fører for overtredelse av kjøre- og hviletidsreglene som er skjedd i utlandet når kjøringen på norsk territorium ikke har vært i strid med bestemmelsene eller har vært en del av overtredelsen.
Etter gjeldende § 32 er det adgang til etter overenskomst med fremmed stat og under forutsetning av gjensidighet i det vesentlige, å gi forskrifter om at overtredelse begått på fremmed stats område av nærmere fastsatte slags vegtrafikkbestemmelser som gjelder der, skal straffes her i riket på samme måte som nevnt i § 31. Bestemmelsen ble fastsatt med sikte på gjennomføring av Europeisk avtale om sanksjonering av overtredelser av vegtrafikklovgivning (European Convention on the Punishment of Road Traffic Offences) fra 1964, jf. Ot.prp. nr. 23 (1964-65) s. 78. Bestemmelsen ble imidlertid ikke benyttet til dette formål, og er heller ikke senere benyttet.
5.3 Fremmed rett
Bestemmelse om at overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene skal kunne sanksjoneres i alle land i EØS-området, også der overtredelsen er begått i annen stat eller tredjestat, vil som en del av forordning (EF) 561/2006, bli felles innen EØS-området.
5.4 Høringsbrevets forslag
I Vegdirektoratets høring av 5. mars 2007 ble det foreslått følgende ordlyd i § 32:
«Departementet kan gi forskrift om at overtredelse av regler om kjøre- og hviletid gitt i medhold av § 21 andre ledd begått på fremmed stats territorium, skal straffes her i riket på samme måte som nevnt i § 31, uavhengig av bostedsland.»
I høringen fremkom i tillegg følgende:
«(...) plikt til innføring av mulighet for å sanksjonere overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes i Norge, uavhengig av hvor de er begått (ekstraterritorialitet), slik dette er formulert i forordningen artikkel 19 nr. 2, [anses] å falle innenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette hovedsakelig fordi straff som sanksjon beror på nasjonalt valg, og ikke på plikt etter forordningen og fordi reglene styrker det indre markeds funksjon og bidrar til effektiv håndhevelse av primærreglene (...)
Det må dermed gis bestemmelser som gir anledning til å straffe alle overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som oppdages i Norge (...)
Med forenklede kontrollrutiner med digital fartskriver og utvidet oppbevaringsplikt, anses det sannsynlig at det vil kunne avdekkes overtredelser som er begått tilbake i tid. Med en hjemmel som nevnt, vil man således ha mulighet i enda større grad enn i dag til å sanksjonere også slike overtredelser.»
5.5 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger
Ingen av høringsinstansene hadde særlige merknader til forslaget.
Departementetbemerker at hjemmel til å kunne sanksjonere overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes i Norge, også der overtredelsen er begått på annen EØS-stat eller tredjestats territorium, vil gi økt oppdagelsesrisiko for overtredelser av stor betydning for trafikksikkerheten.
En slik hjemmel, i kombinasjon med forenklede kontrollrutiner med digital fartsskriver og utvidet oppbevaringsplikt for fartsskriverdata, vil dermed gi langt bedre muligheter for å avdekke og straffe flere overtredelser.
Endringene som foreslås vil innebære at alle overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som oppdages i Norge men som er begått i utlandet, vil kunne straffes i Norge, uavhengig av hvem som har begått dem. Vi vil dermed både kunne straffe overtredelser som nordmenn har begått i utlandet, og overtredelser som en utlending har begått i utlandet, herunder i sitt eget hjemland. Det vil også gjelde overtredelser som er fullbyrdet før overtrederen kommer inn i Norge og hvor kjøringen på norsk territorium er lovmessig, og ikke bare overtredelser som begynner i annen stat og fortsetter inn i Norge.
Bestemmelsen i forordningen vil bli gjennomført i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS. Overtredelser vil kunne straffes etter den alminnelige straffebestemmelsen i loven § 31.
Ved sanksjonering i Norge bør det tas utgangspunkt i norsk sanksjonsnivå, se nærmere omtale under punkt 8.3.
Det vil bli innført systemer for å sikre at det ikke ilegges mer enn en sanksjon for hver overtredelse, blant annet ved at føreren skal utstyres med dokumentasjon for sanksjoner eller rettsforfølgning, jf. forordningen artikkel 19 nr. 1 og 3.