8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Merknader til § 13

Nytt fjerde ledd annet punktum i § 13 vil gi departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om at verksteder som ønsker å arbeide med fartsskrivere skal betale gebyr for godkjenning og for tilsyn utført av Statens vegvesen. Gebyrenes størrelse vil bli fastsatt i forskrift og skal være kostnadsriktige.

8.2 Merknader til § 21

Endringen i § 21 annet ledd første punktum vil gi departementet hjemmel til å gi regler om plikter for avtalepart i transportoppdrag. Det kan være både regler om kjøre- og hviletid og regler om arbeidstid for sjåfører og andre arbeidstakere innen vegtransport.

Bestemmelsen vil gi grunnlag for å gjennomføre kravene i forordning (EF) 561/2006 artikkel 10 nr. 4 og 19 nr. 4 om plikter for en del aktører til å sikre at avtalte transporttidsplaner er i samsvar med kjøre- og hviletidsreglene.

Forordning (EF) 561/2006 artikkel 10 nr. 4 og 19 nr. 4 er ikke klar, hverken når det gjelder personkretsen som omfattes eller rekkevidden av pliktene som pålegges. Det vil i stor grad være nasjonale domstoler og EF-domstolen som gjennom sin praksis vil gjøre de nærmere avgrensningene av bestemmelsenes rekkevidde.

Det er likevel grunn til å bemerke at angivelsen av de personer som omfattes er vid og omfatter foretak, avsendere, speditører, turoperatører, hovedleverandører, underleverandører og førerformidlingsbyråer, jf. forordningen artikkel 10 nr. 4 og 19 nr. 4. Bestemmelsen vil derfor omfatte de fleste aktører i transportkjeden som har innflytelse på sjåførens kjøre- og hviletider.

Begrepet «avtalte transporttidsplaner» antas også å favne vidt. Ikke bare vil detaljerte planer som angir detaljerte kjøreruter og kjøre- og hviletider omfattes, men også mer overordnede planer. Også planer som ikke sier mer enn avtalt leveringstidspunkt og sted, antas i prinsippet å omfattes av begrepet.

Det er i hovedsak de som pålegger sjåførene umulige tidsplaner og gjennom dette presser dem til å bryte kjøre- og hviletidsreglene, og de som aksepterer slike tidsplaner, som bør bære et visst medansvar. Bestemmelsen er således primært rettet mot aktører som aktivt pålegger eller aksepterer brudd og antas i begrenset utstrekning å pålegge en aktiv tilretteleggingsplikt overfor sjåførene utover det som allerede foreligger. Bestemmelsen må sees i sammenheng med at transportvirksomheter i dag er pålagt en rekke tilretteleggingsplikter, blant annet knyttet til lønnsordninger og førernes arbeid ellers, jf. forordningen artikkel 10 nr. 1 og 2, gjennomført i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.

Bestemmelsen vil også tydeliggjøre hjemmelen for medvirkningsansvaret som er ilagt transportaktører etter artikkel 14 nr. 3 i direktiv 2002/15/EF om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport, og som er gjennomført i § 3 i forskrift 10. juni 2005 nr. 543 om arbeidstid for sjåfører.

Øvrige endringer i § 21 annet ledd vil tilpasse begrepsbruken i § 21 annet ledd til dagens kontrollordninger og -rutiner. Endringene vil tydeliggjøre hjemmelen for de nye metodene for registrering og kontroll av kjøre- og hviletidsreglene som er innført med hjemmel i gjeldende § 21 annet ledd, men uten å innebære realitetsendring.

Det er også tatt inn presisering om at det kan gis nærmere bestemmelser om andre arbeidstakere enn sjåfører. Dette vil tydeliggjøre hjemmelen for å regulere mobile arbeidstakere etter direktiv 2002/15/EF i forskrift 10. juni 2005 nr. 543 om arbeidstid for sjåfører. Endringene vil også tydeliggjøre lovhjemmelen for kontrollmyndighetenes tilgang til virksomhetene ved tilsyn og kontroll.

Overtredelser vil kunne straffes etter den alminnelige straffehjemmelen i § 31.

8.3 Merknader til ny § 32

Forslaget til ny § 32 vil gi departementet hjemmel til å gi forskrift om at overtredelser av regler om kjøre- og hviletid gitt i medhold av § 21 annet ledd begått på fremmed stats territorium og avdekket i Norge, skal straffes her i riket i samsvar med § 31, uavhengig av statsborgerskap og bostedsland.

Bestemmelsen vil gi grunnlag for å gjennomføre forordning (EF) 561/2006 artikkel 19 nr. 2 i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS. Bestemmelsen er likevel utformet for å gi fleksibilitet til å kunne benyttes også i andre tilfeller, herunder for internasjonale kjøre- og hviletidsregler utenfor EØS-avtalen.

Reglene for kjøre- og hviletid anses svært viktige for trafikksikkerheten, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom det norske sanksjonsnivået. Det bør derfor benyttes norsk sanksjonsnivå og i begrenset utstrekning tas hensyn hvordan straffereaksjonen ville ha blitt dersom saken var blitt avgjort i det land der overtredelsen ble begått, selv om en slik praksis i mange tilfeller vil gi vesentlig strengere reaksjoner for utenlandske overtredere.

Eksisterende § 32 oppheves da den ikke er blitt benyttet siden loven ble fastsatt, jf. omtale i punkt 5.2. Bestemmelsen anses også lite praktisk som grunnlag for eventuelle fremtidige reguleringer, blant annet på bakgrunn av § 6 i straffeloven 2005 (ennå ikke i kraft) som gir grunnlag for å straffeforfølge overtredelser som vi etter overenskomst med fremmed stat eller etter folkeretten har rett eller plikt til å straffeforfølge.

8.4 Merknader til § 36

Forslaget til endring i § 36 gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om at Statens vegvesen ved regionvegkontoret kan gi sjåfører pålegg om å gjennomføre nødvendig hvile. Det kan fastsettes regler om hvile både ved overtredelser av regler om kjøre- og hviletid og av regler om arbeidstid for sjåfører og andre arbeidstakere innen vegtransport.

Det foreslås ikke å innta begrensninger i lovteksten av når hvile skal kunne pålegges. Dette for å gi fleksibilitet til eventuelle fremtidige reguleringer.

Pålagt hvile må gjennomføres på vanlig måte. Dette innebærer for eksempel at døgnhvile må gjennomføres i et kjøretøy som står stille eller et annet egnet sted.

Politiet gis i bestemmelsen tilsvarende myndighet som Statens vegvesen, men uten at dette skal begrense de øvrige muligheter politiet i dag har i kraft av vegtrafikklovgivningen til å forby bruk av kjøretøy.

8.5 Ordlyden i lovforslaget

Departementet har etter høringen funnet grunn til å flytte hjemmelen for regulering av avtalepart i transportoppdrag til § 21 annet ledd første punktum, og forenkle omtalen noe, men uten at dette er ment å innebære realitetsendring av betydning. I tillegg er det gjort enkelte språklige justeringer og erstattet ordbruken «nærmere bestemmelser» med «forskrifter» i paragrafene som foreslås endret.