1 Innledning

Ved vedtakelse av lov 29. november 1996 nr 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) ble det foretatt en gjennomgripende modernisering av regelverket for posttjenester. Hovedformålet med postloven er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger. Postloven retter seg mot alle som utfører posttjenester mot vederlag, ikke bare mot statens postselskap, Posten Norge BA (Posten). Tidligere postlov, lov 8. juni 1928 nr 2, rettet seg kun mot Postens virksomhet.

Videre innebar postloven nye og klarere regler blant annet for enerettsområdets avgrensning, om konsesjonsplikt og om tilsyn med postmarkedet. Samferdselsdepartementet fastsatte 1. juli 1997 forskrift om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften), som inneholder utfyllende bestemmelser til postloven. Postloven ble endret ved lov 19. desember 1997 om endringer i lov 29. november 1996 nr 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) og i enkelte andre lover. Ved endringsloven ble det foretatt tekniske endringer i postloven og enkelte andre lover, blant annet ble «Postverket» endret til den navnuavhengige betegnelsen «statens postselskap».

Samferdselsdepartementet foreslår med dette enkelte ytterligere endringer i postloven. Det er i hovedsak to forhold som gjør at det nå er behov for lovendringer. Det ene forhold er nytt EU-regelverk for postområdet. Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet (heretter kalt postdirektivet) ble vedtatt i EU 15. desember 1997. Postdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr 91/98 av 25. september 1998. Stortingets samtykke til godkjenning av beslutningen vil bli innhentet gjennom en egen stortingsproposisjon. På denne bakgrunn må direktivet implementeres i norsk rett. Direktivet innebærer innføring av et felles regelverk for posttjenester i hele det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Enkelte lovendringer er nødvendige for å harmonisere postloven med direktivets bestemmelser.

Det andre forhold er behov for endringer i postlovens regler om erstatningsplikt. I forslaget om ny postlov i 1996, Ot prp nr 64 (1995-96) Lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven), varslet Samferdselsdepartementet at det i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter ville bli foretatt en vurdering med sikte på å utvide erstatningsordningen for uregistrerte sendinger. Ved behandlingen av lovforslaget uttalte Samferdselskomitéen om dette spørsmålet, Innst O nr 4 (1996-97):

«Komitéen registrerer at det i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter til loven vil bli foretatt en vurdering med sikte på å utvide erstatningsordningen til også å gjelde erstatning ved skade, bortkommet, feilsending eller forsinkelse av vanlige brevsendinger (brev, kort m v), blad og aviser.»

Samferdselsdepartementet nedsatte deretter en arbeidsgruppe med representanter fra ulike departementer og Posten. Etter at arbeidsgruppens rapport har vært ute på alminnelig høring, har Samferdselsdepartementet foretatt en vurdering og vil foreslå enkelte endringer i erstatningsreglene.

I tillegg til de to ovennevnte forhold, er det også ønskelig å benytte anledningen til å vurdere enkelte tekniske endringer i postloven. Disse endringene foreslås i første rekke for å gjøre regelverket klarere og innebærer ikke materielle endringer av dagens rammebetingelser for posttjenester.