7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Nedenfor gis merknader til de enkelte bestemmelser som foreslås endret i postloven.

Til postloven § 3

I postloven § 3 bokstav a) defineres begrepet landsdekkende postsending. I forslaget er den øvre vektgrense splittet opp i forhold til de ulike sendingskategorier. Det er fastsatt øvre vektgrense på 2 kg for brevpost og aviser og blad i abonnement. Dette innebærer at det innføres et krav om at det skal foreligge et landsdekkende formidlingstilbud av brev inntil 2 kg samt av aviser og blad i abonnement inntil 2 kg. Videre er øvre vektgrense for landsdekkende formidling av lettgods satt til 20 kg, og er således senket fra 25 kg. Dette innebærer at det skal foreligge et landsdekkende formidlingstilbud av lettgods inntil 20 kg. Det kan understrekes at de fastsatte vektgrenser ikke gjelder overfor alle postoperatører, men kun er fastsatt som grenser for hva det landsdekkende formidlingstilbudet minst skal omfatte.

Det er også foreslått å ta inn i lovteksten tilleggstekst for å presisere at postformidling som skjer i et begrenset geografisk område også omfattes av lovens virkeområde. Presiseringen endrer ikke kravene i loven om at det skal foreligge et tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger. Se for øvrig punkt 4.1 ovenfor.

I postloven § 3 bokstav b) defineres postoperatør. I definisjonen er begrepet postsending endret til landsdekkende postsending. Dette er foreslått for at begrepsbruken i bestemmelsen skal være mer enhetlig. Definisjonen innebærer at enhver som i ervervsvirksomhet formidler postsendinger som det skal foreligge landsdekkende formidlingstilbud av, skal betegnes postoperatør.

I postloven § 3 bokstav c) defineres formidling.I definisjonen er begrepet postsending endret til landsdekkende postsending, med samme begrunnelse som ovenfor vedrørende postloven § 3 bokstav b).

Postloven § 3 andre ledd andre punktum endres slik at begrepet postsending erstattes med landsdekkende postsending. Endringen foretas fordi det er begrepet landsdekkende postsending som det vil være behov for å avklare innholdet i.

Til postloven § 4

Postloven § 4 første ledd endres slik at det til begrepet postsendinger tilføyes landsdekkende, med samme begrunnelse som ovenfor vedrørende postloven § 3 bokstav b).

Til postloven § 5

Bestemmelsen inneholder krav til hyppighet i innsamling og utlevering av de postsendinger som omfattes av kravet om et landsdekkende formidlingstilbud. Med innsamling én gang pr virkedag menes i Postens konsesjon mandag til og med lørdag. Se for øvrig punkt 2.4.1 ovenfor.

Kravet om at utlevering av postsendinger skal skje til mottakerens bosted eller fysiske adresse utfylles av de konkrete servicekrav i Postens konsesjon. Nærmere spørsmål om Postens forpliktelser til å levere postsendinger vil til enhver tid måtte vurderes i forhold til konsesjonsvilkårene. Se for øvrig punkt 2.4.1 ovenfor.

Begrepene rekommandert postsending og verdipostsending er ikke nærmere definert i postlovens bestemmelser. Innholdet i begrepene anses imidlertid relativt godt innarbeidet i allmenn språkforståelse. Departementet vil vurdere å innarbeide definisjoner av begrepene i Postens konsesjon. Se for øvrig punkt 2.4.1 ovenfor.

Servicekravenes forbehold om ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold er hentet fra postdirektivet. Med ekstraordinære omstendigheter menes for eksempel at spesielle værforhold, streik og lignende hindrer postgangen slik at ikke kravet om utlevering én gang pr virkedag kan oppfylles. Med særlige geografiske forhold siktes det f.eks. til at ikke farbare veier eller lang avstand til offentlig vei gjør at kravet om at postsendinger skal utleveres til mottakerens bosted kan fravikes.

Kravet om kostnadsorientering under den enkelte produkttype innebærer ikke at man ikke viderefører geografisk enhetsporto. En geografisk kryssubsidiering kan videreføres. Se for øvrig punkt 2.4.1 ovenfor.

Til postloven § 6

Avgrensningen av eneretten foreslås endret slik at den ikke omfatter formidling av bøker, kataloger, aviser og blad. For at det skal være praktisk mulig å foreta kontroll av at reglene om eneretten overholdes, vil departementet i forbindelse med eventuelle endringer i postforskriften vurdere om det skal innføres en merkeplikt for postsendinger som inneholder bøker, kataloger, aviser eller blad. I denne vurderingen vil departementet ta hensyn til hvilke økonomiske og administrative konsekvenser ordningen vil ha for postoperatørene og brukere av posttjenester.

I postdirektivet er begrepet tidsskrift benyttet. Departementet har valgt å beholde begrepet blad i lovteksten fordi dette begrepet allerede er innarbeidet i postlovens terminologi, og at vi ikke ser noen forskjell på begrepene tidsskrift og blad i denne sammenheng.

Departementet påpeker at en praktisk konsekvens av at forsendelse av bøker, kataloger, aviser og blad ikke skal omfattes av eneretten er at brev som vedlegges i slik forsendelse heller ikke omfattes av eneretten. Det ville være svært lite rasjonelt dersom distributører av bøker, kataloger m m, som kan ha behov for å legge ved adresserte brev i forsendelsen, måtte sende slike brev gjennom Posten på ordinær måte.

Til postloven § 22

Det erstatningsmessige skillet mellom registrert og uregistrert postsending kan i hovedsak begrunnes med at en avsender som på en eller annen måte har faktiske bevis for at forsendelsen er innlevert og/eller mottatt fortjener en større erstatningsmessig beskyttelse enn en avsender som ikke har slike bevis, og at begrepene registrert og uregistrert tjener til å foreta en slik erstatningsmessig avgrensning. Departementet tar sikte på å utforme en nærmere definisjon av begrepet registrert postsending i forskrift. Se for øvrig punkt 3.3 og punkt 5.5 ovenfor.