1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen foreslår departementet ulike endringer i straffeprosessloven og domstolloven som i all hovedsak skal effektivisere straffesaksavviklingen. Proposisjonen vil senere blir fulgt opp med forslag basert på arbeidet i to arbeidsgrupper for hurtigere straffesaksavvikling som avga sine rapporter til Justisdepartementet i juni 2000. Arbeidsgruppenes forslag blir utviklet videre i departementet og vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2000.

Viktigst i denne proposisjonen er et forslag om å endre reglene om forkynnelse av dommer i straffesaker og om tidspunktet for når ankefristen skal ta til å løpe. Disse forslagene vil føre til at dommer raskere blir rettskraftige. De andre forslagene vil isolert sett ha mer begrenset betydning for effektiviteten i straffesaksavviklingen. Men de vil hver for seg avhjelpe ulike svakheter i lovverket, og bidra til at avviklingen av straffesaker i forhørsretten og i ankeinstansen gjøres mer fleksibel. Enkelte av endringene er også av redaksjonell art.

Departementet foreslår i proposisjonen kapittel 3 å presisere reglene om hvordan dommer skal avsies og forkynnes, og å tydeliggjøre domstolenes ansvar for at dommen blir forkynt. Det foreslås en ny alternativ forkynnelsesmåte, hvoretter siktede kan pålegges å møte opp i retten eller på et annet offentlig kontor for å få dom forkynt for seg (fremmøteforkynnelse).

Det foreslås for det første at en siktet som er til stede i rettsmøtet der saken tas opp til doms, som hovedregel skal innkalles til doms- eller fremmøteforkynnelse. Møter han ikke, skal han kunne pågripes. Dessuten skal ankefristen begynne å løpe fra det på forhånd fastsatte forkynnelsesstidspunkt Adgangen til å gi fristoppreisning ved oversittelse av ankefristen foreslås samtidig noe utvidet. Forslaget omfatter ikke saker der straffesaken er fremmet i tiltaltes fravær.

Også der den siktede ikke innkalles til doms- eller fremmøteforkynnelse, er det etter forslaget domstolene som skal ha hovedansvaret for at dommen blir forkynt for siktede. I tilfeller hvor retten må forkynne dommen ved stevnevitne/politiet, foreslås det at politiet gis en begrenset hjemmel til å pågripe den siktede for å gjennomføre forkynnelsen.

I kapittel 4 går departementet inn for å utvide forhørsrettens kompetanse til å avsi dom ved kjøring uten førerkort. Etter forslaget skal det i slike saker ikke lenger stilles krav om uforbeholden tilståelse for at saken kan pådømmes i forhørsretten. De øvrige vilkårene i straffeprosessloven § 248 om dom i forhørsrett skal fortsatt gjelde: Siktede må samtykke i pådømmelse og innen retten erklære seg skyldig. Retten må heller ikke finne det betenkelig å pådømme forholdet.

Departementet foreslår i proposisjonen kapittel 5 at adgangen til å behandle borgerlige rettskrav sammen med en begrenset anke i straffesak utvides, men at ankedomstolen da må gi sitt samtykke.

I kapittel 6 foreslås det at fullstendige og begrensede anker hvor flere tiltalte er involvert, i større grad skal kunne behandles i samme ankeforhandling. Videre foreslår departementet å presisere reglene om meddommerdeltagelse der flere forhold er forenet.

Endelig foreslår departementet i proposisjonen kapittel 7 enkelte mindre presiseringer av to-instansreglene. I samme kapittel foreslås det en presisering av bestemmelsen i straffeprosessloven § 160 a om sentralt DNA-register, slik at det uttrykkelig fremgår at biologisk materiale fra dømte personer om nødvendig kan innhentes ved tvang.

I tillegg foreslår departementet større eller mindre redaksjonelle endringer i de bestemmelsene som endres. Dette er en del av det løpende arbeid for å sikre et lovverk som er så klart og så lett tilgjengelig som det lar seg gjøre. Forslaget til endring av lov om fri rettshjelp gjelder oppretting av en inkurie, og er bare kommentert i de spesielle merknadene til endringen.