1 Innledning og sammendrag
1.1 Bakgrunnen for lovarbeidet
Lov av 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner trådte i kraft 1 januar 1993 og vi har dermed fått noen års erfaring med bruk av loven. Denne inneholder bestemmelser om styringssystemet i kommuner og fylkeskommuner og om statlig tilsyn og kontroll med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Et sentralt siktemål med kommuneloven var å styrke og videreutvikle det lokale selvstyret ved å gi kommunene/fylkeskommunene større frihet til å organisere sin virksomhet og ved å nedtone statlig tilsyn og kontroll med kommunesektoren. Dette er fortsatt målsettingen, noe som er blitt understreket og videreført gjennom arbeidet med tilpasning av særlovgivningen til kommuneloven, jf Ot prp nr 59 (1992-93) Om tilpasning av særlovgivningen til ny kommunelov og Ot prp nr 51 (1995-96) Om lov om endringer i visse lover som vedrører kommuner og fylkeskommuner. Prinsippene for statlig styring og dialog mellom stat og kommuner fremgår dessuten av St meld nr 23 (1992-93) Om forholdet mellom staten og kommunane.
I løpet av den tiden kommuneloven har virket, er det kommet fram at noen bestemmelser har fått en uheldig utforming, noe har blitt uteglemt og noe har ikke virket etter intensjonen. I Ot prp nr 58 (1995-96) ble det derfor lagt fram forslag til en del justeringer i kommuneloven, for å rette opp visse enkeltregler og gjøre loven mer presis. Endringene ble vedtatt 10 januar 1997 og satt i kraft fra 1 mars 1997. I forbindelse med stortingsbehandlingen, ba Kommunalkomiteen i Innst O nr 8 (1996-97) om at enkelte spørsmål ble vurdert nærmere med sikte på senere lovendringer. Disse spørsmålene tas opp i denne proposisjonen.
I tillegg inneholder denne proposisjonen en mer grunnleggende gjennomgang og vurdering av kommunelovens bestemmelser om parlamentarisk styreform i kommuner og fylkeskommuner. Departementet har samarbeidet med Oslo kommune før forslag til endringer ble sendt på høring. Hittil er Oslo kommune den eneste kommunen som har tatt i bruk parlamentarisk styreform, men departementet er kjent med at noen flere kommuner og fylkeskommuner forbereder overgang til parlamentarisk styreform fra neste valgperiode. Omtale av vurderinger og lovforslag tilknyttet parlamentarisme fremgår av kap 5.
De forslagene som tas opp i denne proposisjonen har vært på høring i to skilte prosesser. Høringsnotat med gjennomgang og forslag til en rekke endringer i parlamentarismereglene ble sendt på høring 29 september 1997 med frist for å avgi uttalelse 2 januar 1998.
Forslagene til endringer av bestemmelser i kommuneloven om likestilling i folkevalgte organer, permisjon for folkevalgte og taushetsplikt for folkevalgte ble sendt på høring 22. januar 1998 med høringsfrist 4. mai 1998.
Proposisjonen innebærer som nevnt blant annet oppfølging av merknader fra Kommunalkomiteen i Innst O nr 8 (1996-97). Merknadene berører følgende spørsmål:
Kommunelovens (og valglovens) regler om kjønnsrepresentasjon i folkevalgte organer
Rett til fri fra arbeid for folkevalgte i hel- og deltidsverv
Klargjøring av hvilke regler som gjelder ved lekkasjer fra møter som holdes for lukkede dører - folkevalgtes taushetsplikt
Reglene om godtgjøring til folkevalgte som på grunn av skolegang, studier eller militærtjeneste oppholder seg hjemmefra i perioder
Til pkt 1:
I Innst O nr 8 uttaler komiteen følgende (på side 6):
«Komiteen er kjent med at departementet arbeider med en evaluering av hvordan kommunelovens regler ble anvendt ved valg av utvalg m v etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995. Det tas sikte på å legge frem eventuelle lovendringsforslag på et senere tidspunkt, slik at eventuelle endringer kan vedtas før neste lokalvalg i 1999.
Komiteen forutsetter at eventuelle lovendringsforslag fremmes snarest mulig, slik at eventuelle suppleringsvalg som må foretas i nåværende valgperiode kan forholde seg til dette».
Departementet har i kap 3 fremmet forslag til flere lovendringer for å styrke likestillingsreglene i kommuneloven. Disse er også kort omtalt i sammendraget under kap 1.3 nedenfor.
Til pkt 2:
I Innst O nr 8 uttaler komiteen (på side 11 og 12):
«Komiteen har merket seg at Kommunenes Sentralforbund i sitt høringsutkast til loven viser til at det er tvil om arbeidstakernes rett til fri fra arbeid i forbindelse med utøvelse av verv i folkevalgte organer. Komiteen vil understreke viktigheten av å legge forholdene til rette for folkevalgte, slik at de som påtar seg et verv også settes i stand til å utøve vervet. Komiteen er kjent med at det har oppstått tvil om retten til fri fra arbeid kun gjelder for å delta i møter eller om det også kan gjelde andre oppdrag. Komiteen understreker at de som på grunnlag av valgte tillitsverv utpekes til oppdrag som krever permisjon helt eller delvis fra sin arbeidsgiver, må ha rett til slik permisjon. På denne bakgrunn ber komiteen departementet om mest mulig omgående å fremme forslag til endring av § 40 nr 1 andre ledd».
Komiteens merknad er fulgt opp i proposisjonen ved forslag til bedre permisjonsrettigheter. Departementets forslag er omtalt i kap 1.3 og kap 4.
Til pkt 3:
I Innst O nr 8 uttaler komiteen (side 12):
«Komiteen har også merket seg Kommunenes Sentralforbunds anmodning om en oppklaring av hvilke regler som gjelder når det oppstår lekkasjer fra kommunale møter som er holdt for lukkede dører.
Komiteen vil be departementet vurdere dette forhold nærmere, og evt komme tilbake med endringsforslag».
Departementet fremmet i høringsnotat av januar 1998 forslag til nye regler om taushetsplikt tilknyttet kommunelovens regler om lukkede møter. Etter en samlet vurdering finner departementet likevel at det ikke bør gis slike regler i kommuneloven nå. Departementets vurderinger fremgår av kap 2 nedenfor, jf også kort omtale i kap 1.3.
Til pkt 4:
I Innst O nr 8 uttaler komiteen følgende (på side 12):
«Komiteen er kjent med at det i rundskriv H-1/96 om kommuneloven er gitt en fortolkning når det gjelder fastsetting av regler for skyss,- kost- og overnattingsgodtgjøring, jf. § 41. Loven sier klart at alle som har et kommunalt eller fylkeskommunalt verv har krav på dekning av utgifter og økonomisk tap. Det er kommunestyret eller fylkestinget selv som skal fastsette nærmere regler for slik godtgjøring. Komiteen mener det er prinsipielt uheldig at det kan settes en grense oppad, fordi folkevalgte skal gis dekning for de utgiftene vedkommende har hatt i forbindelse med vervet. Komiteen er kjent med at dette spesielt kan gjelde personer som har et folkevalgt verv i hjemkommunen, samtidig som de på grunn av skolegang, studier eller militærtjeneste oppholder seg hjemmefra i perioder. Komiteen vil understreke at det ikke må være mangel på dekning av utgifter og økonomisk tap som hindrer personer å utføre det verv som de er valgt til. Komiteen ber departementet følge opp dette ved å endre den åpning for en øvre grense som ligger i rundskriv H-1/96».
Departementet har fulgt opp komiteens merknad ved et brev til kommunene av oktober 1997, samtidig som en revidert utgave av rundskriv H-1/96 ble sendt ut. Departementet har her presisert at folkevalgte som fremmer krav om refusjon av reiseutgifter i tilknytning til sine tillitsverv i hjemkommunen, ikke kan nektes refusjon med den begrunnelse at det dreier seg om lange reiseavstander og/eller høye reisekostnader.
1.2 Kommunal parlamentarisme
1.2.1 Høringsnotatet
Høringsnotatet av september 1997 inneholder en generell gjennomgang av de særlige reglene om parlamentarisk styreform i kommuneloven. Gjeldende rett ble relativt utførlig kommentert og vurdert. Hovedinnholdet i høringsnotatet er tatt inn i kap 5.2 og 5.3 nedenfor. Bakgrunnen for at departementet fant behov for en gjennomgang av mer grunnleggende karakter av disse reglene, var en erkjennelse av at kommuneloven hittil neppe har fanget opp alle særegne spørsmål som oppstår ved innføring av parlamentarisk styreform i kommuner og fylkeskommuner. Oslo kommune hadde også påpekt dette overfor departementet og ved flere anledninger tatt opp spørsmål om forståelse og anvendelse av regelverket i kommuneloven.
Ved arbeidet med parlamentarismereglene har departementet hatt en klar intensjon om at disse reglene i prinsippet skal passe i enhver kommune og fylkeskommune. Det har derfor vært viktig å ha et perspektiv ut over Oslo kommune. Da de praktiske erfaringene med bruk av parlamentarisk styreform hittil bare finnes i Oslo, fant departementet det likevel naturlig å invitere representanter fra denne kommunen til et samarbeid om videreutvikling av regelverket. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra administrasjonen i Oslo kommune (bystyrets sekretariat og to av byrådsavdelingene) og medarbeidere i departementet utformet grunnlaget for høringsnotatet.
De konkrete lovendringene som ble foreslått i høringsnotatet dreide seg om følgende forhold:
Nye prosedyreregler ved gjeninnføring av formannskapsmodellen: Ved innføring av parlamentarisme må forslag være reist i én valgperiode og vedtas med 2/3 flertall i den neste valgperioden. Det ble ikke foreslått endringer i denne regelen. Departementet la imidlertid i høringsnotatet opp til at også ved gjeninnføring av formannskapsmodellen må det nyvalgte kommunestyret eller fylkestinget ta endelig stilling til spørsmålet etter valg, dvs. samme prosedyreregel som ved innføring av parlamentarisme. Det ble imidlertid lagt til grunn at regelen om at vanlig flertall er tilstrekkelig for å gjeninnføre tradisjonell styreform, opprettholdes.
Nye regler om valg av kommunerådet/fylkesrådet. Dagens lov er basert på valg av enkeltpersoner til rådet. Departementet foreslo at valget skal skje ut fra helhetlige alternativer til råd - etter forslag fra partier/grupper i kommunestyret eller fylkestinget. Det ble også foreslått mer presise regler om tidspunkt for valg av råd, særskilte avstemningsregler og regler for behandling av mistillitsforslag mot rådet.
Forslag om at kommunestyret eller fylkestinget kan gi rådet adgang til å opprette og oppnevne medlemmene til egne styrer for enkelte deler av virksomheten i kommunen eller fylkeskommunen. Slike styrer vil ligge i linjen mellom rådet og daglig leder av den avdeling, institusjon eller virksomhet de skal styre.
Adgang for kommunestyret til å legge funksjonen som fast planutvalg etter plan- og bygningsloven til kommunerådet
Klarere regler om møterett for rådets leder i andre folkevalgte organer ble foreslått. Likeledes ble det foreslått å presisere at ordfører eller fylkesordfører ikke skal ha rett til å delta ved rådets møter.
Forslag om særskilte valgbarhetsregler for ansatte i rådets sekretariat. Etter forslaget vil disse ikke være valgbare til kommunestyret, fylkestinget eller de folkevalgte organer som er listet opp i kommuneloven § 14 nr 1 (faste utvalg, kommunedelsutvalg mv).
Presisering av rådets kompetanse i personalsaker etter kommuneloven § 24 nr 1.
1.2.2 Høringsrunden
Departementet mottok i alt 68 svar i høringsrunden. I stor grad har høringsinstansene meddelt tilfredshet med at reglene gjennomgås samlet. Flere kommuner og fylkeskommuner påpeker at de ikke har erfaring med parlamentarisk styreform, men at de likevel finner det verdifullt at reglene gjennomgås og justeres før flere går over til denne styreformen. LO Kommune og Norsk Lærerlagmener det er en fare for at enkelte kommuner, uten nødvendig grunnlag, velger parlamentarisk styreform. Advokatforeningenpåpeker blant annet at det kan være en fare for rettssikkerheten når beslutningsprosessen «politiseres».
De enkelte lovforslagene har i stor grad fått høringsinstansenes støtte. Til forslaget om endrede prosedyreregler ved gjeninnføring av ordinær styringsmodell («formannskapsmodellen») er det ikke kommet negative merknader, men Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune påpeker at kravet til støtte i kommunestyret/fylkestinget bør være det samme både ved innføring av parlamentarisme og ved gjeninnføring av formannskapsmodellen. KS mener at vanlig flertall må være tilstrekkelig i begge situasjoner mens Oslo kommune mener at det i begge situasjoner bør kreves 2/3 flertall blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.
Oslo kommune og Nordland fylkeskommunepeker på det uheldige i at det fortsatt er bindinger i særlovgivningen på kommunal organisering og tjenesteproduksjon. Bergen kommune ber om at forholdet til bydelsorganisering ved parlamentarisk styreform også vurderes av departementet med sikte på avklaring før neste valgperiode.
Til de øvrige forslagene er det også kommet enkelte merknader. Disse er nærmere kommentert i kap 5.5 nedenfor
1.2.3 Departementets forslag
På bakgrunn av den overveiende positive responsen i høringsrunden, har departementet i all hovedsak lagt forslagene i høringsnotatet til grunn for lovforslagene i denne proposisjonen. På et par punkter er det foretatt lovtekniske endringer, men uten at dette har betydning for realiteten. Departementet har også fulgt opp et par av de konkrete merknadene fra høringsrunden og fremmer forslag til lovendring i tråd med disse. Endelig har departementet av eget tiltak tatt med en presisering av rådets rett og plikt til å fremme innstilling til kommunestyret eller fylkestinget i økonomisaker. Det fremmes også forslag til en teknisk justering av opplæringsloven.
I kap 5.4 nedenfor er det gitt en omtale av forslag til særregler for å innpasse kommunalt eller fylkeskommunalt foretak i parlamentarisk styreform, jf Ot prp nr 53 (97-98) Om lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m m (kommunalt og fylkeskommunalt foretak). Lovforslagene tilknyttet foretak ved parlamentarisme bygger på hovedprinsippene som ble lagt til grunn i høringsnotatet, men er utarbeidet i etterkant i påvente av regjeringens behandling av proposisjonen om foretak. Departementet har ikke sendt disse lovforslagene på høring da dette ble ansett unødvendig på grunn av reglenes innhold. Det er også ønskelig å få lovreglene tilknyttet foretak behandlet i Stortinget samtidig med øvrige endringer i reglene om parlamentarisk styreform.
Etter høringsrunden har departementet også innarbeidet et forslag til endret formulering i straffeloven § 79 femte ledd, slik at adgangen til å delegere begjæring om offentlig påtale på vegne av kommuner eller fylkeskommuner, følger systemet i kommuneloven. Denne endringen er foretatt på grunnlag av synspunkter som er fremkommet i høringsrunden.
Etter dette foreslås følgende endringer i kommuneloven vedrørende parlamentarisk styreform:
Regel om prosedyren ved gjeninnføring av tradisjonell styringsmodell i tråd med innføring av parlamentarisme, men likevel slik at det bare kreves vanlig flertall av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Forslaget til lovendring er dermed i samsvar med høringsnotatet (§ 18).
Nye regler for valg, avstemning og saksbehandling ved valg av råd. Lovforslag i tråd med innholdet i høringsnotatet, men med visse lovtekniske justeringer
(§ 19 nr 3 - nr 6).
Forslag om at kommunestyret og fylkestinget kan gi rådet adgang til å opprette særskilte styrer for enkelte deler av virksomheten i kommunen eller fylkeskommunen. Styrer etter denne modellen vil ligge i linjen mellom rådet og daglig leder av den enkelte virksomhet, institusjon e l. Lovforslaget er i overensstemmelse med høringsnotatet (ny § 20 nr 3).
Adgang for kommunestyret til å gi kommunerådet myndighet som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven. Rådets møter skal i utgangspunktet holdes for åpne dører når rådet opptrer som planutvalg. Forslaget er i overensstemmelse med høringsnotatet (plan- og bygningsloven § 9-1).
Klargjøring av retten for rådets leder til å delta i alle møter i folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget (som nå) og kommunestyrets eller fylkestingets egne organer når disse behandler saker om organisering av egen eller kommunestyrets/fylkestingets virksomhet. Ordførers møterett foreslås ikke å omfatte møtene i rådet. Disse forslagene er i tråd med høringsnotatet, men møteretten for rådets leder er nærmere avgrenset i samsvar med Oslo kommunes høringsuttalelse (§§ 9-4 og 20 nr 5)
Forslag om særskilte valgbarhetsregler for ansatte i rådets sekretariat med myndighet delegert fra rådet. Personer med slik tilknytning til rådet vil etter forslaget ikke være valgbare til kommunestyret, fylkestinget eller organer som nevnt i kommuneloven § 14 nr 1. Det endelige lovforslaget er utformet i samsvar med forslag fra Oslo kommune, noe som innebærer at en mindre krets vil bli utelukket fra valg enn det forslaget i høringsnotatet ville ha medført (§ 14 nr 1 bokstav b og valgloven § 13).
Presisering av rådets kompetanse til å opprette og nedlegge stillinger. Forslag i samsvar med høringsnotatet (§ 24 nr 1).
Presisering av rådets kompetanse til å avgi innstilling til vedtak om økonomiplan og årsbudsjett. Forslaget er ikke tatt med i høringsnotatet, men innebærer ingen endring i forhold til forståelsen av gjeldende rett (§§ 44 og 45).
Særskilte regler om foretak ved parlamentarisk styreform. Den prinsipielt sett viktigste regelen er forslaget om at kommunestyret eller fylkestinget kan gi rådet adgang til å oppnevne medlemmer til styret for foretak, slik at rådet får styringsansvaret i forhold til slike organer. Etter forslaget må likevel kommunestyret eller fylkestinget selv treffe vedtak om selve opprettelsen av foretak og fastsette vedtektene. Forslagene innebærer tillegg til Ot prp nr 53 (1997-98) og berører følgende paragrafer i kommuneloven: § 62 (ny nr 2), § 68 nr 8 og § 70.
Endrede delegasjonsregler i straffeloven § 79 femte ledd.
1.3 Likestilling, permisjon og taushetsplikt for folkevalgte
1.3.1 Høringsnotatet
Høringsnotatet av januar 1998 om disse spørsmålene, som er en direkte oppfølging av komitemerknadene i Innst O nr 8, inneholder følgende forslag:
A. Likestillingsreglene:
Reglene om kjønnsrepresentasjon i faste utvalg mv skal bare kunne fravikes i de tilfeller der det er bestemt i lov at medlemmene i organet skal velges blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget
Regler om kjønnsrepresentasjon skal også komme til anvendelse ved suppleringsvalg i løpet av valgperioden
Innføring av begrensninger i adgangen til å stille listeforslag ved valg av formannskap/fylkesutvalg og øvrige utvalg, slik at de partier/grupperinger som er representert i det velgende organ bare kan levere ett listeforslag hver
Det foretas en justering i saksbehandlingsreglene, slik at det ikke vil være adgang til å fravike reglene om kjønnsrepresentasjon til noe folkevalgt organ i kommunen eller fylkeskommunen (selv om øvrige saksbehandlingsregler i utgangspunktet kan fravikes for enkelte organer, f eks driftsstyrer og interkommunale styrer).
B. Permisjonsreglene:
Forslag om at kommuneloven endres slik at en arbeidstaker gis rett til permisjon fra sitt arbeid i 4 år for å utføre heltids eller deltids verv i en kommune eller fylkeskommune. Ved deltids verv ble det foreslått at dette må utgjøre minst 60 % av arbeidstiden før retten til permisjon inntrer.
C. Taushetsplikt:
Det ble foreslått regler i kommuneloven om taushetsplikt basert på instruks for folkevalgte
Retten til å pålegge straffesanksjonert taushetsplikt begrenses til den enkelte sak
Taushetsreglene knyttes til adgangen til å lukke dørene, men likevel slik at adgangen til å ilegge taushetsplikt blir noe snevrere enn adgangen til å lukke dørene. Straffesanksjonert taushetsplikt skal bare kunne ilegges når a) dørene lukkes av hensyn til personvern, b) dørene lukkes med bakgrunn i tungtveiende private eller offentlige interesser, og c) i selve saken/drøftingen om lukking av dørene.
Departementet har som nevnt foran kommet til at det ikke bør innarbeides særskilte regler i kommuneloven om taushetsplikt for folkevalgte. Dette er nærmere kommentert og begrunnet i kap 2.
1.3.2 Høringsinstansene
Departementet har mottatt ca 180 svar i høringsrunden. Av disse er det et titalls organisasjoner og kommuner som meddeler at de ikke finner grunn til å avgi uttalelse. 128 kommuner, 11 fylkeskommuner og 15 fylkesmenn har avgitt uttalelse. Ca 50 av kommunene har meddelt generell støtte til forslagene, eventuelt at de ikke har særlige merknader. I tillegg til disse er det mange kommuner som bare har hatt realitetsmerknader til likestillingsreglene.
A. Likestillingsreglene
Mange kommuner peker på at det vil oppstå problemer med å få gjennomført såkalt gjennomgående representasjon når/dersom kommuneloven ikke åpner for unntak fra likestillingsreglene. Det er imidlertid også mange kommuner som støtter departementets forslag om innstramming i regelverket. Fylkeskommunene er i overveiende grad positive til forslaget om innstramninger. De fleste fylkesmennene uttrykker støtte, men også noen av dem er skeptiske til forslagene. KSer generelt positiv til at departementet vil utdype kommunelovens bestemmelser om kjønnsmessig balanse i kommunale organer. Synspunktene fra høringsinstansene til forslaget om endringer i §§ 36 og 38 er nærmere omtalt i kap 3.3.3 nedenfor.
Til forslaget om nye regler ved opprykk/nyvalg i valgperioden har det kommet negative merknader fra ca 30 kommuner. Et flertall av de fylkeskommuner og fylkesmenn som har uttalt seg, støtter forslaget til endring av § 16. Flere høringsinstanser, deriblant KSog Likestillingsombudet,har påpekt at departementets forslag kan medvirke til å opprettholde en skjev kjønnsmessig balanse i organet, fordi opprykk og suppleringsvalg etter forslaget skal gjøres av samme kjønn som den uttredende representanten. Høringsuttalelsene til forslaget om endringer i § 16 er omtalt i kap 3.4.3 nedenfor.
Når det gjelder de øvrige forslagene til endringer av likestillingsreglene - om begrensninger av retten til å stille listeforslag og bortfall av muligheten til å gjøre unntak fra likestillingsreglene ved opprettelse av f eks driftsstyrer - er det kommet færre negative synspunkter, men også til disse forslagene er det flere kommuner som uttrykker skepsis. Høringsuttalelsene er omtalt under kap 3.5.3 og 3.6.3 nedenfor.
B. Permisjonsreglene
Til forslaget om bedre permisjonsrettigheter for folkevalgte har det kommet positive synspunkter fra de fleste av høringsinstansene som har kommentert dette punktet særskilt. Bare fem kommuner er negative til forslaget. Disse påpeker at reglene kan medføre at folkevalgte blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet. Enkelte kommuner ønsker klarere regler for hva som skjer dersom en må slutte i vervet før permisjonsperioden er utløpt, og noen ønsker lovfestet rett til permisjon i mer enn fire år. Kommunenes Sentralforbund og noen kommuner mener at kriteriet om minst 60 % verv før retten til permisjon inntrer, bør fjernes. Det påpekes fra kommunenes side at denne prosentsatsen i praksis vil føre til at bare ordføreren i mindre kommuner vil få rett til permisjon. Ofte er varaordfører engasjert i kommunen i 50% stillingsbrøk eller mindre.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus og fylkesmannen i Østfold uttrykker skepsis og viser til at reglene kan få negative virkninger for mindre og mellomstore bedrifter. Fylkesmannen i Finnmark peker på at reglene kan føre til press på kommunene om å innføre flere heltidspolitikere. Fylkesmannen i Telemark ser helst at reglene ikke omfatter deltidsverv.
Landsorganisasjonen og Kommuneforbundet støtter forslagene. Lærerlaget ønsker ikke begrensninger i permisjonstiden eller størrelsen på deltidsvervet. Næringslivets Hovedorganisasjonstiller seg i utgangspunktet positiv til de foreslåtte reglene, men under forutsetning av at det etableres klarere regler for hvilket arbeid vedkommende har krav på etter endt permisjon.
Høringsuttalelsene tilknyttet permisjonsreglene er mer utførlig omtalt i kap 4.4 nedenfor.
C. Taushetsplikt for folkevalgte
Til forslagene om nye og utvidede regler om taushetsplikt for folkevalgte i kommuneloven, er det i stor grad kommet positive høringsuttalelser fra kommunesektoren. Det påpekes fra mange at dagens rettstilstand føles uoversiktlig og usikker. De 13 fylkesmennene som har uttalt seg om dette er alle positive til forslaget om å knytte taushetsplikt til lukking av dører ved møter i folkevalgte organer. KS, LOog Kommuneforbundet støtter også forslagene.
På den annen side er Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbundsamstemt negative til forslagene. Det påpekes at hverken KS eller departementet har påvist at det faktisk er et problem med lekkasjer i kommunale organer, at reglene vil føre til ytterligere innsnevringer av folkevalgtes ytringsfrihet og at hjemlene i kommuneloven til lukking av møter er alt for vide og omtrentlige. Norsk Lærerlager også skeptisk til forslaget og mener dette er svakt begrunnet. Advokatforeningen er positiv til lovfesting av taushetsregler, men peker på at forvaltningsloven ivaretar taushetsplikt ved personvernhensyn, ved personalsaker og ved tungtveiende private interesser. Kommunelovens regler om taushetsplikt bør derfor begrenses til tilfeller der det foreligger tungtveiende offentlige interesser. Justisdepartementet stiller seg tvilende til nødvendigheten av å ha særlige bestemmelser om taushetsplikt for folkevalgte ut over det som følger av forvaltningsloven eller eventuelt andre bestemmelser. Forholdet til blant annet folkevalgtes ytringsfrihet og behov for kommunikasjon er også blant de faktorene dette departementet trekker inn i sin høringsuttalelse.
En nærmere oppsummering av høringsrunden vedrørende regler om taushetsplikt er inntatt i kap 2.4 nedenfor. Som nevnt foran fremmes ikke forslag om nye taushetspliktregler i kommuneloven.
1.3.3 Departementets forslag
A. Likestilling i folkevalgte organer
Synspunktene på departementets forslag i høringsnotatet har vært sprikende. Fra kommunehold er det særlig kommet negative merknader til forslag om endringer som etter deres mening vil gjøre det vanskeligere å praktisere såkalt gjennomgående representasjon. Departementet har i kap 3.3.4 nedenfor redegjort nærmere for regelendringen og også gitt praktiske anvisninger på hvordan en kan gjennomføre hovedintensjonen med gjennomgående representasjon samtidig som regelen om kjønnsrepresentasjon opprettholdes og styrkes.
Departementet fremmer følgende konkrete forslag til endringer av reglene om likestilling:
Strengere kriterier for å fravike hovedregelen om minst 40 % representasjon av begge kjønn. Etter forslaget skal denne bare kunne fravikes når vedkommende organ må velges blant kommunestyret eller fylkestinget med grunnlag i lov. Forslag i samsvar med høringsnotatet (§§ 36 nr 2 og 38 nr 2).
Reglene om kjønnsrepresentasjon skal også komme til anvendelse ved suppleringsvalg i valgperioden. Forslaget er noe justert i forhold til høringsnotatet etter innspill fra flere høringsinstanser. Det endelige lovforslaget innebærer at det skal tas hensyn til den totale kjønnsbalansen i utvalget ved opprykk eller nyvalg. Departementet foreslår dermed en regel om at dersom et kjønn er representert med mindre enn 40 % i utvalget, skal det velges nytt medlem av det underrepresenterte kjønn (§ 16 nr 2, nr 3 og nr 5).
Innføring av begrensninger i adgangen til å stille listeforslag ved valg av formannskap/fylkesutvalg og øvrige utvalg, slik at de partier/grupperinger som er representert i det velgende organ bare kan levere ett listeforslag hver. Dette er i samsvar med høringsnotatet. Departementet finner imidlertid grunnlag for en ytterligere presisering på bakgrunn av merknader i høringsrunden om mulighet til omgåelse av bestemmelsen. Tilføyelsen innebærer et forbud mot at kandidater fra et parti eller en gruppering kan føres opp på andre lister enn det partiet eller gruppen vedkommende tilhører, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier/grupperinger (§ 36 nr 1 og nr 3).
Endring av saksbehandlingsreglene som vil innebære at det ikke blir adgang til å fravike kommunelovens regler om kjønnsrepresentasjon ved valg til noe kommunalt eller fylkeskommunalt organ (med unntak av kommunestyret og fylkestinget som styres av valglovens regler). Forslaget ble fremmet i høringsnotatet, men etter høringsrunden har departementet foretatt en lovteknisk omlegging av § 29 for å gjøre innholdet i denne lettere tilgjengelig og dermed mer brukervennlig (§ 29).
Når det gjelder spørsmål om kjønnsrepresentasjon ved valg til kommunestyre og fylkesting, skal dette vurderes av det såkalte Valglovutvalget som ble nedsatt ved kgl res av 3 oktober 1997. Utvalget skal etter mandatet avgi sin innstilling til nye valgregler mv innen utgangen av år 2000.
B. Permisjonsrettigheter
Det fremmes forslag om at folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner gis rett til permisjon i inntil 4 år for å ivareta heltids eller deltids verv. Forslaget i proposisjonen gir de folkevalgte noe bedre rettigheter enn det høringsnotatet la opp til, ved at retten til permisjon vil gjelde uansett omfang på deltidsverv (§ 40).