7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene innebærer endringer eller presiseringer i bestemmelser som har vist seg ikke å fungere helt etter hensikten eller som ikke er tilstrekkelig presise. Gjennomgangen av reglene om parlamentarisk styreform innebærer en klargjøring av de rettslige rammene for forholdet mellom kommunestyret eller fylkestinget og rådet.

Forslagene medfører ikke pålegg overfor kommunalforvaltningen om nye oppgaver.

Departementet kan ikke se at det er knyttet spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser til lovendringsforslagene. Det er grunn til å tro at de nye reglene vil føre til forbedringer som vil lette praktiseringen av loven. Reglene om parlamentarisk styreform er søkt utformet så fleksibelt at de kan tilpasses ulike interne organisasjonsmodeller i kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. De nye bestemmelsene om likestilling i folkevalgte organer innebærer en viss innskjerping i forhold til gjeldende rett, men må antas å bidra til en bedre balanse mellom kvinner og menn i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Reglene vil ikke innebære administrativt merarbeid for kommunesektoren. Bestemmelsen om permisjon for folkevalgte som innehar hel- eller deltidsverv vil medføre bedre arbeidsvilkår og bedre forutsigbarhet for lokale folkevalgte.

Forslaget om at arbeidstakere gis rett til permisjon fra sitt arbeid i 4 år for å utføre heltids eller deltids kommunalt/fylkeskommunalt verv, vil etter det departementet kan se ikke medføre økonomiske konsekvenser for offentlige eller private arbeidsgivere, siden dette dreier seg om ulønnet permisjon. Utvidet rett til permisjon vil innebære et visst administrativt merarbeid for arbeidsgivere i forbindelse med ansettelse av vikar, men omkostningene ved dette må antas å bli små da det vil være relativt få folkevalgte som arbeider hel- eller deltid i sine verv.

Forslagene innebærer heller ikke nevneverdige konsekvenser for arbeids- og ansvarsområdet til statlige organer. De vil imidlertid føre til at loven blir enklere å praktisere ved at tolkningstvil reduseres. På sikt vil dette bety færre muntlige og skriftlige henvendelser til departementet og fylkesmennene. Dette vil igjen bety at den del av de ressursene statlige myndigheter i dag må bruke til å besvare slike henvendelser, kan settes inn på å løse andre oppgaver.

Lovforslagene antas ikke å innebære negative konsekvenser for innbyggerne.