General Provisions

Article 1

Scope of application

1. This Convention applies to all international carriage of persons, baggage or cargo performed by aircraft for reward. It applies equally to gratuitous carriage by aircraft performed by an air transport undertaking.

2. For the purposes of this Convention, the expression «international carriage» means any carriage in which, according to the agreement between the parties, the place of departure and the place of destination, whether or not there be a break in the carriage or a transhipment, are situated either within the territories of two States Parties, or within the territory of a single State Party if there is an agreed stopping place within the territory of another State, even if that State is not a State Party. Carriage between two points within the territory of a single State Party without an agreed stopping place within the territory of another State is not international carriage for the purposes of this Convention.

3. Carriage to be performed by several successive carriers is deemed, for the purposes of this Convention, to be one undivided carriage if it has been regarded by the parties as a single operation, whether it had been agreed upon under the form of a single contract or of a series of contracts, and it does not lose its international character merely because one contract or a series of contracts is to be performed entirely within the territory of the same State.

4. This Convention applies also to carriage as set out in Chapter V, subject to the terms contained therein.

Article 2

Carriage performed by State and carriage of postal items

1. This Convention applies to carriage performed by the State or by legally constituted public bodies provided it falls within the conditions laid down in Article 1.

2. In the carriage of postal items, the carrier shall be liable only to the relevant postal administration in accordance with the rules applicable to the relationship between the carriers and the postal administrations.

3. Except as provided in paragraph 2 of this Article, the provisions of this Convention shall not apply to the carriage of postal items.

Chapter II

Documentation and Duties of the Parties Relating to the Carriage of Passengers, Baggage and Cargo

Article 3

Passengers and baggage

1. In respect of carriage of passengers, an individual or collective document of carriage shall be delivered containing:

   1. an indication of the places of departure and destination;

   2. if the places of departure and destination are within the territory of a single State Party, one or more agreed stopping places being within the territory of another State, an indication of at least one such stopping place.

2. Any other means which preserves the information indicated in paragraph 1 may be substituted for the delivery of the document referred to in that paragraph. If any such other means is used, the carrier shall offer to deliver to the passenger a written statement of the information so preserved.

3. The carrier shall deliver to the passenger a baggage identification tag for each piece of checked baggage.

4. The passenger shall be given written notice to the effect that where this Convention is applicable it governs and may limit the liability of carriers in respect of death or injury and for destruction or loss of, or damage to, baggage, and for delay.

5. Non-compliance with the provisions of the foregoing paragraphs shall not affect the existence or the validity of the contract of carriage, which shall, nonetheless, be subject to the rules of this Convention including those relating to limitation of liability.

Article 4

Cargo

1. In respect of the carriage of cargo, an air waybill shall be delivered.

2. Any other means which preserves a record of the carriage to be performed may be substituted for the delivery of an air waybill. If such other means are used, the carrier shall, if so requested by the consignor, deliver to the consignor a cargo receipt permitting identification of the consignment and access to the information contained in the record preserved by such other means.

Article 5

Contents of air waybill or cargo receipt

The air waybill or the cargo receipt shall include:

1. an indication of the places of departure and destination;

2. if the places of departure and destination are within the territory of a single State Party, one or more agreed stopping places being within the territory of another State, an indication of at least one such stopping place; and

3. (c) an indication of the weight of the consignment.

Article 6

Document relating to the nature of the cargo

The consignor may be required, if necessary, to meet the formalities of customs, police and similar public authorities to deliver a document indicating the nature of the cargo. This provision creates for the carrier no duty, obligation or liability resulting therefrom.

Article 7

Description of air waybill

1. The air waybill shall be made out by the consignor in three original parts.

2. The first part shall be marked «for the carrier»; it shall be signed by the consignor. The second part shall be marked «for the consignee»; it shall be signed by the consignor and by the carrier. The third part shall be signed by the carrier who shall hand it to the consignor after the cargo has been accepted.

3. The signature of the carrier and that of the consignor may be printed or stamped.

4. If, at the request of the consignor, the carrier makes out the air waybill, the carrier shall be deemed, subject to proof to the contrary, to have done so on behalf of the consignor.

Article 8

Documentation for multiple packages

When there is more than one package:

1. the carrier of cargo has the right to require the consignor to make out separate air waybills;

2. the consignor has the right to require the carrier to deliver separate cargo receipts when the other means referred to in paragraph 2 of Article 4 are used.

Article 9

Non-compliance with documentary requirements

Non-compliance with the provisions of Articles 4 to 8 shall not affect the existence or the validity of the contract of carriage, which shall, nonetheless, be subject to the rules of this Convention including those relating to limitation of liability.

Article 10

Responsibility for particulars of documentation

1. The consignor is responsible for the correctness of the particulars and statements relating to the cargo inserted by it or on its behalf in the air waybill or furnished by it or on its behalf to the carrier for insertion in the cargo receipt or for insertion in the record preserved by the other means referred to in paragraph 2 of Article 4. The foregoing shall also apply where the person acting on behalf of the consignor is also the agent of the carrier.

2. The consignor shall indemnify the carrier against all damage suffered by it, or by any other person to whom the carrier is liable, by reason of the irregularity, incorrectness or incompleteness of the particulars and statements furnished by the consignor or on its behalf.

3. Subject to the provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article, the carrier shall indemnify the consignor against all damage suffered by it, or by any other person to whom the consignor is liable, by reason of the irregularity, incorrectness or incompleteness of the particulars and statements inserted by the carrier or on its behalf in the cargo receipt or in the record preserved by the other means referred to in paragraph 2 of Article 4.

Article 11

Evidentiary value of documentation

1. The air waybill or the cargo receipt is prima facie evidence of the conclusion of the contract, of the acceptance of the cargo and of the conditions of carriage mentioned therein.

2. Any statements in the air waybill or the cargo receipt relating to the weight, dimensions and packing of the cargo, as well as those relating to the number of packages, are prima facie evidence of the facts stated; those relating to the quantity, volume and condition of the cargo do not constitute evidence against the carrier except so far as they both have been, and are stated in the air waybill or the cargo receipt to have been, checked by it in the presence of the consignor, or relate to the apparent condition of the cargo.

Article 12

Right of disposition of cargo

1. Subject to its liability to carry out all its obligations under the contract of carriage, the consignor has the right to dispose of the cargo by withdrawing it at the airport of departure or destination, or by stopping it in the course of the journey on any landing, or by calling for it to be delivered at the place of destination or in the course of the journey to a person other than the consignee originally designated, or by requiring it to be returned to the airport of departure. The consignor must not exercise this right of disposition in such a way as to prejudice the carrier or other consignors and must reimburse any expenses occasioned by the exercise of this right.

2. If it is impossible to carry out the instructions of the consignor, the carrier must so inform the consignor forthwith.

3. If the carrier carries out the instructions of the consignor for the disposition of the cargo without requiring the production of the part of the air waybill or the cargo receipt delivered to the latter, the carrier will be liable, without prejudice to its right of recovery from the consignor, for any damage which may be caused thereby to any person who is lawfully in possession of that part of the air waybill or the cargo receipt.

4. The right conferred on the consignor ceases at the moment when that of the consignee begins in accordance with Article 13. Nevertheless, if the consignee declines to accept the cargo, or cannot be communicated with, the consignor resumes its right of disposition.

Article 13

Delivery of the cargo

1. Except when the consignor has exercised its right under Article 12, the consignee is entitled, on arrival of the cargo at the place of destination, to require the carrier to deliver the cargo to it, on payment of the charges due and on complying with the conditions of carriage.

2. Unless it is otherwise agreed, it is the duty of the carrier to give notice to the consignee as soon as the cargo arrives.

3. If the carrier admits the loss of the cargo, or if the cargo has not arrived at the expiration of seven days after the date on which it ought to have arrived, the consignee is entitled to enforce against the carrier the rights which flow from the contract of carriage.

Article 14

Enforcement of the rights of consignor and consignee

The consignor and the consignee can respectively enforce all the rights given to them by Articles 12 and 13, each in its own name, whether it is acting in its own interest or in the interest of another, provided that it carries out the obligations imposed by the contract of carriage.

Article 15

Relations of consignor and consignee or mutual relations of third parties

1. Articles 12, 13 and 14 do not affect either the relations of the consignor and the consignee with each other or the mutual relations of third parties whose rights are derived either from the consignor or from the consignee.

2. The provisions of Articles 12, 13 and 14 can only be varied by express provision in the air waybill or the cargo receipt.

Article 16

Formalities of customs, police or other public authorities

1. The consignor must furnish such information and such documents as are necessary to meet the formalities of customs, police and any other public authorities before the cargo can be delivered to the consignee. The consignor is liable to the carrier for any damage occasioned by the absence, insufficiency or irregularity of any such information or documents, unless the damage is due to the fault of the carrier, its servants or agents.

2. The carrier is under no obligation to enquire into the correctness or sufficiency of such information or documents.

Chapter III

Liability of the Carrier and Extent of Compensation for Damage

Article 17

Death and injury of passengers - damage to baggage

1. The carrier is liable for damage sustained in case of death or bodily injury of a passenger upon condition only that the accident which caused the death or injury took place on board the aircraft or in the course of any of the operations of embarking or disembarking.

2. The carrier liable for damage sustained in case of destruction or loss of, or of damage to, checked baggage upon condition only that the event which caused the destruction, loss or damage took place on board the aircraft or during any period within which the checked baggage was in the charge of the carrier. However, the carrier is not liable if and to the extent that the damage resulted from the inherent defect, quality or vice of the baggage. In the case of unchecked baggage, including personal items, the carrier is liable if the damage resulted from its fault or that of its servants or agents.

3. If the carrier admits the loss of the checked baggage, or if the checked baggage has not arrived at the expiration of twenty-one days after the date on which it ought to have arrived, the passenger is entitled to enforce against the carrier the rights which flow from the contract of carriage.

4. Unless otherwise specified, in this Convention the term «baggage» means both checked baggage and unchecked baggage.

Article 18

Damage to cargo

1. The carrier is liable for damage sustained in the event of the destruction or loss of or damage to, cargo upon condition only that the event which caused the damage so sustained took place during the carriage by air.

2. However, the carrier is not liable if and to the extent it proves that the destruction, or loss of, or damage to, the cargo resulted from one or more of the following:

   1. inherent defect, quality or vice of that cargo;

   2. defective packing of that cargo performed by a person other than the carrier or its servants or agents;

   3. an act of war or an armed conflict;

   4. an act of public authority carried out in connection with the entry, exit or transit of the cargo.

3. The carriage by air within the meaning of paragraph 1 of this Article comprises the period during which the cargo is in the charge of the carrier.

4. The period of the carriage by air does not extend to any carriage by land, by sea or by inland waterway performed outside an airport. If, however, such carriage takes place in the performance of a contract for carriage by air, for the purpose of loading, delivery or transhipment, any damage is presumed, subject to proof to the contrary, to have been the result of an event which took place during the carriage by air. If a carrier, without the consent of the consignor, substitutes carriage by another mode of transport for the whole or part of a carriage intended by the agreement between the parties to be carriage by air, such carriage by another mode of transport is deemed to be within the period of carriage by air.

Article 19

Delay

The carrier is liable for damage occasioned by delay in the carriage by air of passengers, baggage or cargo. Nevertheless, the carrier shall not be liable for damage occasioned by delay if it proves that it and its servants and agents took all measures that could reasonably be required to avoid the damage or that it was impossible for it or them to take such measures.

Article 20

Exoneration

If the carrier proves that the damage was caused or contributed to by the negligence or other wrongful act or omission of the person claiming compensation, or the person from whom he or she derives his or her rights, the carrier shall be wholly or partly exonerated from its liability to the claimant to the extent that such negligence or wrongful act or omission caused or contributed to the damage. When by reason of death or injury of a passenger compensation is claimed by a person other than the passenger, the carrier shall likewise be wholly or partly exonerated from its liability to the extent that it proves that the damage was caused or contributed to by the negligence or other wrongful act or omission of that passenger. This Article applies to all the liability provisions in this Convention, including paragraph 1 of Article 21.

Article 21

Compensation in case of death or injury of passengers

1. For damages arising under paragraph 1 of Article 17 not exceeding 100,000 Special Drawing Rights for each passenger, the carrier shall not be able to exclude or limit its liability.

2. The carrier shall not be liable for damages arising under paragraph 1 of Article 17 to the extent that they exceed for each passenger 100,000 Special Drawing Rights if the carrier proves that:

   1. such damage was not due to the negligence or other wrongful act or omission of the carrier or its servants or agents; or

   2. such damage was solely due to the negligence or other wrongful act or omission of a third party.

Article 22

Limits of liability in relation to delay, baggage and cargo

1. In the case of damage caused by delay as specified in Article 19 in the carriage of persons, the liability of the carrier for each passenger is limited to 4,150 Special Drawing Rights.

2. In the carriage of baggage, the liability of the carrier in the case of destruction, loss, damage or delay is limited to 1,000 Special Drawing Rights for each passenger unless the passenger has made, at the time when the checked baggage was handed over to the carrier, a special declaration of interest in delivery at destination and has paid a supplementary sum if the case so requires. In that case the carrier will be liable to pay a sum not exceeding the declared sum, unless it proves that the sum is greater than the passenger's actual interest in delivery at destination.

3. In the carriage of cargo, the liability of the carrier in the case of destruction, loss, damage or delay is limited to a sum of 17 Special Drawing Rights per kilogram, unless the consignor has made, at the time when the package was handed over to the carrier, a special declaration of interest in delivery at destination and has paid a supplementary sum if the case so requires. In that case the carrier will be liable to pay a sum not exceeding the declared sum, unless it proves that the sum is greater than the consignor's actual interest in delivery at destination.

4. In the case of destruction, loss, damage or delay of part of the cargo, or of any object contained therein, the weight to be taken into consideration in determining the amount to which the carrier's liability is limited shall be only the total weight of the package or packages concerned. Nevertheless, when the destruction, loss, damage or delay of a part of the cargo, or of an object contained therein, affects the value of other packages covered by the same air waybill, or the same receipt or, if they were not issued, by the same record preserved by the other means referred to in paragraph 2 of Article 4, the total weight of such package or packages shall also be taken into consideration in determining the limit of liability.

5. The foregoing provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article shall not apply if it is proved that the damage resulted from an act or omission of the carrier, its servants or agents, done with intent to cause damage or recklessly and with knowledge that damage would probably result; provided that, in the case of such act or omission of a servant or agent, it is also proved that such servant or agent was acting within the scope of its employment.

6. The limits prescribed in Article 21 and in this Article shall not prevent the court from awarding, in accordance with its own law, in addition, the whole or part of the court costs and of the other expenses of the litigation incurred by the plaintiff, including interest. The foregoing provision shall not apply if the amount of the damages awarded, excluding court costs and other expenses of the litigation, does not exceed the sum which the carrier has offered in writing to the plaintiff within a period of six months from the date of the occurrence causing the damage, or before the commencement of the action, if that is later.

Article 23

Conversion of monetary units

1. The sums mentioned in terms of Special Drawing Right in this Convention shall be deemed to refer to the Special Drawing Right as defined by the International Monetary Fund. Conversion of the sums into national currencies shall, in case of judicial proceedings, be made according to the value of such currencies in terms of the Special Drawing Right at the date of the judgement. The value of a national currency, in terms of the Special Drawing Right, of a State Party which is a Member of the International Monetary Fund, shall be calculated in accordance with the method of valuation applied by the International Monetary Fund, in effect at the date of the judgement, for its operations and transactions. The value of a national currency, in terms of the Special Drawing Right, of a State Party which is not a Member of the International Monetary Fund, shall be calculated in a manner determined by that State.

2. Nevertheless, those States which are not Members of the International Monetary Fund and whose law does not permit the application of the provisions of paragraph 1 of this Article may, at the time of ratification or accession or at any time thereafter, declare that the limit of liability of the carrier prescribed in Article 21 is fixed at a sum of 1,500,000 monetary units per passenger in judicial proceedings in their territories; 62,500 monetary units per passenger with respect to paragraph 1 of Article 22; 15,000 monetary units per passenger with respect to paragraph 2 of Article 22; and 250 monetary units per kilogram with respect to paragraph 3 of Article 22. This monetary unit corresponds to sixty-five and a half milligrams of gold of millesimal fineness nine hundred. These sums may be converted into the national currency concerned in round figures. The conversion of these sums into national currency shall be made according to the law of the State concerned.

3. The calculation mentioned in the last sentence of paragraph I of this Article and the conversion method mentioned in paragraph 2 of this Article shall be made in such manner as to express in the national currency of the State Party as far as possible the same real value for the amounts in Articles 21 and 22 as would result from the application of the first three sentences of paragraph 1 of this Article. States Parties shall communicate to the depositary the manner of calculation pursuant to paragraph 1 of this Article, or the result of the conversion in paragraph 2 of this Article as the case may be, when depositing an instrument of ratification, acceptance, approval of or accession to this Convention and whenever there is a change in either.

Article 24

Review of limits

1. Without prejudice to the provisions of Article 25 of this Convention and subject to paragraph 2 below, the limits of liability prescribed in Articles 21, 22 and 23 shall be reviewed by the Depositary at five-year intervals, the first such review to take place at the end of the fifth year following the date of entry into force of this Convention, or if the Convention does not enter into force within five years of the date it is first open for signature, within the first year of its entry into force, by reference to an inflation factor which corresponds to the accumulated rate of inflation since the previous revision or in the first instance since the date of entry into force of the Convention. The measure of the rate of inflation to be used in determining the inflation factor shall be the weighted average of the annual rates of increase or decrease in the Consumer Price Indices of the States whose currencies comprise the Special Drawing Right mentioned in paragraph 1 of Article 23.

2. If the review referred to in the preceding paragraph concludes that the inflation factor has exceeded 10 percent, the Depositary shall notify States Parties of a revision of the limits of liability. Any such revision shall become effective six months after its notification to the States Parties. If within three months after its notification to the States Parties a majority of the States Parties register their disapproval, the revision shall not become effective and the Depositary shall refer the matter to a meeting of the States Parties. The Depositary shall immediately notify all States Parties of the coming into force of any revision.

3. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, the procedure referred to in paragraph 2 of this Article shall be applied at any time provided that one-third of the States Parties express a desire to that effect and upon condition that the inflation factor referred to in paragraph 1 has exceeded 30 percent since the previous revision or since the date of entry into force of this Convention if there has been no previous revision. Subsequent reviews using the procedure described in paragraph 1 of this Article will take place at five-year intervals starting at the end of the fifth year following the date of the reviews under the present paragraph.

Article 25

Stipulation on limits

A carrier may stipulate that the contract of carriage shall be subject to higher limits of liability than those provided for in this Convention or to no limits of liability whatsoever.

Article 26

Invalidity of contractual provisions

Any provision tending to relieve the carrier of liability or to fix a lower limit than that which is laid down in this Convention shall be null and void, but the nullity of any such provision does not involve the nullity of the whole contract, which shall remain subject to the provisions of this Convention.

Article 27

Freedom to contract

Nothing contained in this Convention shall prevent the carrier from refusing to enter into any contract of carriage, from waiving any defences available under the Convention, or from laying down conditions which do not conflict with the provisions of this Convention.

Article 28

Advance payments

In the case of aircraft accidents resulting in death or injury of passengers, the carrier shall, if required by its national law, make advance payments without delay to a natural person or persons who are entitled to claim compensation in order to meet the immediate economic needs of such persons. Such advance payments shall not constitute a recognition of liability and may be offset against any amounts subsequently paid as damages by the carrier.

Article 29

Basis of claims

In the carriage of passengers, baggage and cargo, any action for damages, however founded, whether under this Convention or in contract or in tort or otherwise, can only be brought subject to the conditions and such limits of liability as are set out in this Convention without prejudice to the question as to who are the persons who have the right to bring suit and what are their respective rights. In any such action, punitive, exemplary or any other non-compensatory damages shall not be recoverable.

Article 30

Servants, agents - aggregation of claims

1. If an action is brought against a servant or agent of the carrier arising out of damage to which the Convention relates, such servant or agent, if they prove that they acted within the scope of their employment, shall be entitled to avail themselves of the conditions and limits of liability which the carrier itself is entitled to invoke under this Convention.

2. The aggregate of the amounts recoverable from the carrier, its servants and agents, in that case, shall not exceed the said limits.

3. Save in respect of the carriage of cargo, the provisions of paragraphs 1 and 2 of this Article shall not apply if it is proved that the damage resulted from an act or omission of the servant or agent done with intent to cause damage or recklessly and with knowledge that damage would probably result.

Article 31

Timely notice of complaints

1. Receipt by the person entitled to delivery of checked baggage or cargo without complaint is prima facie evidence that the same has been delivered in good condition and in accordance with the document of carriage or with the record preserved by the other means referred to in paragraph 2 of Article 3 and paragraph 2 of Article 4.

2. In the case of damage, the person entitled to delivery must complain to the carrier forthwith after the discovery of the damage, and, at the latest, within seven days from the date of receipt in the case of checked baggage and fourteen days from the date of receipt in the case of cargo. In the case of delay, the complaint must be made at the latest within twenty-one days from the date on which the baggage or cargo have been placed at his or her disposal.

3. Every complaint must be made in writing and given or dispatched within the times aforesaid.

4. If no complaint is made within the times aforesaid, no action shall lie against the carrier, save in the case of fraud on its part.

Article 32

Death of person liable

In the case of the death of the person liable, an action for damages lies in accordance with the terms of this Convention against those legally representing his or her estate.

Article 33

Jurisdiction

1. An action for damages must be brought, at the option of the plaintiff, in the territory of one of the States Parties, either before the court of the domicile of the carrier or of its principal place of business, or where it has a place of business through which the contract has been made or before the court at the place of destination.

2. In respect of damage resulting from the death or injury of a passenger, an action may be brought before one of the courts mentioned in paragraph 1 of this Article, or in the territory of a State Party in which at the time of the accident the passenger has his or her principal and permanent residence and to or from which the carrier operates services for the carriage of passengers by air, either on its own aircraft or on another carrier's aircraft pursuant to a commercial agreement, and in which that carrier conducts its business of carriage of passengers by air from premises leased or owned by the carrier itself or by another carrier with which it has a commercial agreement.

3. For the purposes of paragraph 2,

   1. «commercial agreement» means an agreement, other than an agency agreement, made between carriers and relating to the provision of their joint services for carriage of passengers by air;

   2. «principal and permanent residence» means the one fixed and permanent abode of the passenger at the time of the accident. The nationality of the passenger shall not be the determining factor in this regard.

4. Questions of procedure shall be governed by the law of the court seized of the case.

Article 34

Arbitration

1. Subject to the provisions of this Article, the parties to the contract of carriage for cargo may stipulate that any dispute relating to the liability of the carrier under this Convention shall be settled by arbitration. Such agreement shall be in writing.

2. The arbitration proceedings shall, at the option of the claimant, take place within one of the jurisdictions referred to in Article 33.

3. The arbitrator or arbitration tribunal shall apply the provisions of this Convention.

4. The provisions of paragraphs 2 and 3 of this Article shall be deemed to be part of every arbitration clause or agreement, and any term of such clause or agreement which is inconsistent therewith shall be null and void.

Article 35

Limitation of actions

1. The right to damages shall be extinguished if an action is not brought within a period of two years, reckoned from the date of arrival at the destination, or from the date on which the aircraft ought to have arrived, or from the date on which the carriage stopped.

2. The method of calculating that period shall be determined by the law of the court seized of the case.

Article 36

Successive carriage

1. In the case of carriage to be performed by various successive carriers and falling within the definition set out in paragraph 3 of Article 1, each carrier which accepts passengers, baggage or cargo is subject to the rules set out in this Convention and is deemed to be one of the parties to the contract of carriage in so far as the contract deals with that part of the carriage which is performed under its supervision.

2. In the case of carriage of this nature, the passenger or any person entitled to compensation in respect of him or her can take action only against the carrier which performed the carriage during which the accident or the delay occurred, save in the case where, by express agreement, the first carrier has assumed liability for the whole journey.

3. As regards baggage or cargo, the passenger or consignor will have a right of action against the first carrier, and the passenger or consignee who is entitled to delivery will have a right of action against the last carrier, and further, each may take action against the carrier which performed the carriage during which the destruction, loss, damage or delay took place. These carriers will be jointly and severally liable to the passenger or to the consignor or consignee.

Article 37

Right of recourse against third parties

Nothing in this Convention shall prejudice the question whether a person liable for damage in accordance with its provisions has a right of recourse against any other person.

Chapter IV

Combined Carriage

Article 38

Combined carriage

1. In the case of combined carriage performed partly by air and partly by any other mode of carriage, the provisions of this Convention shall, subject to paragraph 4 of Article 18, apply only to the carriage by air, provided that the carriage by air falls within the terms of Article 1.

2. Nothing in this Convention shall prevent the parties in the case of combined carriage from inserting in the document of air carriage conditions relating to other modes of carriage, provided that the provisions of this Convention are observed as regards the carriage by air.

Chapter V

Carriage by Air Performed by a Person other than the Contracting Carrier

Article 39

Contracting carrier - actual carrier

The provisions of this Chapter apply when a person (hereinafter referred to as «the contracting carrier») as a principal makes a contract of carriage governed by this Convention with a passenger or consignor or with a person acting on behalf of the passenger or consignor, and another person (hereinafter referred to as «the actual carrier») performs, by virtue of authority from the contracting carrier, the whole or part of the carriage, but is not with respect to such part a successive carrier within the meaning of this Convention. Such authority shall be presumed in the absence of proof to the contrary.

Article 40

Respective liability of contracting and actual carriers

If an actual carrier performs the whole or part of carriage which, according to the contract referred to in Article 39, is governed by this Convention, both the contracting carrier and the actual carrier shall, except as otherwise provided in this Chapter, be subject to the rules of this Convention, the former for the whole of the carriage contemplated in the contract, the latter solely for the carriage which it performs.

Article 41

Mutual liability

1. The acts and omissions of the actual carrier and of its servants and agents acting within the scope of their employment shall, in relation to the carriage performed by the actual carrier, be deemed to be also those of the contracting carrier.

2. The acts and omissions of the contracting carrier and of its servants and agents acting within the scope of their employment shall, in relation to the carriage performed by the actual carrier, be deemed to be also those of the actual carrier. Nevertheless, no such act or omission shall subject the actual carrier to liability exceeding the amounts referred to in Articles 21, 22, 23 and 24. Any special agreement under which the contracting carrier assumes obligations not imposed by this Convention or any waiver of rights or defences conferred by this Convention or any special declaration of interest in delivery at destination contemplated in Article 22 shall not affect the actual carrier unless agreed to by it.

Article 42

Addressee of complaints and instructions

Any complaint to be made or instruction to be given under this Convention to the carrier shall have the same effect whether addressed to the contracting carrier or to the actual carrier. Nevertheless, instructions referred to in Article 12 shall only be effective if addressed to the contracting carrier.

Article 43

Servants and agents

In relation to the carriage performed by the actual carrier, any servant or agent of that carrier or of the contracting carrier shall, if they prove that they acted within the scope of their employment, be entitled to avail themselves of the conditions and limits of liability which are applicable under this Convention to the carrier whose servant or agent they are, unless it is proved that they acted in a manner that prevents the limits of liability from being invoked in accordance with this Convention.

Article 44

Aggregation of damages

In relation to the carriage performed by the actual carrier, the aggregate of the amounts recoverable from that carrier and the contracting carrier, and from their servants and agents acting within the scope of their employment, shall not exceed the highest amount which could be awarded against either the contracting carrier or the actual carrier under this Convention, but none of the persons mentioned shall be liable for a sum in excess of the limit applicable to that person.

Article 45

Addressee of claims

In relation to the carriage performed by the actual carrier, an action for damages may be brought, at the option of the plaintiff, against that carrier or the contracting carrier, or against both together or separately. If the action is brought against only one of those carriers, that carrier shall have the right to require the other carrier to be joined in the proceedings, the procedure and effects being governed by the law of the court seized of the case.

Article 46

Additional jurisdiction

Any action for damages contemplated in Article 45 must be brought, at the option of the plaintiff, in the territory of one of the States Parties, either before a court in which an action may be brought against the contracting carrier, as provided in Article 33, or before the court having jurisdiction at the place where the actual carrier has its domicile or its principal place of business.

Article 47

Invalidity of contractual provisions

Any contractual provision tending to relieve the contracting carrier or the actual carrier of liability under this Chapter or to fix a lower limit than that which is applicable according to this Chapter shall be null and void, but the nullity of any such provision does not involve the nullity of the whole contract, which shall remain subject to the provisions of this Chapter.

Article 48

Mutual relations of contracting and actual carriers

Except as provided in Article 45, nothing in this Chapter shall affect the rights and obligations of the carriers between themselves, including any right of recourse or indemnification.

Chapter VI

Other Provisions

Article 49

Mandatory application

Any clause contained in the contract of carriage and all special agreements entered into before the damage occurred by which the parties purport to infringe the rules laid down by this Convention, whether by deciding the law to be applied, or by altering the rules as to jurisdiction, shall be null and void.

Article 50

Insurance

States Parties shall require their carriers to maintain adequate insurance covering their liability under this Convention. A carrier may be required by the State Party into which it operates to furnish evidence that it maintains adequate insurance covering its liability under this Convention.

Article 51

Carriage performed in extraordinary circumstances

The provisions of Articles 3 to 5, 7 and 8 relating to the documentation of carriage shall not apply in the case of carriage performed in extraordinary circumstances outside the normal scope of a carrier's business.

Article 52

Definition of days

The expression «days» when used in this Convention means calendar days, not working days.

Chapter VII

Final Clauses

Article 53

Signature, ratification and entry into force

1. This Convention shall be open for signature in Montreal on 28 May 1999 by States participating in the International Conference on Air Law held at Montreal from 10 to 28 May 1999. After 28 May 1999, the Convention shall be open to all States for signature at the headquarters of the International Civil Aviation Organization in Montreal until it enters into force in accordance with paragraph 6 of this Article.

2. This Convention shall similarly be open for signature by Regional Economic Integration Organisations. For the purpose of this Convention, a «Regional Economic Integration Organisation» means any organisation which is constituted by sovereign States of a given region which has competence in respect of certain matters governed by this Convention and has been duly authorized to sign and to ratify, accept, approve or accede to this Convention. A reference to a «State Party» or «States Parties» in this Convention, otherwise than in paragraph 2 of Article 1, paragraph 1(b) of Article 3, paragraph (b) of Article 5, Articles 23, 33, 46 and paragraph (b) of Article 57, applies equally to a Regional Economic Integration Organisation. For the purpose of Article 24, the references to «a majority of the States Parties» and «one-third of the States Parties» shall not apply to a Regional Economic Integration Organisation.

3. This Convention shall be subject to ratification by States and by Regional Economic Integration Organisations which have signed it.

4. Any State or Regional Economic Integration Organisation which does not sign this Convention may accept, approve or accede to it at any time.

5. Instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the International Civil Aviation Organization, which is hereby designated the Depositary.

6. This Convention shall enter into force on the sixtieth day following the date of deposit of the thirtieth instrument of ratification, acceptance, approval or accession with the Depositary between the States which have deposited such instrument. An instrument deposited by a Regional Economic Integration Organisation shall not be counted for the purpose of this paragraph.

7. For other States and for other Regional Economic Integration Organisations, this Convention shall take effect sixty days following the date of deposit of the instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

8. The Depositary shall promptly notify all signatories and States Parties of:

   1. each signature of this Convention and date thereof;

   2. each deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or accession and date thereof;

   3. the date of entry into force of this Convention;

   4. the date of the coming into force of any revision of the limits of liability established under this Convention;

   5. any denunciation under Article 54.

Article 54

Denunciation

1. Any State Party may denounce this Convention by written notification to the Depositary.

2. Denunciation shall take effect one hundred and eighty days following the date on which notification is received by the Depositary.

Article 55

Relationship with other Warsaw Convention instruments

This Convention shall prevail over any rules which apply to international carriage by air:

1. between States Parties to this Convention by virtue of those States commonly being Party to

   1. the Convention for the Unification of Certain Rules relating to International Carriage by Air signed at Warsaw on 12 October 1929 (hereinafter called the Warsaw Convention);

   2. the Protocol to amend the Convention for the Unification of Certain Rules relating to International Carriage by Air signed at Warsaw on 12 October 1929, done at The Hague on 28 September 1955 (hereinafter called The Hague Protocol);

   3. the Convention, Supplementary to the Warsaw Convention, for the Unification of Certain Rules relating to International Carriage by Air Performed by a Person other than the Contracting Carrier, signed at Guadalajara on 18 September 1961 (hereinafter called the Guadalajara Convention);

   4. the Protocol to amend the Convention for the Unification of Certain Rules relating to International Carriage by Air signed at Warsaw on 12 October 1929 as amended by the Protocol done at The Hague on 28 September 1955, signed at Guatemala City on 8 March 1971 (hereinafter called the Guatemala City Protocol);

   5. Additional Protocol Nos. 1 to 3 and Montreal Protocol No. 4 to amend the Warsaw Convention as amended by The Hague Protocol or the Warsaw Convention as amended by both The Hague Protocol and the Guatemala City Protocol, signed at Montreal on 25 September 1975 (hereinafter called the Montreal Protocols); or

2. within the territory of any single State Party to this Convention by virtue of that State being Party to one or more of the instruments referred to in sub-paragraphs (a) to (e) above.

Article 56

States with more than one system of law

1. If a State has two or more territorial units in which different systems of law are applicable in relation to matters dealt with in this Convention, it may at the time of signature, ratification, acceptance, approval or accession declare that this Convention shall extend to all its territorial units or only to one or more of them and may modify this declaration by submitting another declaration at any time.

2. Any such declaration shall be notified to the Depositary and shall state expressly the territorial units to which the Convention applies.

3. In relation to a State Party which has made such a declaration:

   1. references in Article 23 to «national currency» shall be construed as referring to the currency of the relevant territorial unit of that State; and

   2. the reference in Article 28 to «national law» shall be construed as referring to the law of the relevant territorial unit of that State.

Article 57

Reservations

No reservation may be made to this Convention except that a State Party may at any time declare by a notification addressed to the Depositary that this Convention shall not apply to:

1. international carriage by air performed and operated directly by that State Party for non-commercial purposes in respect to its functions and duties as a sovereign State; and/or

2. the carriage of persons, cargo and baggage for its military authorities on aircraft registered in or leased by that State Party, the whole capacity of which has been reserved by or on behalf of such authorities.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned Plenipotentiaries, having been duly authorized, have signed this Convention.

DONE at Montreal on the 28th day of May of the year one thousand nine hundred and ninety-nine in the English, Arabic, Chinese, French, Russian and Spanish languages, all texts being equally authentic. This Convention shall remain deposited in the archives of the International Civil Aviation Organization, and certified copies thereof shall be transmitted by the Depositary to all States Parties to this Convention, as well as to all States Parties to the Warsaw Convention, The Hague Protocol, the Guadalajara Convention, the Guatemala City Protocol and the Montreal Protocols.

Overenskomst om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring (Montreal, 28. Mai 1999)

PARTENE I DENNE OVERENSKOMST,

SOM ERKJENNER at Overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, heretter kalt «Warszawa-overenskomsten» og andre beslektede instrumenter har bidratt betydelig til harmoniseringen av internasjonal privatrett på luftfartsområdet,

SOM ERKJENNER nødvendigheten av å modernisere og styrke Warszawa-overenskomsten og beslektede regelverk,

SOM ERKJENNER betydningen av å sikre vern av forbrukernes interesser i internasjonal luftbefordring og nødvendigheten av en rimelig erstatning basert på prinsippet om gjenoppretting av skade,

SOM BEKREFTER PÅ NY at en ordnet utvikling innen internasjonal luftbefordring og en smidig avvikling i trafikken av passasjerer, reisegods eller annet gods er ønskelig, i samsvar med prinsippene og målsetningene i Overenskomst om internasjonal sivil luftfart, undertegnet i Chicago 7. desember 1944,

SOM ER OVERBEVIST om at statenes vedtakelse av felles tiltak for å harmonisere ytterligere og lovfeste visse regler for internasjonal luftbefordring, er den beste måten å kunne oppnå en rettferdig balanse mellom de ulike interesser,

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Virkeområde

1. Denne overenskomst gjelder all internasjonal befordring av passasjerer, reisegods eller annet gods som utføres av luftfartøy mot betaling. Den gjelder også for befordring med luftfartøy som utføres vederlagsfritt av et luftfartsselskap.

2. I denne overenskomst betyr uttrykket internasjonal befordring enhver befordring - selv om den avbrytes eller luftfartøy skiftes underveis - der avgangsstedet og bestemmelsesstedet etter fraktavtalen enten ligger innenfor to parters territorium, eller innenfor én parts territorium når et avtalt mellomlandingssted ligger innenfor en annen stats territorium, selv om denne stat ikke er en part. Befordring mellom to steder innenfor en enkelt parts territorium, uten at mellomlanding på annen stats territorium er avtalt, regnes ikke for internasjonal etter denne overenskomst.

3. En befordring som skal utføres av flere etterfølgende fraktførere, anses ved anvendelsen av denne overenskomst som én befordring når den av partene betraktes som en sammenhengende befordring, uansett om det er sluttet en enkelt avtale eller flere avtaler; befordringen taper ikke sin internasjonale karakter ved at én eller flere av avtalene i sin helhet skal gjennomføres innenfor én og samme stats territorium.

4. Denne overenskomst gjelder også for befordring omhandlet i kapittel V, etter de vilkår som er fastsatt i nevnte kapittel.

Artikkel 2

Befordring utført av staten og befordring av postsendinger

1. Denne overenskomst gjelder befordring utført av staten eller andre offentligrettslige juridiske personer, forutsatt den faller inn under vilkårene fastsatt i artikkel 1.

2. Ved befordring av postsendinger skal fraktføreren bare stå ansvarlig overfor vedkommende postvesen i samsvar med reglene som får anvendelse på forholdet mellom fraktførere og postvesen.

3. Bortsett fra bestemmelsene i nr. 2 i denne artikkel, får denne overenskomstens bestemmelser ikke anvendelse for befordring av postsendinger.

Kapittel II

Dokumentasjon og partenes forpliktelser i forbindelse med befordring av passasjerer, reisegods og annet gods

Artikkel 3

Passasjerer og reisegods

1. Ved befordring av passasjerer skal det utstedes et individuelt eller kollektivt befordringsdokument som inneholder:

   1. avgangsstedets og bestemmelsesstedets navn,

   2. dersom avgangssted og bestemmelsessted ligger innenfor én parts territorium, og én eller flere avtalte mellomlandinger skal foretas innenfor en annen stats territorium, skal minst ett slikt mellomlandingssted angis.

2. Ethvert annet middel som inneholder opplysningene angitt i nr. 1, kan erstatte utstedelse av dokumentet nevnt i nr. 1. Dersom et slikt annet middel benyttes, skal fraktføreren tilby passasjerene å utstede et skriftlig dokument som fastslår opplysningene som oppbevares på denne måten.

3. Fraktføreren skal utlevere en reisegodskvittering for hvert stykke innskrevet reisegods.

4. Passasjeren skal få skriftlig opplysning om at når denne overenskomst får anvendelse, regulerer den og kan begrense fraktførernes erstatningsansvar ved død eller personskade, ved ødeleggelse eller tap av eller skade på reisegods samt ved forsinkelse.

5. Om bestemmelsene i de foregående numre ikke overholdes, er fraktavtalen likevel gyldig og underlagt reglene i denne overenskomst, herunder reglene om begrensning av ansvar.

Artikkel 4

Gods

1. Ved befordring av gods skal det utstedes et luftfraktbrev.

2. Ethvert annet middel som inneholder en registrering av den befordring som skal utføres, kan erstatte utstedelse av et luftfraktbrev. Dersom et slikt annet middel benyttes, skal fraktføreren etter anmodning utstede til avsender en godskvittering for godset som identifiserer forsendelsen og gir tilgang til opplysningene registrert med dette middelet.

Artikkel 5

Innholdet i luftfraktbrevet eller godskvitteringen

Luftfraktbrevet eller godskvitteringen skal inneholde:

1. avgangsstedets og bestemmelsesstedets navn,

2. dersom avgangssted og bestemmelsessted ligger innenfor én parts territorium, og én eller flere avtalte mellomlandinger skal foretas innenfor en annen stats territorium, skal minst ett slikt mellomlandingssted angis,

3. forsendelsens vekt.

Artikkel 6

Dokument om godsets art

Avsender kan, om nødvendig, bli bedt om å oppfylle de formaliteter som kreves av tollvesen, politi og liknende offentlige myndigheter om fremvisning av et dokument som angir godsets art. Denne bestemmelsen medfører ingen plikt, forpliktelse eller ansvar for fraktføreren.

Artikkel 7

Beskrivelse av luftfartsbrevet

1. Luftfraktbrevet utferdiges av avsender i tre originaleksemplarer.

2. Det første eksemplaret skal merkes med påtegningen «for fraktføreren» og undertegnes av avsenderen. Det andre eksemplaret skal merkes med påtegningen «for mottakeren»; det skal undertegnes både av avsenderen og fraktføreren. Det tredje eksemplaret undertegnes av fraktføreren og leveres tilbake til avsenderen etter at godset er mottatt.

3. Fraktførerens og avsenderens underskrifter kan vært trykket eller erstattes med stempel.

4. Har fraktføreren utstedt luftfraktbrevet etter begjæring fra avsenderen, anses han, inntil det motsatte bevises, å ha opptrådt på avsenderens vegne.

Artikkel 8

Dokumentasjon på antall kolli

Når det er flere kolli:

1. har fraktføreren rett til å kreve at avsenderen utferdiger særskilte luftfraktbrev.

2. har avsenderen rett til å kreve at fraktføreren utsteder særskilte godskvitteringer, når andre midler nevnt i artikkel 4 nr. 2 benyttes.

Artikkel 9

Manglende oppfyllelse av kravet til dokumentasjon

Om bestemmelsene i artikkel 4 til 8 ikke oppfylles, er fraktavtalen likevel gyldig og underlagt reglene i denne overenskomst, herunder reglene om begrensning av ansvar.

Artikkel 10

Ansvar for opplysninger oppgitt i dokumentene

1. Avsenderen er ansvarlig for riktigheten av de opplysninger om godset som han eller noen på hans vegne oppgir i luftfraktbrevet, eller som han eller noen på hans vegne oppgir til fraktfører for påføring i godskvitteringen eller for registrering med andre midler omhandlet i artikkel 4 nr. 2. Disse bestemmelser gjelder også når personen som opptrer på vegne av avsender også er agent for fraktføreren.

2. Avsender skal bære ansvaret for all skade påført fraktføreren eller enhver annen person som fraktføreren står ansvarlig ovenfor, som følge av at opplysningene oppgitt av avsenderen eller av noen på hans vegne, ikke er forskriftsmessige, er uriktige eller ufullstendige.

3. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 1 og 2 i denne artikkel, skal fraktføreren bære ansvaret for all skade påført avsender eller en annen person som avsender står ansvarlig ovenfor, som følge av at opplysningene oppgitt av fraktføreren eller på hans vegne i godskvitteringen eller registrert med annet middel omhandlet i artikkel 4 nr. 2, ikke er forskriftsmessige, er uriktige eller ufullstendige.

Artikkel 11

Dokumentenes bevisverdi

1. Luftfraktbrevet eller godskvitteringen gjelder som bevis for inngåelse av fraktavtalen, for mottakelse av godset og for vilkårene for transporten som er tatt inn i luftfraktbrevet eller godskvitteringen, om ikke annet blir godtgjort.

2. Opplysninger i luftfraktbrevet eller godskvitteringen om godsets vekt, mål, pakning og antall gjelder som bevis, om ikke annet blir godtgjort; opplysninger om kvantum, volum og godsets tilstand gjelder ikke som bevis mot fraktføreren, med mindre det er angitt i luftfraktbrevet eller godskvitteringen at disse er kontrollert av fraktfører i nærvær av avsender, eller gjelder godsets synlige tilstand.

Artikkel 12

Råderett over godset

1. Forutsatt at avsender oppfyller alle sine forpliktelse etter fraktavtalen, har han rett til å råde over godset ved å ta det tilbake på avgangs- eller bestemmelsesflyplassen, ved å stanse det i tilfelle landing underveis, ved å la det utlevere på bestemmelsesstedet eller underveis til en annen person enn den mottaker som er oppgitt, eller ved å kreve det tilbakesent til avgangsflyplassen. Avsender kan ikke utøve råderetten på en slik måte at det medfører skade for fraktføreren eller andre avsendere, og må tilbakebetale de utgifter som forårsakes av utøvelsen av denne retten.

2. Dersom det er umulig å utføre avsenderens ordre, må fraktføreren straks underrette avsender.

3. Utfører fraktføreren avsenderens ordre uten å kreve at avsenderens eksemplar av luftfraktbrevet eller godskvitteringen forevises, vil fraktfører være ansvarlig for den skade som derved kan påføres den rette innehaver av luftfraktbrevet elle godskvitteringen, men med regress overfor avsenderen.

4. Avsenderens rett opphører samtidig med at mottakerens rett inntrer i samsvar med artikkel 13. Hvis mottakeren imidlertid nekter å ta imot godset, eller ikke kan nås, gjeninntrer avsenderens råderett.

Artikkel 13

Utlevering av godset

1. Unntatt når avsender utøver sin rett etter artikkel 12, har mottaker så snart godset er kommet til bestemmelsesstedet, rett til å be fraktføreren om å utlevere godset til ham mot betaling av de skyldige beløp og etter å ha oppfylt transportvilkårene.

2. Fraktføreren skal underrette mottakeren så snart godset er kommet fram, om ikke annet er avtalt.

3. Dersom fraktføreren innrømmer at godset er tapt, eller det ikke er kommet fram senest syv dager etter at det skulle vært framme, kan mottakeren gjøre gjeldende overfor fraktføreren de rettigheter som følger av fraktavtalen.

Artikkel 14

Avsenders og mottakers adgang til å gjøre sine rettigheter gjeldende

Avsender og mottaker kan henholdsvis, enten de opptrer i egen eller andres interesse, gjøre gjeldende i eget navn alle sine rettigheter i henhold til artiklene 12 og 13, forutsatt at de oppfyller sine forpliktelser etter fraktavtalen.

Artikkel 15

Forholdet mellom avsender og mottaker eller gjensidig forhold til tredjemenn

1. Artiklene 12, 13 og 14 berører verken forholdet mellom avsender og mottaker eller det gjensidige forholdet mellom tredjemenn hvis rettigheter stammer fra avsenderen eller mottakeren.

2. En bestemmelse som avviker fra bestemmelsene i artiklene 12, 13 og 14 skal være uttrykkelig påført luftfraktbrevet eller godskvitteringen.

Artikkel 16

Formaliteter pålagt av tollvesen, politi og andre offentlige myndigheter

1. Avsenderen plikter å gi de opplysninger og fremlegge de dokumenter som er nødvendige for å oppfylle formalitetene pålagt av tollvesen, politi og andre offentlige myndigheter før godset kan utleveres til mottakeren. Avsenderen er ansvarlig overfor fraktføreren for skade som følger av at slike opplysninger eller dokumenter mangler, er ufullstendige eller ikke forskriftsmessige, med mindre skaden skyldes feil begått av fraktføreren eller dennes ansatte eller agenter.

2. Fraktføreren er ikke forpliktet til å undersøke om opplysningene og dokumentene er riktige eller tilstrekkelige.

Kapittel III

Fraktførerens ansvar og skadeserstatningens omfang

Artikkel 17

Dødsulykke eller personskade som rammer passasjerer - skade på reisegods

1. Blir en passasjer drept eller rammet av personskade, er fraktføreren ansvarlig såfremt ulykken som forårsaket død eller skade inntraff om bord på luftfartøyet eller under ombordstigning eller avstigning.

2. Blir innskrevet reisegods ødelagt, tapt eller skadet, er fraktføreren ansvarlig, såfremt hendelsen som forårsaket ødeleggelsen, tapet eller skaden, inntraff om bord på luftfartøyet eller i det tidsrommet det innskrevne reisegods var i fraktførerens varetekt. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig dersom og i den utstrekning skaden skyldtes reisegodsets egen beskaffenhet, feil eller mangel. For ikke innskrevet reisegods, herunder personlige eiendeler, er fraktfører ansvarlig dersom skaden skyldtes feil begått av fraktfører eller dennes ansatte eller agenter.

3. Dersom fraktføreren innrømmer at innskrevet reisegods er tapt eller det ikke er kommet fram senest tjueen dager etter at det skulle vært framme, kan passasjeren gjøre gjeldende overfor fraktføreren de rettigheter som følger av fraktavtalen.

4. Med mindre annet er angitt, betyr uttrykket «reisegods» i denne overenskomst innskrevet og ikke innskrevet reisegods.

Artikkel 18

Skade på gods

1. Blir godset ødelagt, tapt eller skadet, er fraktføreren ansvarlig bare dersom hendelsen som forårsaket ødeleggelsen, tapet eller skaden, er inntruffet under luftbefordringen.

2. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig dersom og i den utstrekning det kan påvises at ødeleggelsen, tapet eller skaden skyldtes ett eller flere av de følgende forhold:

   1. godsets egen beskaffenhet, feil eller mangel,

   2. mangelfull innpakning av godset utført av en annen person enn fraktføreren eller dennes ansatte eller agenter,

   3. en krigshandling eller væpnet konflikt,

   4. en offentlig myndighets handling utført i forbindelse med innførsel, utførsel eller transitt av gods.

3. Luftbefordring etter nr. 1 i denne artikkel omfatter det tidsrommet godset var i fraktførerens varetekt.

4. Tidsrommet for luftbefordringen omfatter ikke befordring på land, til sjøs eller på innenlands vannveier utenfor lufthavn. Blir en slik befordring utført som ledd i gjennomføringen av en luftfraktavtale ved innlasting, utlevering eller omlasting, antas enhver skade å være forårsaket av en hendelse som er inntruffet under luftbefordringen, om ikke annet bevises. Dersom fraktfører uten avsenders samtykke erstatter helt eller delvis den befordring som partene er blitt enige om i luftfraktavtalen, med en annen type befordring, skal denne annen type befordring regnes som en del av befordringstidsrommmet.

Artikkel 19

Forsinkelse

Fraktføreren er ansvarlig for skade som følger av forsinkelse ved luftbefordring av passasjerer, innskrevet reisegods eller annet gods. Fraktføreren skal likevel ikke være ansvarlig for skade forårsaket av forsinkelse dersom han beviser at han, hans ansatte og agenter har truffet alle de forholdsregler som det var rimelig å kreve for å unngå skaden, eller at dette ikke var mulig for dem.

Artikkel 20

Fritak

Beviser fraktføreren at den person som krever erstatning, eller den person som er opphavet til hans eller hennes rettigheter, har forårsaket eller medvirket til skaden ved uaktsomhet, annen feil eller unnlatelse, skal fraktføreren helt eller delvis fritas fra sitt ansvar overfor denne personen i den utstrekning slik uaktsomhet, feil eller unnlatelse forårsaket eller bidro til skaden. Når et erstatningskrav fremmes av en annen person enn passasjeren som følge av at en passasjer er drept eller skadd, skal fraktfører likeledes helt eller delvis fritas fra sitt ansvar i den utstrekning fraktføreren beviser at denne passasjerens uaktsomhet, feil eller unnlatelse forårsaket eller bidro til skaden. Denne artikkel gjelder alle bestemmelser om ansvar i denne overenskomst, herunder artikkel 21.

Artikkel 21

Erstatning i tilfelle en passasjer rammes av dødsulykke eller personskade

1. For skader omhandlet i artikkel 17 nr. 1 som ikke overskrider 100.000 spesielle trekkrettigheter per passasjer, skal fraktføreren ikke kunne utelukke eller begrense sitt erstatningsansvar.

2. Fraktføreren skal ikke være ansvarlig for skader omhandlet i artikkel 17 nr. 1 når disse overstiger 100.000 spesielle trekkrettigheter per passasjer, dersom fraktføreren kan bevise at:

   1. slik skade ikke skyldtes uaktsomhet, annen feil eller unnlatelse begått av fraktfører eller dennes ansatte eller agenter, eller

   2. slik skade utelukkende skyldtes uaktsomhet, annen feil eller unnlatelse begått av tredjemann.

Artikkel 22

Begrensning av ansvar i forbindelse med forsinkelse, reisegods og gods

1. Ved skade forårsaket av forsinkelse definert i artikkel 19 med hensyn til befordring av personer, er fraktførerens ansvar for hver passasjer begrenset til 4.150 spesielle trekkrettigheter.

2. For befordring av reisegods er fraktførerens ansvar i tilfelle ødeleggelse, tap eller forsinkelse begrenset til 1.000 spesielle trekkrettigheter for hver passasjer, med mindre passasjeren ved overlevering av det innskrevne reisegodset til fraktføreren spesielt har oppgitt den verdi som er knyttet til utleveringen på bestemmelsesstedet, og har betalt det frakttillegget som eventuelt kreves. I så fall har fraktføreren plikt til å utbetale inntil det beløp som er oppgitt, med mindre han beviser at dette beløpet er større enn passasjerens reelle verdi ved utleveringen på bestemmelsesstedet.

3. Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar i tilfelle ødeleggelse, tap, skade eller forsinkelse begrenset til 17 spesielle trekkrettigheter per kilo, med mindre avsender ved overlevering av kolli til fraktføreren spesielt har oppgitt den verdi som er knyttet til utleveringen på bestemmelsesstedet, og har betalt det frakttillegget som eventuelt kreves. I så fall har fraktføreren plikt til å utbetale inntil det beløp som er oppgitt, med mindre han beviser at dette beløpet er større enn avsenderens reelle verdi ved utleveringen på bestemmelsesstedet.

4. Dersom en del av godset eller en gjenstand som inngår i godset ødelegges, kommer bort, skades eller forsinkes, skal bare den samlede vekten av det eller de berørte kolli regnes med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom ødeleggelsen, tapet, skaden eller forsinkelsen av en del av godset, eller av en gjenstand som inngår i godset, innvirker på verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev eller godskvittering, eller dersom slike ikke er blitt utstedt, av den samme registreringen med annet middel omhandlet i artikkel 4 nr. 2, skal imidlertid også den samlede vekten av denne eller disse kolli regnes med når av grensen for ansvaret skal bestemmes.

5. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 i denne artikkel gjelder ikke dersom det bevises at skaden skyldtes en handling eller unnlatelse fra fraktførerens, hans ansattes eller agenters side begått i den hensikt å volde skade, enten uoverveid eller vel vitende om at det sannsynligvis ville medføre skade, såfremt det også bevises, når handlingen eller unnlatelsen skyldtes en ansatt eller agent, at disse handlet innenfor rammen av sin tjeneste.

6. Grensene beskrevet i artikkel 21 og i denne artikkel hindrer ikke at retten, i samsvar med egen lovgivning, i tillegg kan tilkjenne saksøkeren i sin helhet eller delvis saksomkostningene eller andre utgifter som saken har medført, inklusive renter. Den foregående bestemmelse skal ikke gjelde dersom beløpet på den skadeserstatning som tilkjennes, uten å medregne saksomkostninger og andre utgifter som saken har medført, ikke overstiger det beløp som fraktføreren har tilbudt saksøker skriftlig innen en frist på seks måneder regnet fra den dag hendelsen som forårsaket skaden inntraff, eller før saken ble reist, dersom denne inntreffer senere.

Artikkel 23

Omregning av pengeenheter

1. Beløpene i spesielle trekkrettigheter som er nevnt i denne overenskomst skal anses å vise til spesielle trekkrettigheter definert av Det internasjonale pengefond. Omregningen av disse beløpene i nasjonal valuta skal i tilfelle rettssak skje etter disse valutaenes verdi i spesielle trekkrettigheter på den dag dom blir avsagt. Verdien, uttrykt i spesielle trekkrettigheter, av den nasjonale valuta til en part som er medlem av Det internasjonale pengefond, beregnes etter den metoden Det internasjonale pengefond anvender for sine operasjoner og transaksjoner og som gjelder på den dag dom blir avsagt. Verdien, uttrykt i spesielle trekkrettigheter, av den nasjonale valuta til en part som ikke er medlem av Det internasjonale pengefond, beregnes på den måten vedkommende stat har fastsatt.

2. Stater som ikke er medlem av Det internasjonale pengefond og der lovgivningen ikke tillater anvendelse av nr. 1 i denne artikkel, kan imidlertid ved ratifikasjon eller tiltredelse eller på ethvert senere tidspunkt, avgi erklæring om at fraktførerens ansvarsgrense etter artikkel 21 er fastsatt til 1.500.000 pengeenheter per passasjer i rettssaker på deres territorium, 62.500 pengeenheter per passasjer med hensyn til artikkel 22 nr. 1, 15.000 pengeenheter per passasjer med hensyn til artikkel 22 nr. 2 og 250 pengeenheter per kilo med hensyn til artikkel 22 nr. 3. Denne pengeenheten tilsvarer sekstifem og et halvt milligram gull med en finhetsgrad på 900 tusendeler. Beløpene kan omregnes til vedkommende nasjonale valuta i runde tall. Omregning av beløpene til nasjonal valuta skal skje i samsvar med lovgivningen i vedkommende stat.

3. Beregningen nevnt i siste punktum i nr. 1 i denne artikkel og omregningen nevnt i nr. 2 i denne artikkel skal utføres på en slik måte at de, i den grad det er mulig, uttrykker i partens nasjonale valuta den samme reelle verdi på beløpene fastsatt i artikkel 21 og 22 som den som ville bli resultatet av anvendelsen av de første tre punktum i nr. 1 i denne artikkel. Partene skal meddele depositaren sine beregningsmetoder i henhold til nr. 1 i denne artikkel eller resultatene av omregningen i henhold til nr. 2 i denne artikkel, avhengig av det enkelte tilfelle, ved deponeringen av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument til denne overenskomst og hver gang det skjer en endring i disse metodene eller resultatene.

Artikkel 24

Revisjon av ansvarsgrensene

1. Med mindre annet følger av artikkel 25 i denne overenskomst og med forbehold for nr. 2 nedenfor, skal ansvarsgrensene beskrevet i artikkel 21, 22 og 23 revideres av depositaren hvert femte år, den første revisjonen skjer ved utgangen av femte år etter denne overenskomstens ikrafttredelse, eller, dersom overenskomsten ikke trer i kraft innen fem år etter at den først ble åpnet for undertegning, innen det første året etter dens ikrafttredelse, der det anvendes en inflasjonsfaktor som tilsvarer samlet inflasjonsrate siden forrige revisjon, eller dersom det gjelder første revisjon, siden den dag overenskomsten trådte i kraft. Måling av den inflasjonsraten som skal benyttes for å bestemme inflasjonsfaktoren, tilsvarer den veidde årlige gjennomsnittlig økning eller nedgang i konsumprisindeksen i de statene hvis valutaer inngår i den spesielle trekkrettighet nevnt i artikkel 23 nr. 1.

2. Dersom revisjonen omhandlet i foregående nummer fastslår at inflasjonsfaktoren har oversteget 10 prosent, skal depositaren gi underretning til partene om en revisjon av ansvarsgrensene. Enhver slik revisjon får virkning seks måneder etter at det er gitt underretning om revisjon til partene. Dersom et flertall av partene innen tre måneder etter slik underretning til partene meddeler at de er uenige, får revisjonen ikke virkning og Depositaren forelegger saken for et partsmøte. Depositaren skal omgående underrette alle parter om ikrafttredelse av en revisjon.

3. Prosedyren omhandlet i nr. 2 i denne artikkel skal til enhver tid få anvendelse, uten hensyn til nr. 1 i denne artikkel, når en tredel av statene uttrykker ønske om det og forutsatt at inflasjonsfaktoren omhandlet i nr. 1 har steget mer enn 30% siden forrige revisjon, eller siden denne overenskomstens ikrafttredelsesdato dersom det ikke er foretatt revisjon tidligere. Senere revisjoner etter prosedyren beskrevet i nr. 1 i denne artikkel skal skje hvert femte år fra utløpet av det femte året regnet fra datoen for revisjon etter dette nummer.

Artikkel 25

Fastsettelse av ansvarsgrenser

En fraktfører kan bestemme at fraktavtalen skal ha høyere ansvarsgrenser enn de som er fastsatt i denne overenskomst, eller at den ikke skal ha noen ansvarsgrense.

Artikkel 26

Ugyldige kontraktbestemmelser

En bestemmelse som fritar fraktføreren for ansvar eller som fastsetter lavere ansvarsgrense enn den som er fastsatt i denne overenskomst, er ikke gyldig, men at en slik bestemmelse er ugyldige innebærer ikke at hele fraktavtalen er ugyldig, idet denne forblir underlagt bestemmelsene i denne overenskomst.

Artikkel 27

Frihet til å inngå fraktavtale

Intet i denne overenskomst skal forhindre en fraktfører i å avslå å inngå fraktavtale, i å gi avkall på forsvarsmuligheter i henhold til overenskomsten, eller i å fastsette vilkår som ikke er i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

Artikkel 28

Utbetaling av forskudd

Ved flyulykker som fører til at passasjerer blir drept eller skadet, skal fraktføreren, dersom det kreves etter nasjonal rett, omgående foreta utbetaling av forskudd til fysiske personer eller personer som har rett til erstatning, slik at de kan dekke sine umiddelbare økonomiske behov. Slike forskudd skal ikke anses som innrømmelse av ansvar og kan trekkes fra beløp som fraktføreren senere utbetaler i erstatninger.

Artikkel 29

Hjemmel for erstatningskrav

I forbindelse med befordring av passasjerer, reisegods og annet gods, kan en erstatningssak, enten det er på grunnlag av denne overenskomst, en fraktavtale eller rettsstridig handling utenfor kontrakt eller av annen grunn, bare reises på de vilkår og innenfor de ansvarsgrenser som er fastsatt i denne overenskomst, med forbehold for spørsmålet om hvilke personer som har rett til å reise sak og hvilke rettigheter de respektivt har. I alle saker av denne type, kan det ikke utbetales straffeerstatning, eksemplarisk erstatning eller erstatning for annet enn skade eller tap.

Artikkel 30

Ansatte, agenter - samlet erstatningskrav

1. Dersom det blir reist sak mot en av fraktførerens ansatte eller agenter som følge av skade omhandlet i denne overenskomst, skal slik ansatt eller agent, dersom de beviser at de har handlet innenfor rammen av sin tjeneste, ha rett til å påberope seg de samme vilkår og ansvarsgrenser som fraktføreren selv etter denne overenskomst.

2. I så fall kan det samlede erstatningsbeløp som utbetales av fraktfører, fraktførerens ansatte og agenter ikke overstige de nevnte ansvarsgrenser.

3. Med unntak av frakt av gods får bestemmelsene i nr. 1 og 2. i denne artikkel ikke anvendelse dersom det bevises at skaden skyldes en handling eller unnlatelse fra en ansatts eller agents side, begått med hensikt for å volde skade, uoverveid eller vel vitende om at det sannsynligvis ville føre til skade.

Artikkel 31

Reklamasjonsfrist

1. Blir innskrevet reisegods eller annet gods utlevert uten at den rettmessige mottakeren klager, antas godset, om ikke annet blir godtgjort, å være utlevert i god forfatning og i samsvar med befordringsdokumentet eller med opplysningene registrert med annet middel nevnt i artikkel 3 nr. 2 og i artikkel 4 nr. 2.

2. Er godset skadet, må den rettmessige mottakeren sende klage til fraktføreren umiddelbart etter at skaden er oppdaget, og senest innen sju dager for innskrevet reisegods og fjorten dager for annet gods, regnet fra mottakelse. Ved forsinkelse må klagen sendes senest innen tjueen dager regnet fra den dag reisegodset eller annet gods ble stilt til rådighet for mottakeren.

3. Enhver klage må være skriftlig og levert eller oversendt innen fristens utløp.

4. Hvis ingen klage foreligger innen de ovennevnte frister, kan det ikke reises erstatningskrav mot fraktføreren, med mindre han har handlet svikaktig.

Artikkel 32

Når ansvarlig person er død

Er den ansvarlige person død, kan det reises erstatningssøksmål i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst mot de som rettslig representerer boet etter denne person.

Artikkel 33

Verneting

1. Erstatningssøksmål må reises innenfor én av partenes territorium, etter saksøkerens valg, enten for domstolen på fraktførerens bosted eller på det stedet der bedriften har sitt hovedkontor eller på forretningsstedet der fraktavtalen er inngått, eller for domstolen på bestemmelsesstedet.

2. Når det gjelder skade som følge av at en passasjer er blitt drept eller skadd, kan det reises erstatningssøksmål for en av domstolene nevnt i nr. 1 i denne artikkel eller på territoriet til en part der passasjeren hadde sin faste hovedbopel på det tidspunkt ulykken inntraff, og som fraktføreren driver luftfartstrafikk for passasjerer til og fra, enten med egne luftfartøy eller med luftfartøy tilhørende en annen fraktfører i henhold til en forretningsavtale, og der denne fraktføreren driver sin luftfartsvirksomhet fra lokaler som han selv eller en annen fraktfører som han har inngått en forretningsavtale med, leier eller er eier av.

3. For formålet i nr. 2 betyr :

   1. «forretningsavtale»: en avtale av annen type enn agentavtale inngått mellom fraktførere om felles tjenester for frakt av passasjerer med fly.

   2. «fast hovedbopel»: betyr passasjerens eneste faste og permanente oppholdssted på ulykkestidspunktet. Passasjerens nasjonalitet er ikke den avgjørende faktor i denne sammenheng.

4. Rettergangen bestemmes av den rett som gjelder for domstolen saken er forelagt.

Artikkel 34

Voldgift

1. Med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel, kan partene i en fraktavtale for gods fastsette at enhver tvist om fraktførerens ansvar etter denne overenskomst skal avgjøres ved voldgift. Slik avtale nedfelles skriftlig.

2. Voldgiftsbehandlingen skal finne sted, etter saksøkerens eget valg, innenfor én av domstolene nevnt i artikkel 33.

3. Voldgiftsmannen eller voldgiftsdomstolen skal anvende bestemmelsene i denne overenskomst.

4. Bestemmelsene i nr. 2 og 3 i denne artikkel skal anses å inngå i enhver voldgiftsbestemmelse eller voldgiftsavtale, og ethvert vilkår i en slik bestemmelse eller avtale som er i strid med dette, skal være ugyldig.

Artikkel 35

Foreldelsesfrist

1. Erstatningskravet faller bort hvis ikke søksmål er reist innen en frist på to år regnet fra luftfartøyets ankomst til bestemmelsesstedet, eller fra den dag det skulle ha kommet fram, eller den dag befordringen ble avbrutt.

2. Framgangsmåten for beregning av fristen skal skje etter loven i det land hvor saken reises.

Artikkel 36

Etterfølgende fraktførere

1. I tilfeller der en befordring skal utføres av flere fraktførere etter hverandre og befordringen faller inn under definisjonen i artikkel 1 nr. 3, er enhver fraktfører som påtar seg å frakte passasjerer, reisegods eller annet gods, underlagt reglene fastsatt i denne overenskomst og ansees å være part i fraktavtalen i den utstrekning fraktavtalen omfatter den delen av befordringen som utføres under denne fraktførerens kontroll.

2. Ved denne typen befordring kan en passasjer eller hans rettsetterfølgere bare reise søksmål mot den fraktføreren som har utført den delen av befordringen der ulykken eller forsinkelsen inntraff, unntatt i tilfeller der den første fraktføreren, etter uttrykkelig avtale, har påtatt seg ansvaret for hele reisen.

3. Når det gjelder reisegods eller annet gods, har en passasjer eller avsender rett til å reise søksmål mot den første fraktføreren, og en passasjer eller rettmessig mottaker har rett til å reise søksmål mot den siste fraktføreren, og begge kan dessuten reise søksmål mot den fraktføreren som har utført den delen av befordringen der ødeleggelsen, tapet, skaden eller forsinkelsen inntraff. Disse fraktførerne er solidarisk ansvarlige overfor passasjeren, avsenderen eller mottakeren.

Artikkel 37

Adgang til regress mot tredjemann

Denne overenskomst skal på ingen måte ha innvirkning på spørsmålet om en person som er ansvarlig for skade etter overenskomstens bestemmelser, har rett til å søke regress overfor en annen person.

Kapittel IV

Sammensatt befordring

Artikkel 38

Sammensatt befordring

1. Ved sammensatt befordring som delvis utføres med luftfartøy og delvis med annet transportmiddel, gjelder bestemmelsene i denne overenskomst bare luftbefordringen, med forbehold for artikkel 18 nr. 4, og forutsatt at befordringen oppfyller vilkårene i artikkel 1.

2. Intet i denne overenskomst skal være til hinder for at partene, ved sammensatt befordring, tar inn i luftbefordringsdokumentet vilkår som gjelder andre befordringsmåter, forutsatt at overenskomstens bestemmelser overholdes med hensyn til luftbefordringen.

Kapittel V

Luftbefordring utført av en annen person enn den avtalesluttende fraktføreren

Artikkel 39

Avtalesluttende fraktfører - utførende fraktfører

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder når en person (heretter kalt «den avtalesluttende fraktfører») inngår en fraktavtale underlagt denne overenskomst med en passasjer eller avsender eller med en person som opptrer på vegne av passasjeren eller avsenderen, og en annen person (heretter kalt «den utførende fraktføreren») utfører hele eller en del av befordringen etter fullmakt fra den avtalesluttende fraktføreren, men ikke er en etterfølgende fraktfører etter denne overenskomst med hensyn til denne delen. Slik fullmakt formodes gitt, om ikke annet kan bevises.

Artikkel 40

Den avtalesluttende og den utførende fraktførerens respektive ansvar

Dersom en utførende fraktfører utfører hele eller en del av en befordring som i henhold til fraktavtalen omhandlet i artikkel 39 er underlagt denne overenskomst, skal både den avtalesluttende og den utførende fraktfører, med mindre annet er fastsatt i dette kapittel, være underlagt reglene i denne overenskomst, den førstnevnte for hele befordringen oppgitt i fraktavtalen, og den sistnevnte bare for befordringen denne utfører.

Artikkel 41

Gjensidig ansvar

1. Handlinger og unnlatelser begått av den utførende fraktførerens ansatte eller agenter som har opptrådt innenfor rammen av sin tjeneste, skal i forbindelse med befordringen utført av den utførende fraktføreren, også anses som den avtalesluttende fraktførerens handlinger og unnlatelser.

2. Handlinger og unnlatelser begått av den avtalesluttende fraktførerens ansatte eller agenter som har opptrådt innenfor rammen av sin tjeneste, skal i forbindelse med befordringen utført av den utførende fraktføreren, også anses som den utførende fraktførerens handlinger og unnlatelser. En slik handling eller unnlatelse skal likevel ikke påføre den utførende fraktføreren et erstatningsansvar som er høyere enn de beløp som er fastsatt i artikkel 21, 22, 23 og 24. En særavtale der den avtalesluttende fraktføreren påtar seg forpliktelser som ikke er pålagt etter denne overenskomst, eller gir avkall på rettigheter eller forsvarsmidler fastsatt i denne overenskomst, eller spesielt oppgir verdi knyttet til utlevering på bestemmelsesstedet omhandlet i artikkel 22 i denne overenskomst, skal ikke ha virkning for den utførende fraktføreren, med mindre sistnevnte har gitt sitt samtykke til det.

Artikkel 42

Underretning om klager og instrukser

Klager eller instrukser som skal meddeles fraktføreren etter denne overenskomst, skal ha den samme virkning enten den rettes til den avtalesluttende fraktføreren eller til den utførende fraktføreren. Instrukser omhandlet i artikkel 12 skal imidlertid bare få virkning når de rettes til den avtalesluttende fraktføreren.

Artikkel 43

Ansatte og agenter

I forbindelse med befordring utført av en utførende fraktfører, skal en ansatt eller agent tilhørende denne fraktføreren eller den avtalesluttende fraktføreren, dersom de beviser at de har handlet innenfor rammen av sin tjeneste, ha rett til å nyte godt av de samme vilkår og ansvarsgrenser som etter overenskomsten gjelder for den fraktføreren de arbeider for, med mindre det kan bevises at vedkommende har opptrådt på en måte som forhindrer at ansvarsgrensene kan påberopes etter denne overenskomst.

Artikkel 44

Samlet skadeserstatning

I forbindelse med befordring utført av en utførende fraktfører, kan det samlede beløpet på den skadeserstatningen som kan oppnås fra denne fraktføreren, den avtalesluttende fraktfører og deres ansatte og agenter når disse har handlet innenfor rammen av sin tjeneste, ikke overstige det høyeste beløpet som kan forlanges enten av den avtalesluttende fraktfører eller den utførende fraktfører i henhold til denne overenskomst, men ingen av personene nevnt i denne artikkel kan holdes ansvarlig for beløp utover den grense som gjelder for denne person.

Artikkel 45

Mottaker av erstatningssøksmål

Ethvert erstatningssøksmål som gjelder befordring utført av en utførende fraktfører, kan etter saksøkers eget valg reises mot denne fraktføreren eller den avtalesluttende fraktfører eller mot begge, sammen eller hver for seg. Dersom det reises søksmål bare mot den ene av disse fraktførerne, skal denne fraktføreren ha rett til å reise intervensjonssøksmål mot den andre fraktføreren for den domstolen der saken er reist; intervensjonssøksmålet og dens rettsvirkninger avgjøres etter denne domstolens rett.

Artikkel 46

Annen domsmyndighet

Ethvert erstatningsspørsmål i henhold til artikkel 45 skal etter saksøkers eget valg reises på territoriet til en av partene, enten ved en av de domstolene der et søksmål kan reises mot den avtalesluttende fraktføreren, i samsvar med artikkel 33, eller ved den domstol som har domsmyndighet på det sted der den utførende fraktføreren har sitt bosted eller på sitt hovedforretningssted.

Artikkel 47

Ugyldige kontraktvilkår

Enhver bestemmelse i en avtale som tar sikte på å frita den avtalesluttende eller den utførende fraktføreren for deres ansvar i henhold til dette kapittel, eller å fastsette en lavere ansvarsgrense enn det som er fastsatt i dette kapittel, er uten gyldighet, men fraktavtalen for øvrig er likevel gyldig og underlagt bestemmelsene i dette kapittel.

Artikkel 48

Forholdet mellom den avtalesluttende og den utførende fraktføreren

Med forbehold for artikkel 45, kan ingen bestemmelse i dette kapittel tolkes slik at den berører de rettigheter og forpliktelser som gjelder mellom fraktførere, herunder enhver rett til å søke regress eller skadeserstatning.

Kapittel VI

Andre bestemmelser

Artikkel 49

Obligatorisk anvendelse

Alle forbehold i fraktavtalen og alle særavtaler inngått forut for skaden der partene fraviker bestemmelsene i denne overenskomst enten ved å fastsette hvilken rett som skal anvendes, eller ved å endre reglene om verneting, skal være ugyldige.

Artikkel 50

Forsikring

Partene skal stille krav om at deres fraktførere tegner tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt ansvar etter denne overenskomst. En fraktfører skal kunne fremvise bevis overfor den stat som er bestemmelsesstedet for fraktførerens tjenester, for at han har tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt ansvar etter denne overenskomst.

Artikkel 51

Befordring utført under ekstraordinære omstendigheter

Bestemmelsene i artikkel 3 til 5, 7 og 8 om befordringsdokument får ikke anvendelse når befordring utføres under ekstraordinære omstendigheter utenom fraktførerens normale drift.

Artikkel 52

Definisjon av uttrykket «dag»

Med uttrykket «dager» benyttet i denne overenskomst menes kalenderdager og ikke arbeidsdager.

Kapittel VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 53

Undertegning, ratifikasjon og ikrafttredelse

1. Denne overenskomst skal være åpen for undertegning i Montreal 28. mai 1999 av statene som har deltatt i Den internasjonale konferanse om luftfartsrett, som ble holdt i Montreal 10. - 28. mai 1999. Etter 28. mai 1999 skal overenskomsten være åpen for undertegning av alle stater ved Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonens hovedsete i Montreal til den trer i kraft i samsvar med nr. 6 i denne artikkel.

2. Denne overenskomst skal likeledes være åpen for undertegning av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon. For formålet i denne overenskomst betyr en «regional organisasjon for økonomisk integrasjon» enhver organisasjon opprettet av uavhengige stater i en bestemt region, som har kompetanse på visse områder som reguleres av denne overenskomst, og som har fått behørig fullmakt til å undertegne og ratifisere, godta, godkjenne eller tiltre denne overenskomst. En henvisning til en « part» eller «partene» i denne overenskomst, unntatt i artikkel 1 nr. 2, artikkel 3 nr. 1 b), artikkel 5 bokstav b), artikkel 23, 33, 46 og artikkel 57 bokstav b), gjelder likeledes regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon. For formålet i artikkel 24 skal henvisninger til «et flertall av partene» og «en tredel av partene» ikke gjelde regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon.

3. Denne overenskomst skal ratifiseres av statene og av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som har undertegnet den.

4. Enhver stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som ikke undertegner denne overenskomst, kan godta, godkjenne eller tiltre den når som helst.

5. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon, som herved utpekes til depositar.

6. Denne konvensjon skal på den sekstiende dag etter den dag det trettiende ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert hos depositaren tre i kraft mellom statene som har deponert et slikt dokument. Et dokument som deponeres av en regional organisasjon for økonomisk integrasjon skal ikke regnes med for formålet i dette nummer.

7. For andre stater og andre regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal denne overenskomst få virkning seksti dager etter den dag ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert.

8. Depositaren skal omgående underrette alle signatarene og partene om:

   1. hver undertegning av denne overenskomst og undertegningsdatoen,

   2. hver deponering av et ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument og deponeringsdatoen,

   3. ikrafttredelsesdatoen for denne overenskomst,

   4. ikrafttredelsesdatoen for enhver revisjon av ansvarsgrensene fastsatt etter denne overenskomst,

   5. enhver oppsigelse i henhold til artikkel 54.

Artikkel 54

Oppsigelse

1. Enhver part kan si opp denne overenskomst ved skriftlig underretning til depositaren.

2. Oppsigelsen skal tre i kraft ett hundre og åtti dager etter den dag depositaren har mottatt underretningen.

Artikkel 55

Forholdet til andre dokumenter knyttet til Warszawa-overenskomsten

Denne overenskomst skal gå foran alle regler som gjelder i internasjonal luftbefordring:

1. mellom partene i denne overenskomst ved at de vanligvis er part i

   1. Warszawa-overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929 (heretter kalt Warszawa-overenskomsten),

   2. Protokoll om endring av overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, utferdiget i Haag 28. september 1955 (heretter kalt Haag-protokollen),

   3. Overenskomst, i tillegg til Warszawa-overenskomsten, om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring utført av annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen, undertegnet i Guadalajara 18. september 1961 (heretter kalt Guadalajara-overnskomsten),

   4. Protokoll om endring av Warszawa-overenskomsten om innføring av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring, undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, endret ved protokoll utferdiget i Haag 28. september 1955, undertegnet i Guatemala City 8. mars 1971 (heretter kalt Guatemala City-protokollen),

   5. Tilleggsprotokoll nr. 1 og nr. 3 og Montreal-protokollen nr. 4 om endring av Warszawa-overenskomsten, endret ved Haag-protokollen eller Warszawa-overenskomsten, endret både ved Haag-protokollen og Guatemala City-protokollen, undertegnet i Montreal 25. september 1975 (heretter kalt Montreal-protokollene), eller

2. innenfor territoriet til hver enkelt stat som er part i denne overenskomst ved at denne staten er part i et eller flere dokumenter nevnt i bokstav a) til e) ovenfor.

Artikkel 56

Stater som har mer enn ett rettssystem

1. Dersom en stat har to eller flere territoriale områder der ulike rettssystemer gjelder for saker som omhandles i denne overenskomst, kan den ved undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse avgi erklæring om at denne overenskomst skal gjelde alle dens territoriale områder, eller bare ett eller flere av dem, og kan endre denne erklæringen når som helst ved å avgi en ny erklæring.

2. En slik erklæring skal meddeles depositaren og skal uttrykkelig angi de territoriale områdene som overenskomsten gjelder for.

3. For en stat som har avgitt en slik erklæring:

   1. skal henvisningene til «nasjonal valuta» i artikkel 23 anses å bety valutaen i det aktuelle territoriale området tilhørende denne stat, og

   2. henvisningene til «nasjonal rett» i artikkel 28 skal anses å bety retten i det aktuelle territoriale området tilhørende denne stat.

Artikkel 57

Forbehold

Det kan ikke tas forbehold med hensyn til denne overenskomst; en part kan likevel når som helst avgi erklæring ved å gi underretning til depositaren om at denne overenskomst ikke skal gjelde for:

1. internasjonal luftbefordring utført og drevet direkte av denne parten for ikke kommersielle formål i forbindelse med dens funksjoner og plikter som suveren stat, og/eller

2. befordring av personer, gods og reisegods for militære myndigheter om bord på luftfartøy registrert eller leid av denne part, der hele fartøyets kapasitet er blitt reservert av eller på vegne av disse myndigheter.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne overenskomst.

UTFERDIGET i Montreal, 28. mai 1999, på engelsk, arabisk, kinesisk, fransk, russisk og spansk, der alle tekstene har samme gyldighet. Overenskomsten skal oppbevares i arkivene til Den internasjonal sivile luftfartsorganisasjon, og depositaren skal oversende bekreftede kopier av overenskomsten til alle partene i denne overenskomst samt til alle partene i Warszawa-overenskomsten, Haag-protokollen, Guadalajara-konvensjonen, Guatemale-City-protokollen og Montreal-protokollene.