6 Oppsigelse av Warszawa-konvensjonen

6.1 Warszawa-konvensjonen og gjeldende protokoller

Når Norge tiltrer Montreal-konvensjonen reiser dette samtidig spørsmål om Norge bør si opp hele eller deler av Warszawa-systemet. Oppsigelse av Warszawa-konvensjonen skjer i henhold til artikkel 39 ved notifikasjon til Polens regjering, og får virkning seks måneder etter notifikasjonen. Tilsvarende gjelder de ulike protokollene til konvensjonen, med unntak av Guadalajara-konvensjonen som sies opp ved notifikasjon til regjeringen i Mexico, jf. artikkel XV.

Som det fremgår over i kapittel 2 består Warszawa-systemet av flere ulike instrumenter, og systemet er fragmentert og uoversiktlig. Departementet mener likevel at det inntil videre likevel vil være hensiktsmessig å opprettholde det gjeldende Warszawa-systemet selv om Norge tiltrer Montreal-konvensjonen.

Spørsmålet om oppsigelse av deler av Warszawa-systemet har vært vurdert også tidligere. I forbindelse med ratifikasjon av Montreal-protokoll nr. 3 og 4 ble det for det første vurdert hvorvidt Norge burde si opp Warszawa-konvensjonen i sin opprinnelige ordlyd fra 1929, jf. Ot. prp. nr. 8 (1987-88) side 5. Departementet kom den gang til at Norge ikke burde si opp Warszawa-konvensjonen i sin opprinnelige form, hovedsakelig på grunn av konvensjonsbåndene til USA. Departementet vurderte for det annet hvorvidt man burde å si opp Warszawa-konvensjonen slik denne er endret ved Haag-protokollen av 1955. Man antok imidlertid den gangen at det ville gå lang tid før Montreal-protokollene eventuelt var ratifisert av like mange stater som Haag-protokollen, og at oppsigelse av Haag-protokollen derfor ville kunne medføre et langvarig konvensjonsløst forhold til et betydelig antall stater. Situasjonen i dag er at det neppe vil medføre særlig store konsekvenser å si opp Warszawa-konvensjonen i sin opprinnelige ordlyd fra 1929, da de fleste andre stater nå er bundet av Warszawa-konvensjonen slik den er endret ved Haag-protokollen av 1955. Heller ikke forholdet til USA tilsier lenger at Norge har behov for å beholde Warszawa-konvensjonen i sin opprinnelige form.

Når departementet likevel mener at Norge foreløpig ikke bør si opp Warszawa-systemet, har dette sammenheng med drøftelser om den nærmere fremgangsmåten for avviklingen av Warszawa-systemet som fant sted på diplomatkonferansen i Montreal i 1999. I konvensjonsforslaget som forelå ved begynnelsen av konferansen var det inntatt en bestemmelse om at partene i Montreal-konvensjonen skulle være forpliktet til å si opp Warszawa-systemet når Montreal-konvensjonen var blitt ratifisert av et visst antall stater. Denne bestemmelsen ble imidlertid ikke vedtatt. Årsaken var at det ble ansett som en bedre løsning at man i stedet sammenkalte til et møte om dette når Montreal-konvensjonen var vel trådt i kraft. Ved et slikt møte skulle et tidspunkt for felles oppsigelse av Warszawa-systemet kunne bestemmes. Tidspunktet skulle settes slik at de stater som ennå ikke hadde tiltrådt Montreal-konvensjonen skulle få tilstrekkelig tid på seg til å tiltre konvensjonen. Departementets vurdering er på denne bakgrunn at Norge ikke ensidig bør si opp Warszawa-systemet, men bør vente til det blir avholdt et slik felles møte om oppsigelse som nevnt over.

Dersom man på et senere tidspunkt skulle anse en slik felles oppsigelse som umulig å oppnå, eller om dette skulle vise seg å dra ut vesentlig i tid, bør imidlertid en ensidig norsk oppsigelse av hele eller deler av Warszawa-systemet vurderes på ny.

6.2 Særlig om Montreal-protokoll nr. 3

I forhold til Montreal-protokoll nr. 3 står spørsmålet i en noe annen stilling enn for de øvrige deler av Warszawa-systemet, siden protokollen ikke er trådt i kraft. I høringsbrevet uttalte departementet at det ikke er noen grunn til å opprettholde ratifikasjonen av denne protokollen, og foreslo derfor at Norge i forbindelse med tilslutning til Montreal-konvensjonen skulle si opp Montreal-protokoll nr. 3, men ikke de øvrige delene av Warszawa-systemet. Samtidig ble det foreslått å ta ut de bestemmelsene i luftfartsloven § 19-3 som referer seg til Montreal-protokoll nr. 3, for å forenkle den bestemmelsen, så langt slik forenkling er mulig mens Norge enda er medlem i Warszawa-systemet.

De av høringsinstansene som har kommentert dette, Avinor og Samferdselsdepartementet reiser imidlertid spørsmål om hvilken signaleffekt det vil ha dersom Norge ensidig sier opp Montreal-protokoll nr. 3, og anbefaler på denne bakgrunn at Norge foreløpig ikke sier opp denne protokollen, men avventer dette til man senere sier opp hele Warszawa-systemet. Departementetmener det bør legges vekt på disse innsigelsene, og foreslår derfor i proposisjonen her at Norge avventer oppsigelsen av Montreal-protokoll nr. 3 inntil videre. I og med at Montreal-protokoll nr. 3 ikke er i kraft, er Norge uansett ikke forpliktet i henhold til denne protokollen. Det er derfor intet i veien for å forenkle luftfartsloven § 19-3 som foreslått, ved å ta ut de reglene som referer seg til Montreal-protokoll nr. 3, selv om Norge foreløpig venter med å si opp denne protokollen formelt.