2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Bakgrunnen for Montreal-konvensjonen og forordning (EF) 889/2002
Warszawa-konvensjonen, konvensjon om innførelse av visse ensartede regler om internasjonal luftbefordring av 12. oktober 1929, inneholder regler om luftbefordring av passasjerer og gods, herunder regler om fraktførerens erstatningsplikt. Konvensjonen er endret ved en rekke senere protokoller: Haag-protokollen av 28. september 1995, Guadalajara-protokollen av 18. september 1961, og Montreal-protokoll nr. 1 - 4 av 25. september 1975. Det finnes også ytterligere to protokoller som ikke er trådt i kraft: Guatemala-protokollen fra 1971 og Montreal-protokoll nr. 3 fra 1988. Norge er tilsluttet Warszawa-konvensjonen med alle de ovennevnte protokollene bortsett fra Guatemala-protokollen, som inneholder de samme endringene som Montreal-protokoll nr. 3. Warszawa-systemets regler er gjennomført i norsk rett i luftfartsloven kapittel X
Av de ovennevnte protokollene er det bare Haag-protokollen av 1955, og til dels Guadalajara-konvensjonen av 1961 som har fått bred oppslutning. Dette har ledet til at det har utviklet seg regionale ordninger hvor reglene om fraktførerens erstatningsansvar i betydelig grad avviker fra Warszawa-systemets regler. Eksempler på dette IATAs Intercarrier Agreement av 31 oktober 1995. Man har derfor ikke hatt slik internasjonal uniformitet innenfor luftfarten som er ønskelig. På denne bakgrunn ble det i 1990-årene innledet internasjonale forhandlinger for å erstatte det gamle Warszawa-systemet. Formålet var å få et uniformt ansvarssystem innenfor luftfarten, og samtidig endre ansvarsreglene slik at de tilfredsstiller dagens standard når det gjelder den erstatningsrettslige beskyttelsen i forhold til passasjerer. Dette arbeidet fikk sterk støtte fra de fleste stater, og har resultert i Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999 om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring.
Innenfor EU ble Montreal-konvensjonens regler i hovedsak gjennomført allerede før konvensjonen var vedtatt, gjennom forordning (EF) nr. 2027/97, som ble gjennomført i luftfartsloven § 10-17 a, jf. Ot.prp. nr. 79 (1997-98).Etter at Montreal-konvensjonen ble endelig vedtatt i 1999 ble det vedtatt en forordning (EF) nr. 889/2002 med enkelte tillegg og presiseringer til forordning (EF) nr. 2027/97, for å bringe reglene der samsvar med Montreal-konvensjonen slik den ble vedtatt. For øvrig når det gjelder forordning 889/2002 vises til St.prp. nr. 56 (2002-2003). Forordningen har liten selvstendig betydning ved siden av Montreal-konvensjonen, men må gjennomføres i en egen bestemmelse i luftfartsloven som inkorporerer forordningen som en del av norsk rett.
Montreal-konvensjonen synes så langt å få stor oppslutning. Konvensjonen trer i kraft seksti dager etter at 30 stater har ratifisert. Den trettiende ratifikasjonen av konvensjonen fant sted 5. september 2003. Det vil si at konvensjonen trådte i kraft 4. november 2003.
Forordning (EF) 889/2002 får i henhold til artikkel 2 der «anvendelse fra den dato Montreal-konvensjonen trer i kraft i fellesskapet», det vil si når EU har deponert sitt ratifikasjonsdokument, og det deretter er gått 60 dager, (jf. Montreal-konvensjonen artikkel 53 nr. 7). Dette vil, etter det departementet kjenner til, skje samtidig med at EUs medlemsstater foretar en koordinert ratifikasjon våren/sommeren 2004.
2.2 Høringen
Justisdepartementet sendte 16. juli 2003 ut et høringsbrev med forslag om at Norge skal ratifisere Montreal-konvensjonen og gjennomføre denne i norsk rett i luftfartsloven kapittel X, forslag om gjennomføring i luftfartsloven av forordning 889/2002, samt forslag om endringer i reglene om tredjemannsansvaret i luftfartsloven kapittel XI. Høringsbrevet gikk til følgende instanser:
Advokatene Midling, Nakken & Christensen
Advokatfirma Stray Vyrje & Co
Agderfly AS
Airlift AS
Arctic Air AS
Arntzen, Underland & Co ANS
Avinor AS
Avinor AS
Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma v/adv. Tim H. Scheie
Barne- og familiedepartementet
Braathens ASA
CHC Helikopter Service AS
Coast Air AS
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Reisebransjeforening
European Helicopter Center AS
Finansdepartementet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Firdafly A/S
Fjellanger Widerøe Aviation AS
Fjellfly
Flyreklame AS
Flyselskapenes Landsforening
Fonnafly Sjø AS
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsvarsdepartementet
Fossum Fly
Fotonor AS
Fred. Olsens & Co
Gjensidige NOR
Heli-Team AS
Helifly AS
Helitrans AS
Hesnes Air AS
Hilmar Tollefsen Flyselskap
Kato Airline AS
Konkurransetilsynet
Lofotfly AS
Luftfartstilsynet
Lufttransport AS
Løkenfly AS
Nordisk institutt for sjørett
Nordlandsfly A/S
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk Flygerforbund
Norsk Flyoperatør Forbund
Norsk Helikopter AS
Norsk Luftambulanse AS
Norwegian Air Shuttle AS
Norwegian Aviation College AS
Nova Consult A/S
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Rørosfly
Saab Norsk Flytjeneste AS
Willis AS
Samferdselsdepartementet
SAS Norge ASA
Teddy Air AS
Trans Wing AS
Transportbrukernes Fellesorgan
Storebrand ASA
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Utenriksdepartementet
Widerøe's Flyveselskap A/S
Det kom inn svar fra følgende instanser:
Arntzen de Besche
Avinor
Barne- og familiedepartementet
Braathens AS
Den Norske Advokatforening
Finansdepartementet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Flyselskapenes Landsforening
Forbrukerombudet
Forsvarsdepartementet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Konkurransetilsynet
Luftfartstilsynet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om dette støtter forslaget om at Norge skal tiltre Montreal-konvensjonen og gjennomføre denne i norsk rett som foreslått i høringsbrevet. Bare syv av høringsinstansene, Arntzen de Besche, Avinor AS, Braathens AS, Barne- og familiedepartementet, Den Norske Advokatforening Flyselskapenes Landsforeningog Samferdselsdepartementet ,har hatt merknader utover dette. Høringsinstansenes merknader knytter seg først og fremst til forsikringsplikten, jf. konvensjonen artikkel 50, samt forslaget til endringer i reglene om tredjemannsansvar i luftfartsloven kapittel XI. Flyselskapenes Landsforeningog Braathens ASpåpeker at Norge ikke bør ratifisere konvensjonen før alle de 15 medlemsstatene i EU har ratifisert. For øvrig er det bare på noen få punkter kommet inn kommentarer fra høringsinstansene. Disse kommentarene er omtalt i forbindelse med merknadene til de enkelte paragrafene i kapittel 9 nedenfor.