2 Høring
Finansdepartementet sende 19. desember 2007 ut eit forslag om å innføre kjeldeskatt på pensjonar mv. I høringsnotatet blei det vist til at samfunnet blir meir og meir internasjonalt, og at kjeldeskatt på pensjonar mv. vil sikre det norske skattefundamentet mot å bli hola ut på ein urimeleg måte, at det vil sikre likskap mellom pensjonistar og at det hjelper til å skape samanheng i skattesystemet. På grunnlag av desse omsyna blei det teke utgangspunkt i at kjeldeskatten skulle råke dei pensjonane og pensjonsliknande ytingane som er skattepliktige for den som er busett i Noreg etter skatteloven. Skattesatsen og forskotstrekket blei foreslått sett til 15 pst. av brutto pensjon, men med høve for pensjonistar innan EØS-området til å bli skattlagde etter dei alminnelege skattereglane når dei har det vesentlege av inntekta si frå Noreg.
I høringsnotatet blei det vist til omsynet til at reglane ikkje skulle føre til ei ulempe for norske tilbydarar av pensjonar mv. i høve til utanlandske tilbydarar. Dette omsynet tilsa at kjeldeskatten skulle gjelde sparing gjord med skatteføremon i utanlandske føretak og ikkje skulle gjelde sparing gjord i norske føretak av personar utan tilknyting til Noreg. I høringsnotatet blei det derfor foreslått at reglane skulle avgrensast til personar som hadde vore busette i Noreg etter skatteloven.
Høringsnotatet blei sendt til 100 organisasjonar og instansar.
Følgjande høringsinstansar har uttalt seg:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Pensjonistforbund
Norske Pensjonskassers Forening og De selvstendige kommunale pensjonskasser
Næringslivets Hovedorganisasjon
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Utdanningsforbundet.
Vedlagt høringsuttala frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet følgde uttaler frå Arbeids- og velferdsdirektoratet og Pensjonstrygden for sjømenn.
I tillegg har følgjande instansar uttalt seg:
FinnSpania Skatt og Økonomi
Seniorsaken
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Følgjande instansar uttaler at dei ikkje har merknader til høringsnotatet:
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arkitektbedriftene i Norge
Den norske Revisorforening
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarets Personellservice
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunenes Sentralforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Regjeringsadvokaten
Senter for statlig økonomistyring
Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Statistisk sentralbyrå
Utanriksdepartementet.
Høringsuttalene er overvegande positive til at det blir innført kjeldeskatt på pensjonar mv. Fleire instansar stiller seg negative til at kjeldeskatten berre skal råke den som har vore busett i Noreg etter skatteloven. Dei som representerer dei som betaler ut pensjonar mv., er opptekne av at plikta til å gjere skattetrekk skal vere enkel å oppfylle. Trekk som byggjer på skattekort, blir framheva i denne samanhengen. Dei som representerer pensjonistane som skattebetalarar, er opptekne av at dobbel skattlegging skal hindrast.
Om dei grunnleggjande vurderingane uttaler Arbeids- og inkluderingsdepartementet :
«Det kan virke uforståelig at ett av landene unnlater å benytte sin beskatningsrett og dermed legger forholdene til rette for økt skatteinngang i de andre landene. Når det gjelder folketrygdpensjoner, vil situasjonen faktisk være den at norske skattebetalere via statstilskuddet til folketrygden bidrar til denne økte skatteinngangen.
.......
Når det gjelder grunnlaget for kildeskatt av pensjoner, synes det i utgangspunktet et riktig og forståelig prinsipp at inntekter skattlegges der de har sitt utspring. Utenlandsbosatte pensjonister vil dessuten ofte fortsette å gjøre bruk av eller gjøre krav på offentlig finansierte goder og tjenester, både under ferieopphold og besøk her hjemme. Det er derfor ikke urimelig at også denne gruppen bidrar til å dekke fellesskapets utgifter.
Forslaget om kildebeskatning er enkelt og lett å håndheve, idet det kan gjennomføres ved trekk i utbetalingen i Norge. Det bør derfor etter vårt syn gjennomføres så snart som mulig når forholdene ligger til rette for det, for eksempel i Norden.»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet meiner kjeldeskatt på pensjonar særskilt i nordisk samanheng vil kunne vere til føremon for både styresmaktene og den enkelte pensjonist. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er likevel ikkje samd i unntaket frå kjeldeskatt på pensjon for den som aldri har vore busett i Noreg etter skatteloven.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er heller ikkje samd i unntaket frå kjeldeskatt på pensjon for den som aldri har vore busett i Noreg etter skatteloven. Når det gjeld forskotstrekket, går Arbeids- og velferdsdirektoratet inn for at det skal gjerast på grunnlag av skattekort frå skatteetaten.
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen uttaler at riktig forskotstrekk vil avhenge av at skattestyresmaktene har vurdert og konkludert med omsyn til bustaden til pensjonisten. Dei ber om at det blir vurdert kva verknad kjeldeskatt på pensjonar kan ha for pensjonssparing samanlikna med andre spareformer.
Landsorganisasjonen i Norge støtter forslaget.
Norsk Pensjonistforbund uttaler:
«Norsk Pensjonistforbund har merket seg at innføring av kildeskatt vil berøre ca 41.000 pensjonister bosatt i utlandet og gi den norske Stat en gevinst 350 millioner årlig.
Samfunnsøkonomisk er saken således av begrenset betydning. Vi legger imidlertid vekt på at det ikke kan ansees urimelig at det betales skatt til Norge av pensjonsytelser som kommer herfra. Norsk Pensjonistforbund kan derfor ikke finne noe urimelig eller betenkelig ved det foreslåtte opplegg om kildeskatt for personer som har vært bosatt i Norge. Vi forutsetter at den enkelte skatteyter som er bosatt i utlandet da må kunne kontrollere at det ikke foretas beskatning der for samme beløp (dobbeltbeskatning). Vi forutsetter også at de inngåtte Skatteavtalene mellom Norge og de land hvor pensjonistene bor, har klare bestemmelser som hindrer dobbelt beskatning som nevnt. I prinsippet synes det derfor rimelig at det betales skatt til Norge av pensjonsytelser som kommer herfra.
En selvsagt forutsetning for pensjonistenes positive holdning til kildeskatt innebærer at kildeskatten under enhver omstendighet ikke må overskride et beløp tilsvarende den skatt som ville blitt utmålt dersom vedkommende pensjonist hadde vært bosatt i Norge og fått sin skatt beregnet fullt ut etter norske skatteregler. Tilsvarende må gjelde for pensjonister med så lave inntekter at de kommer inn under den norske skattebegrensningsregelen og derfor ikke betaler skatt. Disse forhold må forankres i regelverket for skatteavtaler/konvensjoner mellom Norge og det enkelte land.»
Norske Pensjonskassers Forening og De selvstendige kommunale pensjonskasser uttaler at det må gjerast enkelt for utbetalarane å ta stilling til kor vidt det skal trekkjast kjeldeskatt i den enkelte betaling.
Næringslivets Hovedorganisasjon føreset at det blir gitt klar informasjon om kva slag betalingar kjeldeskatten skal omfatte, om kva for land det vil dreie seg om og om når nye og endra skatteavtaler er på plass.
Seniorsaken meiner at saka ikkje er utgreidd tilstrekkeleg, nemner særleg grunngjevinga, den praktiske gjennomføringa, dei administrative kostnadene og provenyutrekningane og uttaler:
«Ordningen er foreslått lagt opp slik at det skal foretas løpende trekk av kildeskatt i alle brutto pensjonsutbetalinger, etter en sats Stortinget årlig fastsetter, og som av departementet er foreslått satt til 15 prosent. I den utstrekning kildeskatten overstiger skatt etter norske interne regler, eller pensjonen helt eller delvis også skattlegges i bostedslandet, forutsettes det at den enkelte pensjonist selv skal ivareta sine interesser. Det betyr at han ikke bare må kjenne til norske skatteregler, skattereglene i bostedslandet og den aktuelle skatteavtale, men også må ha evne og mulighet til å kommunisere, muntlig og/eller skriftlig, med de respektive lands skattemyndigheter, og det på et av de mest kompliserte områder for beskatning.
....
Det er ikke åpenbart at den internasjonale samfunnsutviklingen tilsier overgang til kildeskatt, selv om de fleste andre land bruker denne metoden. Det kan tvert imot være slik at bostedsbeskatning er sterkere begrunnet i dag enn da Norge fastla sin nåværende skattepolitikk. Det er i vår tid i hovedsak bostedslandet som bærer kostnadene til offentlige tjenester, infrastruktur mv. Innenfor EØS-avtalen gjelder dette også helsetjenester for personer som er pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden.
Etter vårt syn er disse problemstillingene ikke tilstrekkelig utredet.
Vi vil også nevne at kildeskatten etter sin karakter er en degressiv skatt.»
Skattebetalerforeningen uttaler:
«Etter Skattebetalerforeningens syn er det naturlige utgangspunkt at inntekter - herunder pensjoner - skattlegges i mottakers bostedsstat. Vi mener dette er naturlig fordi det i hovedsak er bostedsstaten som har de tilhørende utgifter, ved at skattyter benytter ulike offentlige tjenester, infrastruktur, mv. Disse forhold gir etter vårt syn et sterkere incentiv for beskatning enn for eksempel at pensjonsparingen er skattefavorisert i Norge.
På bakgrunn av internasjonale forhold, hvor det synes som om kildeskatt på pensjoner benyttes i stor grad, har vi likevel forståelse for at kildeskatt ønskes innført også i Norge. En manglende symmetri, ved at Norge ikke har en slik hjemmel for kildebeskatning, betyr klart nok en urimelig uthuling av det norske skattefundamentet. Skattebetalerforeningen ser således at innføring av en hjemmel for kildebeskatning av pensjoner er nødvendig.
I tråd med vårt grunnleggende synspunkt - at bostedsstaten bør være nærmest til å skattlegge - mener vi likevel at Norge bør arbeide for at skatteavtalene i størst mulig grad forbeholder bostedsstaten beskatningsretten.
.......
Skattebetalerforeningen er enig i at det på grunn av fare for konkurransevridning er nødvendig at skatteplikten også omfatter utbetalinger fra utenlandske innretninger, hvor sparingen har vært skattefavorisert i Norge. Vi ser også at å begrense skatteplikten til den del av utbetalingen som er skattefavorisert i Norge byr på praktiske problemer.
I den grad det foreligger skatteavtaler er vi enige med departementet i at disse er godt egnet til å finmeisle reglene. Så langt vi kan se vil aldri skatteavtalene gi Norge beskatningsretten i disse situasjonene, fordi beskatningsretten er forbeholdt enten bostedsstat eller utbetalingsstat. Dobbeltbeskatning vil imidlertid kunne oppstå i tilfeller hvor skattyter flytter til en stat Norge ikke har skatteavtale med.
.....
En slik dobbeltbeskatning er ikke akseptabel, og må avhjelpes på egnet måte.»
Skattedirektoratet er av den oppfatninga at ei avgrensing av kjeldeskatten på pensjonar til den som aldri har vore busett i Noreg etter skatteloven, ikkje vil vere råd å handtere praktisk. Når det gjeld betalingar frå utanlandske innretningar, finn direktoratet det lite tilfredsstillande å byggje på kontrollopplysningar frå utanlandske skattestyresmakter. Direktoratet legg til grunn at det må avklarast før innføringa av kjeldeskatt på pensjon, om den enkelte mottakaren skal betale kjeldeskatt eller ikkje. Skattedirektoratet går inn for at trekket skal vere endeleg, slik at mottakaren ikkje leverer sjølvmelding og heller ikkje blir likna. Skattedirektoratet uttaler at skatteetaten ikkje vil kunne handtere ei ordning med kjeldeskatt på pensjonar før tidlegast i 2010.
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening meiner det faktisk bør bli betalt skatt når systemet er slik at oppspara kapital først blir skattlagd ved utbetalinga. Tekna etterlyser at følgjene for den enkelte arbeidstakar/pensjonist blir gjennomgått tydelegare, særleg med omsyn til dobbel skattlegging og kor vidt kjeldeskatten vil kunne føre til at skatten blir monaleg skjerpa for pensjonsmottakarar i utlandet.
Utdanningsforbundet er samd i at det er trong til kjeldeskatt på pensjonar, gitt at skatteavtalene sikrar mot dobbel skattlegging.