2 Bakgrunn for lovforslaget

Rådsforordning 925/1999 følger opp rådsdirektiv 92/14/EØF av 2. mars 1992, som er en del av EØS-avtalen, jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A, side 315. Rådsdirektiv 92/14/EØF legger opp til en gradvis utfasing av operasjoner av alle sivile subsoniske jetfly omfattet av del II kapittel 2 bind 1 av vedlegg 16 til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, 2. utgave (1988). Rådsdirektiv 92/14/EØF er implementert i norsk rett ved forskrift av 19. juli 1993 nr. 4047 om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer. Rådsdirektivet suppleres av kommisjonsdirektiv nr. 99/28/EC av 21. april 1999 som er en endring av vedlegget til rådsdirektiv 92/14/EØF. Det arbeides for tiden med å endre forskrift av 19. juli 1993 i samsvar med dette, og ny forskrift ventes å bli fastsatt høsten 2000.

Støy fra sivil luftfart og flyplassvirksomhet er et stadig økende problem, særlig i sentrale deler av Europa. På denne bakgrunn vedtok EUs råd 29. april 1999 Rådsforordning 925/1999 om begrenset adgang til registrering og bruk av visse typer resertifiserte fly (se art. 2 nr. 1 i forordningen).

I Chicagokonvensjonen Annex 16, Volum I, er det fastsatt kriterier for støysertifisering av luftfartøyer, og for subsoniske jetfly finnes de relevante maksimumsgrensene for støyutslipp i kapitlene 2 og 3. Reglene danner grunnlag for utstedelse av miljødyktighetsbevis. Kapittel 2 er imidlertid foreldet, og støysertifisering av nye fly skjer nå bare under det strengere kapittel 3. Det er i denne sammenheng en målsetting at hele flåten med eldre fly som er sertifisert i henhold til kapittel 2 skal settes ut av drift innen april 2002. For å unngå utfasing må kapittel 2- flyene eventuelt bygges om og resertifiseres under kapittel 3 som såkalte «hushkits».

Fastsettelsen av Rådsforordning 925/1999 er i samsvar med ovennevnte prinsipper.

Også innenfor ECAC-systemet (European Civil Aviation Conference) har det vært arbeidet for å begrense bruken av støysertifiserte fly.

Gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 150/1999 av 5. november 1999 ble forordningen vedtatt inntatt i EØS-avtalen, vedlegg XIII, nr. 66f, og skal ifølge avtalens artikkel 7a) inntas i norsk rett som sådan. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 57 (1999-2000) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteavgjerd nr. 150/1999 av 5. november 1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til EØS-avtalen.

Gjeldende luftfartslov inneholder ikke den nødvendige hjemmel for å sikre Norges luftfartøyregister tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne ta stilling til om man står overfor et luftfartøy som omfattes av forordningen. I tillegg til å sikre hjemmel for å innta Rådsforordning 925/1999 i norsk rett anser departementet det som nødvendig å endre loven for å innføre en bestemmelse som fastsetter krav om at et luftfartøy ikke kan registreres i Norges luftfartøyregister med mindre det er utstyrt med gyldig luft- og miljødyktighetsbevis. Dette vil i sin tur danne grunnlag for nektelse av registrering av slike fartøy iht. Rådsforordning 925/1999.

Rådsforordningen medfører et forbud mot registrering og bruk av disse innenfor fellesskapets område fra og med den dato da forordningen trer i kraft. For nærmere redegjørelse, se kap. 5.2 nedenfor. Begrensningen i adgangen til registrering og bruk omfatter etter nærmere fastsatte regler også fartøy fra tredjeland som kommer inn under forordningen.

Departementets forslag til lovendringer er i samsvar med ovennevnte.