7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 3-1a

Bestemmelsen er ny og implementerer Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 av 29. april 1999 om registrering og bruk i Fellesskapet av visse typer sivile subsoniske jetfly som er blitt ombygd og omsertifisert for å oppfylle standardene i del II, kapittel 3 i bind 1 av vedlegg 16 til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, 3. utgave (juli 1993) som norsk lov.

For nærmere omtale av forordningen henvises til kap. 5.2 ovenfor.

Til § 3-2a

Bestemmelsen er ny og i bestemmelsens første ledd angis at et luftfartøy ikke kan innføres i registeret med mindre det er utstyrt med luft- og miljødyktighetsbevis. Dette kravet gjelder generelt ved alle registreringer i Norges luftfartøyregister. Lovendringen er nødvendig for å følge opp implementeringen av Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 i norsk rett. Det gis i forordningen anvisning på at visse typer sivile subsoniske jetfly ikke skal kunne innføres i nasjonale myndigheters register. For å forhindre feilregistreringer er det nødvendig å oppstille et generelt krav om miljø- og luftdyktighetsbevis. Se ellers omtale av Rådsforordning nr. 925/1999 under kap. 5.2.

Likestilt med ordinære luft- og miljødyktighetsbevis vil for øvrig være andre dokumenter om luftdyktighet som Luftfartstilsynet har utstedt. Dette kan være et validert utenlandsk bevis, eller et såkalt «permit to fly», som anvendes ved hjemflyging fra utlandet, og dermed før ordinære bevis kan utstedes. I tillegg vil prøveflygingstillatelser for selvbygde fly kunne danne grunnlag for registrering.

Annet ledder nytt og henviser til at departementet kan gjøre unntak fra hovedregelen i første ledd iht. bestemmelser nedfelt i artikkel 4 i Rådsforordning nr. 925/1999 av 29. april 1999. Bestemmelsene i artikkel 4 vil være uttømmende. Departementet tar sikte på å delegere denne myndighet til Luftfartstilsynet. For nærmere beskrivelse av disse bestemmelser henvises til kap. 5.2 ovenfor.

Til § 3-7

§ 3-7, første ledd nr. 2 er nytt og gir hjemmel for å slette fartøy fra registeret dersom fartøyet ikke lenger har miljø- og luftdyktighetsbevis iht. § 3-2a. Bakgrunnen for at man har valgt en alternativ formulering er for å tydeliggjøre at det er tilstrekkelig for slettelse at kun luftdyktighetsbeviset er bortfalt. Miljøbeviset er ikke tidsbegrenset og trenger således ikke å fornyes og vil følgelig ikke utløpe.

Med bakgrunn i at luft- og miljødyktighet innføres som krav for at registrering kan skje, kan man reise spørsmålet om hvorvidt det bør gjelde en frist for hvor lenge et allerede registrert fartøy som ikke lenger har gyldig luft- og miljødyktighetsbevis kan være oppført i Norges luftfartøyregister. Forordningen gir ikke anvisning på noen overgangsordning i det tilfelle at et registrert fartøy ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert.

Av hensyn til et eventuelt behov for at et fartøy ikke slettes, for eksempel at et luftdyktighets-påbud ikke er fulgt opp, behov for varsling før et fartøy slettes med mer, foreslår departementet at et fartøy skal slettes fra registeret dersom dette har vært uten miljø- og luftdyktighetsbevis i 3 år. Dette er tilsvarende frist som under luftfartsloven av 1960. Fristen vil i praksis begynne å løpe dagen etter at luft- og/eller miljødyktighetsbeviset av en eller annen årsak ikke lenger er gyldig.

Til overgangsbestemmelsen

Av hensyn til fartøy som ved ikrafttredelse av lovendringen allerede er oppført på norsk register, legger departementet opp til en 3-års overgangsordning fra lovendringens ikrafttredelse. Departementet anser dette for å være en rimelig frist. Departementet legger videre til grunn at Norges luftfartøyregister vil sende skriftlig varsel til samtlige som står på norsk register hvor det informeres om lovendringen samt fristen for å bringe dette i orden.