6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Som nevnt ble registreringsordningen i luftfartsloven av 1960 endret fordi det ble ansett som ønskelig å kunne innføre i Norges luftfartøyregister også fartøyer som ikke var miljø- og luftdyktige.

Å gjeninnføre en regel som krever at et fartøy må være luft- og miljødyktig for å kunne bli registrert vil kunne medføre at finansiering av et fartøy som ikke er luft- og miljødyktig kan bli vanskeligere. På den annen side er det grunn til å anta at de færreste panthavere vil gi kreditt mot et fartøy uten potensiale for den inntjening som ligger i driften av det. Dersom forretning drives basert på vrak og deler, vil fartøyet trolig uansett kunne pantsettes som varelager. For en eier av et luftfartøy anses derfor ikke de økonomiske tapene å ha vesentlig betydning. Det kan heller ikke anses som noen vesentlig merbelastning for vedkommende å legge ved luft- og miljødyktighetsbevisene i søknaden om registrering.

Luftfartstilsynet forutsettes å vurdere om den enhet i Luftfartstilsynet som utsteder luft- og miljødyktighetsbevis i henhold til § 4-3, umiddelbart etter utstedelsen skal sende en kopi til den enheten som fører registeret. Dette vil være av særlig betydning dersom det er foretatt en foreløpig registrering i henhold til det som er sagt ovenfor, men vil generelt være nyttig med tanke på kontroll og ettersyn av at alle opplysninger er korrekte, samt at alle vilkår for registreringen er oppfylt. Dette vil også gjelde i tilfeller hvor luft- og miljødyktighetsbevis blir gjort ugyldig som følge av at fartøyet ikke lenger oppfyller de nødvendige kriterier.

Det antas at få eller ingen av norske flyselskaper besitter den typen fly som omhandles i forordningen og det er således heller ikke pr. i dag innført den typen fly i Norges Luftfartøyregister.