3 Begrunnelse for forslaget

Med hjemmel i luftfartsloven § 12-4 er det opprettet en egen undersøkelsesmyndighet med oppgave å undersøke luftfartsulykker og luftfartshendelser, Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL). Etter forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser av 18. juni 1993 nr. 53, Chicago konvensjonen (ICAO) Annex 13 og Rådsdirektiv 94/56/EF av 21. november 1994 er formålet med undersøkelsene å forebygge nye luftfartsulykker og luftfartshendelser. For å utføre de forpliktelser HSL har i henhold til ovennevnte regelverk, er det ikke tilstrekkelig at HSL kan fastslå hva som har skjedd i forbindelse med en ulykke, men HSL må også finne ut hvorfor ulykken skjedde slik at det blir mulig å sette inn forebyggende tiltak. HSL må ofte foreta en grundig systemrettet undersøkelse for å finne ut hvorfor en ulykke kan ha skjedd slik at adekvate forebyggende tiltak kan settes inn for å hindre nye ulykker.

Formålet med de alminnelige regler om foreldelse av straffansvar er å sikre at straffesaken ikke avgjøres på sviktende grunnlag fordi bevis med tiden kan ha gått tapt eller blitt upålitelige. Behovet for straff avtar etter som tiden går og det kan være tungt å bli trukket til ansvar etter mange års forløp.

Politiet har et selvstendig ansvar for å undersøke bl a luftfartsulykker. Som hovedregel er politiet likevel avhengig av de undersøkelser og vurderinger som foretas av HSL for å kunne ta stilling til mulig straffansvar. Da det enkelte ganger vil dreie seg om ulykker som har hatt betydelige menneskelige og økonomiske konsekvenser, vil det kunne virke krenkende på den alminnelige rettsfølelse om eventuelle lovbrudd blir stående upåtalt grunnet korte foreldelsesfrister. Også behovet for grundige undersøkelser og sikring av beviser må her veie tyngre enn hensynene bak de alminnelige foreldelsesreglene for straffansvar.