2 Omsorgspenger for foreldre med barn som er innlagt på sykehus. Forslag til ny folketrygdlov § 9-5 nytt andre ledd, § 9-6 første ledd, § 9-7 første ledd og § 9-9 første og tredje ledd

2.1 Gjeldende rett

En arbeidstaker som er borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn med sykt barn, har krav på sykepenger i inntil 10 dager i året etter gjeldende lov § 3-22. Dette gjelder til og med barnets tolvte leveår. Bestemmelsene om stønad til arbeidstakere ved barns- og barnepassers sykdom er videreført i Ot prp nr 29 (1995-96) Om ny lov om folketrygd §§ 9-5 og 9-6. Begrepet sykepenger er erstattet med begrepet omsorgspenger i forslag til ny lov.

Det er et vilkår at vedkommende har den daglige omsorgen for barnet. Foreldre som bor sammen kan være borte til sammen 20 dager pr kalenderår for å ta seg av syke barn. I familier med mer enn to barn har hver av foreldrene 15 stønadsdager.

Når en av foreldrene har den daglige omsorgen alene, har vedkommende rett til omsorgspenger i inntil dobbelt så mange dager. På denne måten likestilles familier med henholdsvis to eller en omsorgspersoner. Når foreldrene deler omsorgen likt mellom seg, har de samme rett til omsorgspenger som om de bodde sammen.

Departementet har i Ot prp nr 8 (1996-97) foreslått at foreldre som ikke bor sammen og ikke har avtalt delt omsorg skal ha rett til å dele stønadsdagene forholdsmessig mellom seg på grunnlag av faktisk omsorgsbyrde.

Dersom barnet har en kronisk sykdom eller er funksjonshemmet, gjelder retten til omsorgspenger til og med det året barnet fyller 16 år. Samtidig er rettighetene for hver av foreldrene utvidet til 20 dager i året, eller det dobbelte hvis en av foreldrene er alene om omsorgen. For å få utvidet rett til omsorgspenger på dette grunnlaget må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning.

Etter gjeldende lov § 3-22 har arbeidstaker rett til kompensasjon med 100 prosent av inntektsgrunnlaget fra 1. dag, begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet (kr 41 000,- pr 1. januar 1997). Omsorgspenger ytes av arbeidsgiver, likevel slik at det kan kreves refusjon fra folketrygden for ytelser ved fravær ut over 10 dager pr kalenderår for den enkelte arbeidstaker. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til omsorgspenger etter denne paragrafen.

Foreldre med barn under 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har utvidet rett til sykepenger etter gjeldende lov § 3-23 nr 1. Bestemmelsen videreføres i forslag til ny lov § 9-11, hvor begrepet sykepenger er erstattet av begrepet pleiepenger. Det er en forutsetning at barnet er innlagt i helseinstitusjon, og at en av eller begge foreldrene må oppholde seg der av hensyn til barnet.

Tilsvarende gjelder ved pleie av barnet i hjemmet i livets sluttfase eller andre kritiske perioder. Hvis barnet er døende, har foreldrene i tillegg rett til 20 dager med pleiepenger etter folketrygdloven § 3-24 (forslag til ny lov § 9-12).

Foreldre med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn har rett til sykepenger ved deltagelse på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller statlig kompetansesenter, dersom opplæringen er nødvendig for at foreldrene skal kunne ta seg av og behandle barnet. Dette følger av gjeldende lov § 3-23 nr 2. Bestemmelsen er videreført i forslag til ny folketrygdlov § 9-10, hvor begrepet opplæringspenger brukes.

Retten til pleie- og opplæringspenger, gjelder til sammen i inntil 780 stønadsdager per barn (forslag til ny lov § 9-13). Rettighetene ble i 1993 utvidet fra inntil 260 dager for det enkelte barn til dagens nivå på 780 dager, jf Ot prp nr 6 (1992-93). Det ble presisert i lovteksten at disse rettighetene bare gjelder ved svært alvorlig sykdom. Hva som menes med svært alvorlig sykdom, framgår av retningslinjene til bestemmelsen.

Pleie- og opplæringspenger til arbeidstakere ytes med 100 prosent kompensasjon i de første 260 dagene, mens det for den resterende tiden ytes 65 prosent. Selvstendig næringsdrivende har rett til stønad etter de samme reglene som gjelder ved egen sykdom. Dette betyr i den obligatoriske ordningen 65 prosent kompensasjon etter 14 dagers ventetid. 100 prosent kompensasjon, eventuelt fra 1. dag, får de bare dersom de har tegnet tilleggstrygd (forslag til ny lov § 9-14).

Forskrift om barn på sykehus av 7. september 1988 fastsatt med hjemmel i lov om sykehus mv § 3 tredje ledd, slår fast at barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under hele sykehusoppholdet. Foreldrene har rett til å oppholde seg sammen med barnet på sykehuset i en lengre periode enn det som dekkes av folketrygden etter reglene i folketrygdloven § 3-22. Langvarige sykehusopphold som ikke faller inn under folketrygdloven § 3-23, gir ikke rett til omsorgs- eller pleiepenger.

2.2 Departementets vurdering og forslag

Rett til permisjon ved barns sykdom ble en lovfestet rettighet fra 1. januar 1978. I Ot prp nr 71 (1976-77) ble rettighetene begrenset til 10 dager i året. Det slås fast at "dette skulle dekke behovet for de aller fleste familier, samtidig som det også vil lette situasjonen betydelig i familier hvor barns sykdom er et stort problem." I Ot prp nr 80 (1976-77) ble permisjonsrettighetene fulgt opp med sykepengerettigheter i en tilsvarende periode, sammen med innføringen av den nye sykepengeordningen fra 1. juli 1978.

Departementet mener det ikke er behov for en generell utvidelse av antallet stønadsdager ved barns sykdom. Det har imidlertid vist seg at dagens regler ikke fullt ut dekker behovet for økonomisk kompensasjon i de tilfellene hvor barn er innlagt på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer enn dem som omfattes av folketrygdloven § 3-23.

Departementet legger vekt på at det bør være samsvar mellom de rettigheter foreldrene har etter Forskrift om barn på sykehus og folketrygdlovens regler.

Flertallet i Stortingets sosialkomité uttaler i Budsjett-innst S nr 11 (1996-97) at de ved behandlingen av Ot prp nr 29 (1995-96) Ny folketrygdlov vil fremme forslag som bedre ivaretar hensynet til foreldre som har barn som er innlagt på sykehus.

På bakgrunn av dette foreslår departementet at foreldres rett til omsorgspenger ved barns opphold på sykehus utvides, slik at de får rett til omsorgspenger fra folketrygden når barn er innlagt på sykehus for mindre alvorlige lidelser i mer enn 7 kalenderdager.

Det forutsettes at de fleste foreldre som er arbeidstakere vil få omsorgspenger ved sykehusopphold med en varighet inntil 7 kalenderdager (inntil 5 stønadsdager) etter de generelle reglene i gjeldende lov § 3-22. Forslaget omfatter kun tilfeller hvor foreldrene oppholder seg sammen med barnet på sykehuset i en lengre periode enn dette.

Det er etter departementets oppfatning ikke nødvendig å sette en øvre grense for hvor mange dager som skal gi rett til omsorgspenger. De aller fleste sykehusopphold for barn (ca 95 prosent) varer under 2 uker. Gjennomsnittlig liggetid for barn med mindre alvorlige lidelser ved opphold under og over 2 uker er henholdsvis 3 og ca 21 kalenderdager (15 stønadsdager). Departementet mener det er viktig at de foreldrene som har størst belastning på grunn av barnets sykdom eller skade, med andre ord hvor barnet er innlagt på sykehus i en lengre periode enn gjennomsnittet, omfattes av forslaget.

Aldersgrensen foreslås satt til 12 år. Departementet mener at aldersgrensen for funksjonshemmede og kronisk syke barn bør settes til 16 år. Dette tilsvarer dagens aldersgrenser i folketrygdloven § 3-22.

Forslaget begrunnes med at barn generelt har behov for pleie og omsorg fra foreldrene under sykehusopphold, selv om tilstanden ikke er svært alvorlig eller livstruende. Departementet mener at en av foreldrene i de fleste tilfeller vil kunne ivareta barnets behov. I motsetning til ved svært alvorlig sykdom vil begge foreldrene derfor ikke få omsorgspenger hvis de oppholder seg samtidig på sykehuset sammen med barnet.

Dersom foreldrene har rett til pleiepenger, vil de ikke kunne velge å ta ut omsorgspenger etter dette forslaget for derved å få en lengre periode med rett til stønad. Departementet legger likevel til grunn at foreldre som har brukt opp stønadsperioden med pleiepenger vil kunne få omsorgspenger etter dette forslaget dersom barnet fortsatt er innlagt på sykehus eller blir innlagt på nytt. Dette begrunnes med ønsket om å unngå uheldige resultater.

Det foreslås at både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og andre sykepengeberettigede medlemmer skal omfattes av dette forslaget. Arbeidstakere vil få kompensert 100 prosent av inntektsgrunnlaget (opp til 6 G), fra 8. kalenderdag. Omsorgspenger ytes i disse tilfellene alltid av folketrygden. Arbeidsgivere vil derfor ikke få større forpliktelser som følge av forslaget. Selvstendig næringsdrivende får 65 prosent fra 8. kalenderdag, eller 100 prosent hvis de har tegnet frivillig tilleggstrygd.

Forslaget vil ikke omfatte tilfeller hvor foreldrene er borte fra arbeidet på grunn av tilsyn med sykt barn som må pleies i hjemmet en periode etter det er utskrevet fra sykehuset.

Det vises til lovutkastet § 9-5 nytt andre ledd, § 9-6 første ledd, 9-7 første ledd og § 9-9 første og tredje ledd.

2.3 Forholdet til Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser som stadfester foreldres rett til fravær fra arbeidet ved barns eller barnepassers sykdom. Forslaget medfører at arbeidsmiljøloven § 33A bør endres tilsvarende. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil snarest mulig legge fram forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, med sikte på at lovendringene kan tre i kraft samtidig, dvs 1. mai 1977.

2.4 Lovteknisk utforming

Overskriften i kapittel 9 II endres til Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom, fordi også selvstendig næringsdrivende og andre sykepengeberettigede skal omfattes av § 9-5 nytt andre ledd.

Stønadssituasjonen tas inn som § 9-5 nytt andre ledd i forslag til ny folketrygdlov. Foreldrene gis rett til omsorgspenger når barnet er innlagt i helseinstitusjon for mindre alvorlige sykdommer enn dem som faller inn under § 9-11, men tidligst fra 8. kalenderdag etter innleggelse. Forslaget omfatter kun tilfeller hvor foreldrene oppholder seg i helseinstitusjonen sammen med barnet. Det er ingen tidsbegrensning oppad i antall stønadsdager. Begge foreldrene har ikke rett til omsorgspenger samtidig. Også selvstendig næringsdrivende og andre sykepengeberettigede omfattes av § 9-5 nytt andre ledd.

Folketrygdloven § 9-5 andre ledd blir nytt tredje ledd.

I § 9-6 første ledd presiseres det at begrensningene i omfanget av stønadsretten kun gjelder ved ytelser etter § 9-5 første ledd.

Det tas inn i § 9-7 første leddat arbeidsgiver kun skal yte omsorgspenger etter § 9-5 første ledd.

Det følger av § 9-9 første ledd ny bokstav b at omsorgspenger etter § 9-5 andre ledd ytes av folketrygden. Leddet omfatter også selvstendig næringsdrivende og andre sykepengeberettigede. Paragraf 9-9 første ledd er for øvrig noe omredigert.

I § 9-9 tredje ledd tas inn henvisning til hele kapittel 8, ikke bare til enkelte paragrafer.

2.5 Ikrafttreden. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. mai 1997.

Reglene legges til grunn for krav framsatt etter ikrafttredelse, selv om sykehusoppholdet var påbegynt før 1. mai 1997.

Merutgiftene for folketrygden ved en utvidelse av foreldres rett til omsorgspenger ved barns opphold på sykehus er sammen med forslaget i kapittel 3, beregnet til ca 20 mill kroner på årsbasis. Merutgiftene i 1997 vil utgjøre 14 mill kroner. Se pkt 3.4.

Forslaget vil ikke medføre merutgifter for arbeidsgiverne ut over eventuelle produksjonstap pga arbeidstakerens fravær fra arbeidsplassen. I enkelte tilfeller vil forslaget kunne føre til en viss innsparing for arbeidsgiverne fordi folketrygden alltid skal dekke omsorgspenger fom 8. kalenderdag.

Forslaget vil innebære en viss merbelastning på trygdekontorene.