4 Opplæringspenger ved deltagelse på foreldrekurs ved statlige kompetansesentra. Forslag til ny folketrygdlov § 9-10 andre ledd

4.1 Gjeldende rett

Foreldre med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn kan kreve opplæringspenger ved deltagelse på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon, dersom opplæringen er nødvendig for at foreldrene skal kunne ta seg av og behandle barnet. Det kan også ytes opplæringspenger når kurset holdes utenfor helseinstitusjonens lokaler, under forutsetning av at kurset eller opplæringen helt ut skjer i helseinstitusjonens regi.

Det samme gjelder ved deltagelse på foreldrekurs ved godkjente statlige kompetansesentra (tidligere spesialskoler og logopedsentra). Ordningen gjaldt opprinnelig bare foreldre med hørsels- og synshemmede barn, jf Ot prp nr 44 (1989-90). Fra 1. januar 1992 omfattes alle foreldrekurs ved godkjente statlige kompetansesentra, jf Ot prp nr 5 (1991-92). Dette følger av folketrygdloven § 3-23 nr 2 (forslag til ny lov § 9-10).

Det er ingen øvre aldersgrense for rett til ytelser etter denne paragrafen. Det kan ytes stønad selv om barnet er over 18 år, såfremt barnet bor hjemme og foreldrene har omsorgen for det.

Det må dokumenteres ved legeerklæring at opplæringen er nødvendig for at foreldrene skal kunne ta seg av og behandle barnet.

Etter gjeldende rett kan trygdekontoret kreve slik dokumentasjon, mens det i forslag til ny folketrygdlov er et absolutt vilkår. Dette begrunnes i kontrollhensyn.

Opplæringspenger kan ytes til begge foreldrene samtidig, fordi dette kan føre til en jevnere fordeling av den daglige omsorgen for barnet. Det kreves ikke som etter § 3-23 nr 1 (forslag til ny lov § 9-11) at det foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av at begge foreldrene deltar.

Retten til sykepenger etter folketrygdloven § 3-23 nr 1 og 2, gjelder til sammen i inntil 780 stønadsdager per barn (forslag til ny lov § 9-13).

Rettighetene ble i 1993 utvidet fra inntil 260 stønadsdager for det enkelte barn til dagens nivå på 780 dager, jf Ot prp nr 6 (1992-93).

Sykepenger til arbeidstaker etter § 3-23 ytes i de første 260 dagene med 100 prosent av inntektsgrunnlaget (opp til 6 G), mens kompensasjonen for den resterende tiden er 65 prosent. Selvstendig næringsdrivende og andre sykepengeberettigede har rett til sykepenger etter de samme reglene som gjelder ved egen sykdom. Se også pkt 2.1. Opplæringspenger ytes alltid av trygden

4.2 Departementets vurdering og forslag

Etter gjeldende lov § 3-23 nr 2 andre punktum er det bare foreldrekurs ved statlige kompetansesentra som omfattes av sykepengeordningen.

I Nord-Norge er det ikke bygget opp slike statlige kompetansesentra. I denne regionen har man kommunale og fylkeskommunale kompetansesentra som yter tilsvarende tjenester som de statlige kompetansesentrene i Sør-Norge. De aktuelle tjenestene blir i dag koordinert av Programmet for Nord-Norge, hvor staten er en sentral aktør.

Styret for Programmet for Nord-Norge ble oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i november 1992. I Innst S nr 160 (1990-91) heter det bl a:

«Med bakgrunn i de spesielle geografiske forhold i Nord-Norge, legger derfor St meld nr 54 opp til en noe annen løsningsmodell for de tre nordligste fylkene enn for resten av landet. Denne løsningsmodellen følges opp i St meld nr 35, og går ut på å etablere et spesial-pedagogisk nettverk med utgangspunkt i noen faglige tyngdepunkter i landsdelen. Disse tyngdepunktene skal ha basis i eksisterende fagmiljøer.»

En konsekvens av dagens begrensninger i lovteksten er at foreldre bosatt i de nordligste fylkene som deltar på kurs arrangert av kommunale og fylkeskommunale kompetansesentra, ikke får opplæringspenger. For at foreldrene skal få opplæringspenger ved deltagelse på slike kurs må fagmiljøene i landsdelen enten ta kontakt med et senter i Sør-Norge og få dem til å arrangere kurset, eller sende brukerne og de foresatte til Sør-Norge. Disse løsningene er kostnadskrevende for trygden.

Det har vist seg at det har vært benyttet forskjellige metoder for å omgå reglene. Langvarig syke og funksjonshemmede har bl a vært innlagt på sykehus, for at foreldrene derved skal oppfylle vilkårene for å motta opplæringspenger. Departementet anser dette som uheldig.

Departementet har ikke hatt til hensikt å forskjellsbehandle mennesker på grunnlag av hvilken landsdel de er bosatt i. Dette er etter departementets oppfatning en utilsiktet og uheldig virkning av ordlyden. Det foreslås derfor at ordlyden endres i ny folketrygdlov slik at sykepengetilfeller behandles likt uavhengig av hvor foreldrene er bosatt. Det forutsettes at de kompetansesentrene som skal omfattes på forhånd godkjennes av departementet. Det er fortrinnsvis kompetansesentra i Nord-Norge som foreslås omfattet av ordningen.

Det vises til lovutkastet § 9-10 andre ledd.

4.3 Lovteknisk utforming

Ordlyden i forslag til ny lov § 9-10 andre ledd endres, slik at statligkompetansesenter erstattes med offentlig kompetansesenter.

Arbeidsmiljøloven § 33A nr 6 endres i samsvar med lovendringen i folketrygdloven.

4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft samtidig med ny folketrygdlov 1. mai 1997. Lovendringen foreslås gitt med virkning for kurs som arrangeres etter ikrafttreden.

Opplysninger departementet har fått fra Programmet for Nord-Norge viser at det er få kompetansesentra som omfattes av lovendringen, fordi noen sentra i Nord-Norge omfattes av dagens regler. Forslaget vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning.

Lovendringen vil ikke medføre merarbeid for trygdeetaten.